SHoT er en landsdekkende spørreundersøkelse som søker innsikt i og kunnskap om hvordan studenter har det. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2021, viser at omtrent én av to studenter sliter med psykiske plager. Dette er en økning fra én av seks i 2010.
– Jeg synes det er trist og dumt, men jeg er ikke overrasket over å høre at det er såpass mange, sier student Frida Drotningsvik Fahlvik, som studerer 1.–7. trinn grunnskolelærer ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).
– Jeg tror det er mye på grunn av koronasituasjonen, og at studentene holder seg hjemme i stedet for å gå ut. Det fører gjerne til at de gjør mye mer arbeid for seg selv og blir mye alene.
– Virker som folk er lei
Fahlvik forteller at hun de siste to årene ikke har tilbragt særlig mye tid med andre studenter. I undersøkelsen svarer over halvparten av studentene at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med, føler seg utenfor eller føler seg isolert.
I tillegg er omfanget av selvskading og selvmordstanker blant studentene høy. Hele én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og like mange har hatt seriøse tanker om å ta sitt eget liv.
– Jeg tenker at tallene er altfor høye, men samtidig gir det mening, sier Morgan Selstø, profesjonsstudent i psykologi ved Universitetet i Bergen.
Han tror at både ensomhet, manglende forutsigbarhet og dårlig økonomi kan være grunner til at studenter sliter mer nå enn de har gjort tidligere.
– Har du selv merket noe til økningen av psykiske helseplager blant studenter?
– Nå er det jo litt det at vi ikke ser hverandre så mye, men hos de jeg har snakket med: Ja. Det virker som folk er generelt lei og føler seg litt nedstemt, svarer Selstø.
– Personlig har jeg slitt med det selv, og kjenner også mange som sliter, sier student Victoria Elisabeth Grønfur.
Hun tar en bachelor i havteknologi ved HVL. Grønfur tror problemer folk kan ha fra før, forsterkes når de sitter mye alene på hybelen og ikke får det sosiale avbrekket i hverdagen.
– Pandemien gir stor belastning og lite påfyll
– Så vidt jeg vet har det vært en jevn stigning av psykiske helseplager hos studenter fra de begynte med SHoT-undersøkelsen i 2010. Økningen fra 2018 til 2021 er veldig markant, sier psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologi, Tommy Sotkajærvi, ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Oslo.
Han mener resultatene understreker hvor avgjørende det er at studentene har tilgang på sosiale arenaer.
– Det er så viktig å tilrettelegge slik at studentene får tilgang til blant annet trening, kulturopplevelser og et fellesskap. Nå har vi fått se hva som skjer når mening, glede, sosialt fellesskap og frihet blir tatt bort, sier han og legger til:
– Vi er flokkdyr, og vi trenger det. Pandemien gir stor belastning og lite påfyll. Det er ikke en stor overraskelse at vi ser en økning i psykiske helseplager.
Han tror det er mange ting som hver for seg har en effekt på studentenes psykiske helse. Til sammen kan de forklare økningen.
– Konteksten vi lever livet i, påvirker hvordan vi har det. Manglende påfyll av glede og meningsfylte aktiviteter, sosial isolasjon og økt beredskap, er på mange måter den perfekte storm.
Med økt beredskap sikter han til uforutsigbarheten som oppstår når vi ikke vet hva vi kan forvente fra uke til uke. Vi får mye forskjellig informasjon, og får den ofte kort tid i forveien. Ulik informasjon blir også varslet i media før pressekonferansene, og gjør oss usikre på hva som kommer rundt neste sving.
– Det er akkurat som om gulvet under deg flytter seg hele tiden; det gir et konstant stress og tar vekk fokus fra andre ting.
Frykter langtidskonsekvensene
Sotkajærvi er også bekymret for de langvarige konsekvensene av det vi nå ser under pandemien.
– Studier har vist at psykiske symptomplager i den voksne befolkningen forverres ved smitterverntiltak. Jo mer invasive og jo lenger ut i pandemien, desto verre. De fleste får mildere symptomer når tiltakene lettes, men cirka 10 prosent blir ikke bedre når tiltakene letter. Det kan tyde på at 10 prosent av den voksne befolkningen er i ferd med å utvikle vedvarende plager. Hvis du ser det fra et klinisk perspektiv, gir det veldig mening, sier han og fortsetter:
– Hvis du har høye psykiske symptomplager kan det danne mønstre som har en tendens til å være selvforsterkende, selvopprettholdende og påvirker din daglige fungering. Det er i hovedsak dette som er essensen av hva vi definerer som psykisk lidelser.
Han mener vi står overfor et ganske stort problem på sikt.
– En stor andel mennesker vil trenge behandling. Det er både dyrt og tidkrevende, og det er heller ikke alltid det virker. Tilbakefallsraten er høy, sier Sotkajærvi og legger til:
– Det er mye snakk om «long Covid», men det å havne i en depressiv episode har også langtidseffekter. Man må i enkelte tilfeller jobbe for å forebygge tilbakefall resten av livet.
– De grunnleggende behovene må ivaretas
Sotkajærvi understreker at det som alltid vil være behov for tidlige intervensjoner.
– Det er mye mer å hente ved å forebygge enn ved å hjelpe folk når de først har havnet i ulykken.
Nå som vi etter hvert vil bevege oss tilbake til en normaltilstand, tror han det er viktig å tenke over hva vi kan lære av pandemien.
– Hvor viktig er de grunnleggende behovene som mening, nærhet til andre, en form for kontinuitet og glede i hverdagen? spør han og avslutter:
– Under denne ekstremsituasjonen fikk vi ikke mettet disse behovene, som vi nå ser konsekvensene av. Men folk hadde det vanskelig også før pandemien. Det kan være lurt å tenke over hvordan vi utformer samfunnet og livene våre, og hvordan vi samhandler med hverandre. Det handler om tilrettelegging av hvordan vi kan leve på en måte som er naturlig og sunt for menneskehjernen.
