Var det da du satt med ukens tredje mikrobølgemiddag foran deg og grunnet over ketchupens smak og næringsverdi?
Hva med da du klikket send klokken to om natten etter å ha blitt ferdig med et hasteoppdrag på jobben, bare for å innse at innsatsen din mest sannsynlig ikke kommer til å gjøre verden et lite hakk bedre engang?
Kanskje fikk en livsendrende tragedie deg til å forstå at du ikke har tenkt godt nok igjennom hva du egentlig ønsker deg av livet.
Eller kanskje du rett og slett våknet en morgen, stirret på deg selv i speilet på badet og lurte på om det er noe mer ved denne sprø og skjøre greia som vi kaller livet.
Ta det rolig – du er ikke alene. Mange store tenkere og filosofer har stått ansikt til ansikt med eksistensens meningsløshet og endt opp på den andre siden med en livsbejaende, revitalisert opplevelse av mening.
En lengsel etter at livet skal bety noe
Som mennesker lengter vi etter at livet vårt skal bety noe, være verdifullt og ha mening. Vi er «skrudd sammen slik at vi søker mening», som professor i psykologi Roy Baumeister sier det.
Mangel på mening er et tungt psykologisk savn som kan være forbundet med depresjon og til og med selvmord. Mening er viktig for at vi skal kjenne motivasjon, ha det godt og generelt sett leve et liv vi synes det er verdt å leve.
Flere studier har faktisk vist at de som har en sterk følelse av at livet har en hensikt, ofte lever lenger. Den kjente psykiateren og holocaust-overlevende Viktor Frankl opplevde dette selv da han satt i konsentrasjonsleir. Bare de som klarte å opprettholde en følelse av mening under de uutholdelige forholdene, hadde en mulighet til å overleve. Han likte å sitere Nietzsche: «Den som har et formål å leve for, kan tåle nesten hva som helst.»
De moderne vestlige verdiene er bygd på fragmenter av et eldre verdensbilde som ikke lenger gir mening
Problemet er at den vestlige kulturen ikke lenger klarer å gi et særlig tilfredsstillende svar på det uunngåelige «hvorfor-spørsmålet». Gjennom historien har de fleste sivilisasjoner besvart lengselen etter mening med å sørge for et stabilt kulturelt rammeverk som også omfatter svar på livets største spørsmål. Da forfedrene våre spurte: «Hvordan bør jeg leve livet mitt?» søkte de veiledning fra kulturen de levde i – samfunnets etablerte og velutprøvde skikker, tro og institusjoner.
Dagens kulturelle æra har imidlertid destabilisert det grunnlaget vi tidligere bygde på. Selv om moderne vitenskap i stor grad har forbedret de materielle livsvilkårene våre, har den svekket våre gammeldagse verdisystemer og forklaringer, og det uten å skape et nytt og solid grunnlag for menneskelige verdier og mening.
Som Alasdair MacIntyre, skotsk filosof og ekspert på moralhistorie, sier det, er de moderne vestlige verdiene bygd på fragmenter av et eldre verdensbilde som ikke lenger gir mening. Vestlige samfunn har arvet visse verdier, men har mistet kontakten med det store verdensbildet som kunne begrunne og berettige dem. Og påvirkningen fra dette stadig mer sekulære og individualistiske vestlige synet på verden vokser seg nå sterkere globalt.
Travelfellen gjør det vanskelig å finne ut hva du vil med livet
I et idealistisk, moderne verdenssyn er du fri til å finne din egen form for mening og skape din egen, unike vei, basert på verdier du velger selv. I stedet for å føle deg frigjort, vil du dessverre ofte bare føle deg tom. Du jobber hardere, smartere og mer effektivt enn de tidligere generasjonene, men du klarer likevel ikke å forklare hvorfor du presser så hardt på. Hva fører det trettende arbeidet ditt til?
Du har med vilje falt inn i den travelfellen som forfatteren Tim Kreiner beskriver så godt: «Travelhet fungerer som en slags eksistensiell forsikring, en form for skjerming mot tomhet; selvfølgelig kan ikke livet ditt være hverken latterlig eller trivielt eller meningsløst hvis du har det så travelt, er helt fullbooket. Det er behov for deg hver eneste time av dagen.» Du gjør det du kan for å opprettholde denne følelsen av travelhet og hast for å unngå kjedsomhet og trusselen ved å være alene med egne tanker.
Folk virker villige til å forfølge ethvert mål autoritetspersoner gir dem for å unngå å tenke på hva de egentlig vil gjøre med sitt eget liv. Det forklarer det merkelige fenomenet ved vår moderne eksistens som filosofen Iddo Landau kommenterte: «Mange bruker mer tankekraft på å vurdere hvilken restaurant eller film de skal velge en kveld enn det de gjør gjennom hele livet på å vurdere hva som kan gjøre livet deres mer meningsfylt.»
Ha klart for deg hvilken retning du ønsker å ta
For å leve et liv du har valgt selv, for å styre ditt eget skip, må du ha klart for deg hvilken retning du ønsker å ta. Da trenger du noen kjerneverdier som kan hjelpe deg å navigere gjennom livets utfordringer. For å gjøre det må du bruke litt tid på å vurdere og stille spørsmål ved livsvalgene dine og konfrontere eventuell eksistensiell tvil som kan lure under overflaten av din egen eksistens.
En lang og viktig rekke med tenkere – fra Lev Tolstoj og Thomas Carlyle til Simone de Beauvoir og fra Søren Kierkegaard til Alan W. Watts – har funnet at det bare er ved å innse at livet er absurd og omfavne livets ubetydelighet at du kan frigjøre deg og finne en mer stabil form for mening i livet.
Antakelig har du nok allerede rikelig med mening i livet, hvis du bare er åpen for å se og erkjenne det.
Grunnen til at meningen med livet ofte føles som en umulig og smertefull gåte, er at vi, som kultur, har fortsatt å bruke gamle modeller når vi tenker på spørsmål som ikke lenger gir mening. Ved å endre måten du tenker på, vil du se at svarene du søker, kan hentes i hverdagslivet ditt.