Vinneren ble denne:
Et par jegere fra New Jersey er ute i skogen når en av dem faller i bakken. Han ser ikke ut til å puste, og øynene hans ruller bakover inn i hodet. Den andre fyren fisker fram mobiltelefonen og ringer nødsentralen.
«Vennen min er død! Hva kan jeg gjøre?»
Operatøren sier i en beroligende tone:
«Bare slapp av, jeg er her for å hjelpe. Først, la oss forsikre oss om at han er død.»
Det blir stille, så høres et skudd. Jegerens stemme kommer tilbake i telefonen:
«Ok, og hva nå?»
Nå – er dette verdens morsomste vits? Tja, vil vel de fleste si. Den er litt morsom, men neppe verdens morsomste. Og slik går det noen ganger når vitenskap skal undersøke humor. Man har en tendens til å bomme. Eller rettere: Man har en tendens til å treffe litt på siden av blinken. Dette gjelder slett ikke alltid, men det er påfallende hvor mye vitenskapen strever når den skal forstå humor.
Ulikt syn på humorforskning
Det finnes ting som mange humorforskere er enige om, men som jeg vet er feil.
Jeg vet det er feil fordi jeg prøver å lage humor hver dag. Jeg vet at det er mange hensyn man må ta som komiker som forskerne har oversett.
Jeg prøver ikke her å avfeie all humorforskning. Mye er solid og interessant. Men mitt syn på humorforskning og filosofi om humor er altså svært preget av at jeg har erfaring som utøvende komiker.
Jeg skal gå gjennom noen teorier som forsøker å forklare hva humor egentlig er. Det er ingen av dem som direkte bommer, men jeg vil mene at flere av dem treffer litt på siden av blinken.
Kan humor defineres?
Mange ville begynt en akademisk gjennomgang av humor med en definisjon av humor. Det er et dårlig sted å begynne, mener jeg.
Som ung kunsthistoriestudent kastet jeg bort mange timer på å forsøke å definere kunst. Hva er kunst? Er det alt som stilles ut i gallerier og museer? Det kan være én definisjon av kunst, men så har du all den kunsten som lever på gatenivå, som ennå ikke er utstilt, som ikke kan stilles ut fordi den er stedsspesifikk eller performancekunst. Og hva er forresten et galleri? Man kan holde på et helt liv, noe mange også gjør, med å definere kunst.
Jeg pleier gjerne å si at humor er det som framkaller latter. Det er en ganske grei definisjon, men så er det jo mye humor som framkaller humring. Og av og til ler vi inni oss. Er det også en latter som kan brukes til å definere humor? Hva med kiling? Det framkaller latter, men det er vel ikke humor?
Humor er – som kunst – det vi kaller et åpent begrep. Åpne begreper er begreper om menneskeskapte fenomener, og disse lar seg vanskelig fange av definisjoner. Definisjonsforsøkene vil «vise seg enten å være for smale eller for brede» (Kjørup, 2004, s. 34). De vil enten utelate noe eller inkludere for mye.
Et tappert forsøk
Jeg kunne selvsagt skrevet noe sånt som dette: «I denne teksten refererer ‘humor’, for det første, til en kognitiv, ofte ubevisst opplevelse som involverer en indre redefinering av sosiokulturell virkelighet og resulterer i en munter sinnstilstand; for det andre, til eksterne sosiokulturelle faktorer som utløser denne kognitive opplevelsen; for det tredje, til en glede avledet fra den kognitive opplevelsen som er kategorisert som ‘humor’; og for det fjerde, til eksterne manifestasjoner av den kognitive opplevelsen og den resulterende gleden, uttrykt gjennom munter latter og smiling» (Mahadev, 1985, s. 14).
Jeg kunne skrevet noe sånt, men jeg tror ingen hadde blitt særlig mye klokere av å lese det. Og ikke hadde det vært særlig leseverdig, heller.
Denne definisjonen er for øvrig hentet fra den til tider drepende kjedelige boken Humor and Laughter av antropologen Mahadev L. Apte. Også han vedgår at det er svært vanskelig å gi en presis definisjon, før han altså gir seg i kast med dette tapre forsøket.
Humoren i definisjoner
Det er noe komisk ved selve forsøket på å definere humor. Som tegneserieskaper Saul Steinberg sier: «Å prøve å definere humor, er en av definisjonene av humor.»
Definisjoner er så lite morsomme, så humørløse, så langt fra humorens vesen, at de blir komiske når de blir brukt på humor. Definisjoner er alt det humor ikke er. De er antihumor. Når man leser en definisjon, som den til Apte, føles den intuitivt ikke riktig. Det er som om han snakker om noe helt annet.
Og dét er kanskje min største innvending mot å gi en endelig definisjon: Resultatet ville blitt villedende. Man kunne nesten like gjerne forsøkt å måle ordet humor med en linjal.
Humor stammer fra smerte
Mange definisjonsforsøk fokuserer på at humor er tankeprosesser som skaper latter og fornøyelse. Det er jo ikke direkte feil, men humor stammer opprinnelig fra smerte.
Å prøve å definere humor, er en av definisjonene av humor.
Men da ser vi jo bort fra at humor også kan skape andre følelser enn fornøyelse. Humor skaper ofte sinne, noe vi fikk et grusomt eksempel på med terroraksjonen mot satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015. Slik er humor grunnleggende fullt av motsetninger.
Kilder
Kjørup, S. (2004). Kunstens filosofi – En indføring i æstetik. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag.
Apte, M. L. (1985). Humor and Laughter – An Anthropological Approach. Ithica, NY: Cornell University Press.
