Over ni av ti profesjonsstudenter i psykologi oppgir å ha fått relevant jobb for utdanningen tre til seks måneder etter fullført studie.
To av tre masterstudenter bekrefter det samme, mens bare halvparten av bachelorstudentene har relevant jobb et halvt år etter endt utdanning.
Det viser tall fra Psykologiforbundets karriereundersøkelse 2020, som ble publisert i vår.
– Alle gradstyper får relevante stillinger
Dette er tredje gang karriereundersøkelsen gjennomføres. Forrige undersøkelse ble publisert i 2014.
Dataene fra årets undersøkelse ble samlet inn i 2018.
Tallene viser videre at 72 prosent av de med klinisk master – altså master i utlandet med mulighet for klinisk praksis i Norge – var i relevant jobb etter seks måneder, mens 89 prosent av de med en doktorgrad innenfor psykologi oppga det samme.
– Undersøkelsen viser at veldig mange av de med psykologigrad i Norge er fornøyd med sin utdanning, og er stolte over graden, sier Tim Brennen, professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo og en av forfatterne bak undersøkelsen, til Psykologisk.no.
– I tillegg til faglig tyngde, har mange tilegnet seg generiske ferdigheter, og alle gradstyper får tilfredsstillende, relevante stillinger, for det meste i offentlig sektor, legger Brennen til.
Færrest jobber på bachelorstudentene
Vanskeligst var det for de med bachelor som høyeste grad å få seg relevant jobb.
13 prosent svarte at de måtte vente mellom seks og tolv måneder før de fikk relevant jobb, mens 36 prosent oppga at de fremdeles ikke hadde relevant jobb på tidspunktet spørreundersøkelsen fant.
Riktignok sa 15 av de 40 respondentene uten relevant stilling at de ennå ikke hadde søkt på jobber.
– De med bachelorgrad som høyest fullført grad tar noe lengre tid før de får relevant jobb. Dette er kanskje ikke så overraskende, gitt at de er en kortere utdanning enn master og profesjonsstudiet. Likevel tyder dataene på at de med bachelor som aktivt søker jobb med høy sannsynlighet finner gode stillinger, sier Brennen.
Felles for alle gradene var at flertallet av de som deltok i undersøkelsen, jobbet i offentlig sektor. Riktignok var det en svak tendens til at de med master i høyere grad jobbet i privat sektor, sammenlignet med de andre psykologiutdanningene.
Klinisk master får raskest fast jobb
Totalt svarte 27 prosent av deltagerne at den første stillingen de fikk, var fast. Tallene var høyest for de med klinisk master; der oppga 34 prosent at de fikk en fast stilling som sin første jobb.
Tilsvarende fikk bare 19 prosent av de med doktorgrad en fast stilling som sin første jobb. I stedet svarte 38 prosent at de begynte i prosjektstillinger.
På tvers av gradene svarte omtrent fem av sju at de følte psykologiutdanningen hadde bidratt til jobbrelevant kompetanse.
De aller fleste opplyste at studiene hadde særlig gitt dem kompetanse i selvstendig jobbing, skriftlig formidlingsevne, problemløsning, analytisk tenkning og informasjonskompetanse.
Bare halvparten på profesjon spesialiserer seg klinisk
Deltagerne fikk også spørsmål om hvilken gren av psykologien de var spesialisert i. Her oppga profesjonsstudentene overraskende svar.
– Halvparten av respondenter som har gått profesjonsstudiet i Norge, svarer at deres faglig identitet ligger et annet sted enn i klinisk psykologi, forklarer Brennen.
Til sammenligning svarte 95 prosent av de med klinisk master i utlandet at deres psykologiske spesialisering var klinisk.
Blant de bachelorgradsutdannede, oppga 25 av 110 at de spesialiserte seg innenfor helsepsykologi, 24 oppga arbeids- og organisasjonspsykologi, 20 utviklingspsykologi, 17 sosialpsykologi, 15 kognitiv, 11 klinisk (Høgskolen i Innlandet og Bjørknes Høyskole), mens andre spesialiseringsgrader hadde enda lavere tall.
Arbeids- og organisasjonspsykologi dominerte derimot blant de masterutdannende. 99 av de 220 respondentene oppga dette som spesialisering. Sosialpsykologi hadde 34, biologisk- og nevropsykologi hadde 34, kognitiv 29, helsepsykologi 25, utviklingspsykologi 23, og kultur- og samfunnspsykologi 22.
Et mindretall av de masterutdannede oppga atferdsanalyse, miljøpsykologi, pedagogisk psykologi, og personlighetspsykologi.
Klinisk master mest stolt over utdanningen
Til sammen er profesjonsstudentene mest fornøyd med utdanningen sin. Hele 70 prosent oppgir at de er svært fornøyde, mens bare seks prosent sa de var misfornøyde.
Til sammenligning svarte 44 prosent av bachelorstudentene at de var svært fornøyde, og ti prosent misfornøyde, mens 53 prosent av masterstudentene var svært fornøyde og seks prosent misfornøyde.
51 prosent av doktorgradsstudentene var òg svært fornøyde, og ingen av dem oppga å være misfornøyde.
På den andre siden er det de med klinisk master som er mest stolte av å fortelle andre at de har en psykologiutdanning.
Hele 88 prosent av deltagerne med denne graden svarte dette, mens 80 prosent av bachelorstudentene, 85 prosent av masterstudentene, 87 prosent av profesjonsstudentene og 84 prosent av doktorgradsstudentene svarte det samme.
Riktignok svarte 13 prosent av profesjonsstudentene at de ikke var stolte over å fortelle andre om psykologiutdanningen sin. Totalt var 7 prosent av psykologistudentene ikke stolte av å fortelle andre at de er utdannet i psykologi.
Usikkert arbeidsmarked grunnet koronapandemien
Brennen har en klar oppfordring til nye psykologistudenter som er usikre på hvordan jobbmulighetene blir etter endt utdanning.
– I løpet av graden din skal du ha tilegnet deg store mengder fagstoff, pluss kunnskap og ferdigheter knyttet til forskningsmetoder. Disse kan bli viktig i arbeidslivet, men kanskje minst like viktig er de øvrige ferdighetene som du nå har, som går på evnene til å samarbeide med andre, til å jobbe selvstendig, til å formidle, til å løse problemer og til å søke informasjon.
Han legger til at dette er ferdigheter Psykologiforbundet vet at alle de forskjellige psykologigradene fokuserer på, og dyrker frem i kandidatene.
Tallene var undersøkelsen ble hentet inn mot slutten av 2018.
Det er noe usikkert hvordan resultatene av en tilsvarende undersøkelse ville vært, dersom den ble gjennomført nå.
– Ingen helt vet hvordan covid vil slå ut i jobbmarkedet på sikt, sier Tim Brennen.
– Psykologiforbundet ønsker å bidra til å holde fokus på jobb og karriere for alle med psykologigrad, i samarbeid med lærerstedene, avslutter han.