• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Nye bøker

Dette er våre tolv sentrale følelser – og hva de kan lære oss

– Følelsene våre representerer et budskap. De sender oss signaler om oss selv, og hvem vi er i relasjon til andre, sier psykolog og universitets­lektor Tone Normann-Eide. Hun er for tiden aktuell med boken «Følelser – Kjennetegn, funksjon og vrangsider».

FØLELSER: Redsel, misunnelse og kjærligheten er noen av de til sammen tolv følelsene som psykolog og universitetslektor Tone Normann-Eide beskriver i sin nye bok, «Følelser – Kjennetegn, funksjon og vrangsider». Foto: Vidar Nordli-Mathisen, Unsplash.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 11.07.20  |  Publisert: 11.07.20

Følelser – Kjennetegn, funksjon og vrangsider
Tone Normann-Eide
Cappelen Damm Akademisk, 2020

 

Hvordan vi skal definere hva som kjennetegner en følelse, og hvor mange vi har, har lenge vært et omdiskutert tema i psykologien.

Paul Ekman sine seks universale følelser regnes som en av de mest kjente inndelingene, mens andre emosjonsforskere inkluderer mer sosialt og kulturelt betingede følelser i sine oversikter.

Psykologspesialist ved Oslo universitetssykehus og universitetslektor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Tone Normann-Eide, har på sin side valgt å ta med tolv forskjellige, sentrale følelser i sin nye bok, blant annet basert på Jon Monsens affektbevissthetsmodell og Carol Izards emosjonsteori.

– Følelsene våre representerer et budskap og en funksjon. De sender oss signaler både om oss selv, om andre, og om hvem vi er i relasjon til andre, sier Normann-Eide til Psykologisk.no.

Nå er hun aktuell med boken Følelser – Kjennetegn, funksjon og vrangsider.

Der tar hun opp hver enkelt av de tolv følelsene, som alle kan ha ulike grader av intensitet og uttrykksformer, men som også er viktige drivkrefter bak våre handlinger.

1. Kjærlighet

Den første følelsen i Normann-Eide sin inndeling, er kjærlighet – også beskrevet som ømhet, nærhet eller hengivenhet. Den bidrar til at vi kan kjenne medfølelse og empati med andre, og at vi bryr oss om våre medmennesker.

– Det er en følelse som springer ut fra våre tidlige tilknytningsrelasjoner, og senere utvides til å kunne utvikle seg i nye, gjensidige relasjoner, sier Normann-Eide.

Kjærlighet kan ofte oppleves som en litt svulstig følelse, gjerne med en varm fornemmelse som brer seg utover brystet.

– Det er en følelse som gjør at vi knytter emosjonelle bånd til hverandre, og det er en viktig drivkraft for hvordan vi kontakter og etablerer varige forhold til andre, sier hun, og legger til:

– Når vi føler kjærlighet, har vi ofte en opplevelse av tilknytning og tilhørighet. Å ha tilgang på denne følelsen motvirker også ensomhet og isolasjon.

2. Interesse

Interesse er en følelse som gjør oss engasjerte, nysgjerrige på omgivelsene, og som tenner en form for lidenskap i oss.

Normann-Eide sier denne følelsen er vesentlig for at vi lærer oss å oppsøke og utforske verden rundt oss, allerede som barn.

– Interesse er avgjørende for læring, og er en følelse som driver oss fremover i verden. Den motvirker også tiltaksløshet og apati, og gjør oss til stede og konsentrerte i det vi holder på med.

Når vi er særlig interessert i noe, kan vi ofte få en boblende eller energisk fornemmelse. Interessen hjelper oss også med å samle tankene rundt en spesifikk oppgave.

– Sammen med kjærlighet er interesse også en følelse som fører oss tettere på andre, fordi den gjør oss nysgjerrige på andre mennesker, og at vi selv er mer åpne for nye opplevelser.

3. Glede

På lik linje med kjærlighet, oppleves glede som en svært positiv følelse vi ofte etterstreber, og som vi ofte ønsker å dele med andre.

Samtidig er det en følelse som kommer i to nyanser, forklarer Normann-Eide.

– På den ene siden kan glede være tilfredshet og velbehag, og at man finner en slags indre ro. På den andre siden kan vi føle oss euforiske og ekstatiske, å ha problemer med å sitte stille – den tllstanden vi kan komme i når vi vinner i lotto.

Glede er, sammen med kjærlighet og interesse, en kontaktsøkende følelse som inviterer til positiv samhandling. De tre følelsene er de tre positive følelsene i Normann-Eide sin inndeling – altså, de er følelser vi liker når vi kjenner dem, og vi ønsker gjerne å føle dem ofte.

– Glede motiverer oss også til å gjøre det vi liker. Mens interesse hjelper oss å oppsøke positive aktiviteter, hjelper glede oss med å vedlikeholde dem, sier Normann-Eide.

4. Redsel

Normann-Eide understreker at redsel er en helt avgjørende følelse for vår egen overlevelse, blant annet som en sentral del av såkalte fight-or-flight-responser.

– Redsel er en fysiologisk sterk følelse, og kan strekke seg mellom alt fra en underliggende nervøsitet til full panikk.

Typiske kroppslige tegn på redsel er økt puls, svette, og at man blir mer anspent, årvåken, eller skvetten.

– Det varierer hva man er redd for, men redsel som en følelse motiverer oss til å komme oss unna det som truer oss, og søke trygghet. Det kan også være et signal til omverdenen om at vi trenger beskyttelse fra andre, som når barn blir skremt av noe, og oppsøker foreldrene, sier Normann-Eide.

5. Sinne

Mens redsel ofte gir oss en opplevelse av å være et offer eller bytte, mobiliserer sinne motstandskraft og styrke.

– I sosiale relasjoner handler sinne om selvhevdelse, og å sette grenser og si nei, men det kan også være snakk om å mobilisere krefter til å konkurrere og vinne over en rival, sier Normann-Eide.

– Sinne signaliserer makt og dominans, og å kunne sette seg i respekt både i egne og andres øyne, legger hun til.

6. Tristhet

Tristhet er en smertefull fornemmelse, og følges gjerne av et trykk i brystet eller halsen. Ofte får man også lyst til å gråte.

– Tristhet er primært tilknyttet sorg og tap. Ofte hjelper den oss med å erkjenne at tapet er et faktum, og den hjelper oss å komme videre.

Normann-Eide sier at aksepten for sorguttrykk gjerne er kulturelt betinget, og at det er en følelse særlig gutter blir lært til å ikke vise i en del kulturer.

– Det signaliserer jo at man er sårbar, og noen føler nok at de taper ansikt når de gråter. Samtidig er det adaptivt å vise at man er trist, fordi det vekker empati hos andre, og bidrar til at vi kan få den lindrende trøsten som vi trenger.

7. Skyld

Skyldfølelse er også en vond følelse de fleste av oss helst vil unngå. Den oppstår når vi erkjenner at vi har brutt en regel, gjort et overtramp, eller såret eller skuffet noen.

– Det er en følelse det er litt vanskelig å definere rent kroppslig, men ofte oppleves det som en form for uro eller rastløshet, gjerne også med en smerte i brystet. Sånn sett kan den ligne litt på tristhet, sier Normann-Eide.

Hun understreker at skyldfølelse motiverer oss til å reparere noe som kanskje er ødelagt i en relasjon, for eksempel ved å si unnskyld.

– Sånn sett er skyld en sentral følelse i nære relasjoner, som det er viktig å være i kontakt med og gi uttrykk for, i passe doser.

8. Skam

Innen klinisk psykologi, er skam en mye omtalt følelse. På samme måte som skyldfølelse, opplever de fleste skam som noe dypt ubehagelig, og noe de helst vil unngå.

– I en mild grad får den oss til å rødme, gjør oss sjenerte, og motiverer oss til å trekke oss unna andre, sier Normann-Eide, og legger til:

– Men for mye skam kan være ekstremt lammende, overveldende, og i verste fall medføre selvmordstanker.

Skam oppstår når vi vurderer oss selv negativt, samtidig som den har en vesentlig, sosialt regulerende rolle.

– At vi kan føle skam, viser til viktigheten av å tilhøre et fellesskap, og å være elskbar som menneske. Vi velger å oppføre oss i henhold til det som er akseptabelt innen vår kultur, for å unngå skamopplevelser eller risikere å bli utstøtt fra vår sosiale gruppe.

9. Avsky

Avsky er en følelse vi kanskje ikke alltid er like bevisst at vi har, men samtidig er det kanskje en av de mest kroppslige følelsene, og muligens en av de første vi utvikler, påpeker Normann-Eide.

– Avsky hjelper oss å sortere hva vi tåler og ikke tåler. Det er en følelse som får oss til å unngå ting som kan være skadelig eller giftig for oss, som råtten mat eller søppel.

Avsky er altså en reaksjon mot ting vi anser som skittent og ekkelt, og vi opplever den gjerne som en slags kvalme eller uvelhet.

– Vi kan reagere med avsky på mennesker også, på alt fra at noen lukter vondt, til at noen har begått noe moralsk forkastelig, som et seksuelt overgrep, sier Normann-Eide.

10. Forakt

I motsetning til avsky, er forakt en følelse vi ofte ikke kjenner spesielt kroppslig, men som allikevel kan være veldig sterk i mellommenneskelige relasjoner.

– Forakt handler om at man vil heve seg over et annet menneske, og se ned på dem. Det kan være en form for selvbeskyttelse, ved at man indikerer for andre at man ikke liker dem, eller at man er bedre enn dem, sier Normann-Eide.

Hun legger til at det er en følelse som markerer distanser mellom folk, og den kan være vond å bli utsatt for. Sammen med avsky og sinne, utgjør forakt det såkalte fiendtlighetstriangelet av følelser.

– Noen ganger kan forakt mot en annen person være en demonstrasjon på at de har oppført seg på en måte som strider mot fellesskapet. Men jeg tror det er en følelse mange skammer seg over at de kjenner på, og mange vil nok sjeldent eller aldri innrømme at de føler det, sier Normann-Eide, og legger til:

– Samtidig kan det være noe tilfredsstillende ved å føle forakt.

11. Sjalusi

Sjalusi er en kompleks følelse, og Normann-Eide sier at andre har argumentert for at det egentlig er en sammensetning av mange følelser.

– Sjalusi oppstår når man er redd for å miste noen man har en tilknytningsrelasjon til, særlig om det kommer en trussel utenfra.

Følelsen kan både være snikende og gradvis, eller plutselig og voldsom, og den vekker impulser i oss til å beskytte og ivareta våre egne territorier.

– Det kan både fremstå som en sinnerespons, eller som en slags desperasjon eller angst, sier Normann-Eide, og fortsetter:

– Sjalusi kan også få folk til å gjøre mye dumt, og samtidig er det en følelse det er vanskelig for mange å identifisere og erkjenne, fordi det er en åpenbar sårbar følelse, som viser at vi er redde for å minste noen vi er knyttet til.

Å være tydelig på at vi kjenner på sjalusi kan være hensiktsmessig for å vise en partner at han eller hun er viktige for oss, forklarer Normann-Eide. Men hun påpeker at gir uttrykk for sjalusi gjennom å gå til angrep på personen som har vekket sjalusien, noe som kan ende i konflikt og avstand istedenfor nærhet.

12. Misunnelse

Den siste følelsen i Normann-Eide sin inndeling, nemlig misunnelse, ligner på mange måter på sjalusi. Men det er allikevel en vesentlig forskjell.

– Mens sjalusi er kjennetegnet av at vi er redde for å miste noe vi har, handler misunnelse om å ønske oss noe som andre har, forklarer hun.

Det er ikke en følelse vi kjenner veldig kroppslig, men den oppstår gjerne som et slags begjær eller en lengsel mot noe som ikke tilhører oss.

– Det kan være alt fra at man ønsker seg andres status, penger eller skjønnhet til at man vil ha partneren deres. I utgangspunktet kan man begjære nesten hva som helst.

Normann-Eide understreker at det finnes både sunne og usunne varianter av misunnelse, og at følelsen i seg selv kan være sterkt motiverende.

– Sunn misunnelse handler om at man ser noe en annen person har, og at man selv blir motivert og inspirert til å skaffe det samme, uten at det går utover noen andre. Usunn misunnelse, derimot, handler om at man ikke unner andre mennesker det de har, og at man ønsker å ta det fra dem.

Følelser orienterer oss om verdenen

Normann-Eide forklarer at alle følelsene våre i utgangspunktet har en adaptiv funksjon når de er erkjent og uttrykkes på en sosialt tilpasset måte.

– Å være bevisst vårt eget følelsesliv kan hjelpe oss med å orientere oss i verden, ta sunne og gode valg, og å få våre egne behov dekket og dermed leve autentiske liv.

Hun håper den nye boken hennes vil fungere som en innføring og et oppslagsverk for de som har en klinisk interesse av følelser og hva de gjør med oss.

Samtidig understreker hun at det er en aktuell bok for alle som ønsker å lære mer om ens eget og andres følelsesliv.

– Jeg håper jeg klarer å gi alle følelsene våre, også de smertefulle, en skikkelig anbefaling. Vi er utstyrt med et rikt følelsesregister som er ment å skulle hjelpe oss til å overleve både rent fysiologisk, mentalt og relasjonelt, og uten følelsene våre kan vi ende opp med å bli likegyldige og retningsløse, sier hun, og avslutter:

– Følelsene våre er det som gir kraft, farger og nyanser i tilværelsen, det som gir våre liv mening. Samtidig er det viktig at vi har med oss hodet, eller fornuften, at vi evner å reflektere over det vi føler. Det er ikke noe poeng at vi blindt skal la oss styre av følelsene våre for enhver pris.

Redaksjonen anbefaler

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025