Paul Ekman sine seks universale følelser regnes som en av de mest kjente inndelingene, mens andre emosjonsforskere inkluderer mer sosialt og kulturelt betingede følelser i sine oversikter.
Psykologspesialist ved Oslo universitetssykehus og universitetslektor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Tone Normann-Eide, har på sin side valgt å ta med tolv forskjellige, sentrale følelser i sin nye bok, blant annet basert på Jon Monsens affektbevissthetsmodell og Carol Izards emosjonsteori.
– Følelsene våre representerer et budskap og en funksjon. De sender oss signaler både om oss selv, om andre, og om hvem vi er i relasjon til andre, sier Normann-Eide til Psykologisk.no.
Nå er hun aktuell med boken Følelser – Kjennetegn, funksjon og vrangsider.
Der tar hun opp hver enkelt av de tolv følelsene, som alle kan ha ulike grader av intensitet og uttrykksformer, men som også er viktige drivkrefter bak våre handlinger.
1. Kjærlighet
Den første følelsen i Normann-Eide sin inndeling, er kjærlighet – også beskrevet som ømhet, nærhet eller hengivenhet. Den bidrar til at vi kan kjenne medfølelse og empati med andre, og at vi bryr oss om våre medmennesker.
– Det er en følelse som springer ut fra våre tidlige tilknytningsrelasjoner, og senere utvides til å kunne utvikle seg i nye, gjensidige relasjoner, sier Normann-Eide.
Kjærlighet kan ofte oppleves som en litt svulstig følelse, gjerne med en varm fornemmelse som brer seg utover brystet.
– Det er en følelse som gjør at vi knytter emosjonelle bånd til hverandre, og det er en viktig drivkraft for hvordan vi kontakter og etablerer varige forhold til andre, sier hun, og legger til:
– Når vi føler kjærlighet, har vi ofte en opplevelse av tilknytning og tilhørighet. Å ha tilgang på denne følelsen motvirker også ensomhet og isolasjon.
2. Interesse
Interesse er en følelse som gjør oss engasjerte, nysgjerrige på omgivelsene, og som tenner en form for lidenskap i oss.
Normann-Eide sier denne følelsen er vesentlig for at vi lærer oss å oppsøke og utforske verden rundt oss, allerede som barn.
– Interesse er avgjørende for læring, og er en følelse som driver oss fremover i verden. Den motvirker også tiltaksløshet og apati, og gjør oss til stede og konsentrerte i det vi holder på med.
Når vi er særlig interessert i noe, kan vi ofte få en boblende eller energisk fornemmelse. Interessen hjelper oss også med å samle tankene rundt en spesifikk oppgave.
– Sammen med kjærlighet er interesse også en følelse som fører oss tettere på andre, fordi den gjør oss nysgjerrige på andre mennesker, og at vi selv er mer åpne for nye opplevelser.
3. Glede
På lik linje med kjærlighet, oppleves glede som en svært positiv følelse vi ofte etterstreber, og som vi ofte ønsker å dele med andre.
Samtidig er det en følelse som kommer i to nyanser, forklarer Normann-Eide.
– På den ene siden kan glede være tilfredshet og velbehag, og at man finner en slags indre ro. På den andre siden kan vi føle oss euforiske og ekstatiske, å ha problemer med å sitte stille – den tllstanden vi kan komme i når vi vinner i lotto.
Glede er, sammen med kjærlighet og interesse, en kontaktsøkende følelse som inviterer til positiv samhandling. De tre følelsene er de tre positive følelsene i Normann-Eide sin inndeling – altså, de er følelser vi liker når vi kjenner dem, og vi ønsker gjerne å føle dem ofte.
– Glede motiverer oss også til å gjøre det vi liker. Mens interesse hjelper oss å oppsøke positive aktiviteter, hjelper glede oss med å vedlikeholde dem, sier Normann-Eide.
4. Redsel
Normann-Eide understreker at redsel er en helt avgjørende følelse for vår egen overlevelse, blant annet som en sentral del av såkalte fight-or-flight-responser.
– Redsel er en fysiologisk sterk følelse, og kan strekke seg mellom alt fra en underliggende nervøsitet til full panikk.
Typiske kroppslige tegn på redsel er økt puls, svette, og at man blir mer anspent, årvåken, eller skvetten.
– Det varierer hva man er redd for, men redsel som en følelse motiverer oss til å komme oss unna det som truer oss, og søke trygghet. Det kan også være et signal til omverdenen om at vi trenger beskyttelse fra andre, som når barn blir skremt av noe, og oppsøker foreldrene, sier Normann-Eide.
5. Sinne
Mens redsel ofte gir oss en opplevelse av å være et offer eller bytte, mobiliserer sinne motstandskraft og styrke.
– I sosiale relasjoner handler sinne om selvhevdelse, og å sette grenser og si nei, men det kan også være snakk om å mobilisere krefter til å konkurrere og vinne over en rival, sier Normann-Eide.
– Sinne signaliserer makt og dominans, og å kunne sette seg i respekt både i egne og andres øyne, legger hun til.
6. Tristhet
Tristhet er en smertefull fornemmelse, og følges gjerne av et trykk i brystet eller halsen. Ofte får man også lyst til å gråte.
– Tristhet er primært tilknyttet sorg og tap. Ofte hjelper den oss med å erkjenne at tapet er et faktum, og den hjelper oss å komme videre.
Normann-Eide sier at aksepten for sorguttrykk gjerne er kulturelt betinget, og at det er en følelse særlig gutter blir lært til å ikke vise i en del kulturer.
– Det signaliserer jo at man er sårbar, og noen føler nok at de taper ansikt når de gråter. Samtidig er det adaptivt å vise at man er trist, fordi det vekker empati hos andre, og bidrar til at vi kan få den lindrende trøsten som vi trenger.
7. Skyld
Skyldfølelse er også en vond følelse de fleste av oss helst vil unngå. Den oppstår når vi erkjenner at vi har brutt en regel, gjort et overtramp, eller såret eller skuffet noen.
– Det er en følelse det er litt vanskelig å definere rent kroppslig, men ofte oppleves det som en form for uro eller rastløshet, gjerne også med en smerte i brystet. Sånn sett kan den ligne litt på tristhet, sier Normann-Eide.
Hun understreker at skyldfølelse motiverer oss til å reparere noe som kanskje er ødelagt i en relasjon, for eksempel ved å si unnskyld.
– Sånn sett er skyld en sentral følelse i nære relasjoner, som det er viktig å være i kontakt med og gi uttrykk for, i passe doser.
8. Skam
Innen klinisk psykologi, er skam en mye omtalt følelse. På samme måte som skyldfølelse, opplever de fleste skam som noe dypt ubehagelig, og noe de helst vil unngå.
– I en mild grad får den oss til å rødme, gjør oss sjenerte, og motiverer oss til å trekke oss unna andre, sier Normann-Eide, og legger til:
– Men for mye skam kan være ekstremt lammende, overveldende, og i verste fall medføre selvmordstanker.
Skam oppstår når vi vurderer oss selv negativt, samtidig som den har en vesentlig, sosialt regulerende rolle.
– At vi kan føle skam, viser til viktigheten av å tilhøre et fellesskap, og å være elskbar som menneske. Vi velger å oppføre oss i henhold til det som er akseptabelt innen vår kultur, for å unngå skamopplevelser eller risikere å bli utstøtt fra vår sosiale gruppe.
9. Avsky
Avsky er en følelse vi kanskje ikke alltid er like bevisst at vi har, men samtidig er det kanskje en av de mest kroppslige følelsene, og muligens en av de første vi utvikler, påpeker Normann-Eide.
– Avsky hjelper oss å sortere hva vi tåler og ikke tåler. Det er en følelse som får oss til å unngå ting som kan være skadelig eller giftig for oss, som råtten mat eller søppel.
Avsky er altså en reaksjon mot ting vi anser som skittent og ekkelt, og vi opplever den gjerne som en slags kvalme eller uvelhet.
– Vi kan reagere med avsky på mennesker også, på alt fra at noen lukter vondt, til at noen har begått noe moralsk forkastelig, som et seksuelt overgrep, sier Normann-Eide.
10. Forakt
I motsetning til avsky, er forakt en følelse vi ofte ikke kjenner spesielt kroppslig, men som allikevel kan være veldig sterk i mellommenneskelige relasjoner.
– Forakt handler om at man vil heve seg over et annet menneske, og se ned på dem. Det kan være en form for selvbeskyttelse, ved at man indikerer for andre at man ikke liker dem, eller at man er bedre enn dem, sier Normann-Eide.
Hun legger til at det er en følelse som markerer distanser mellom folk, og den kan være vond å bli utsatt for. Sammen med avsky og sinne, utgjør forakt det såkalte fiendtlighetstriangelet av følelser.
– Noen ganger kan forakt mot en annen person være en demonstrasjon på at de har oppført seg på en måte som strider mot fellesskapet. Men jeg tror det er en følelse mange skammer seg over at de kjenner på, og mange vil nok sjeldent eller aldri innrømme at de føler det, sier Normann-Eide, og legger til:
– Samtidig kan det være noe tilfredsstillende ved å føle forakt.
11. Sjalusi
Sjalusi er en kompleks følelse, og Normann-Eide sier at andre har argumentert for at det egentlig er en sammensetning av mange følelser.
– Sjalusi oppstår når man er redd for å miste noen man har en tilknytningsrelasjon til, særlig om det kommer en trussel utenfra.
Følelsen kan både være snikende og gradvis, eller plutselig og voldsom, og den vekker impulser i oss til å beskytte og ivareta våre egne territorier.
– Det kan både fremstå som en sinnerespons, eller som en slags desperasjon eller angst, sier Normann-Eide, og fortsetter:
– Sjalusi kan også få folk til å gjøre mye dumt, og samtidig er det en følelse det er vanskelig for mange å identifisere og erkjenne, fordi det er en åpenbar sårbar følelse, som viser at vi er redde for å minste noen vi er knyttet til.
Å være tydelig på at vi kjenner på sjalusi kan være hensiktsmessig for å vise en partner at han eller hun er viktige for oss, forklarer Normann-Eide. Men hun påpeker at gir uttrykk for sjalusi gjennom å gå til angrep på personen som har vekket sjalusien, noe som kan ende i konflikt og avstand istedenfor nærhet.
12. Misunnelse
Den siste følelsen i Normann-Eide sin inndeling, nemlig misunnelse, ligner på mange måter på sjalusi. Men det er allikevel en vesentlig forskjell.
– Mens sjalusi er kjennetegnet av at vi er redde for å miste noe vi har, handler misunnelse om å ønske oss noe som andre har, forklarer hun.
Det er ikke en følelse vi kjenner veldig kroppslig, men den oppstår gjerne som et slags begjær eller en lengsel mot noe som ikke tilhører oss.
– Det kan være alt fra at man ønsker seg andres status, penger eller skjønnhet til at man vil ha partneren deres. I utgangspunktet kan man begjære nesten hva som helst.
Normann-Eide understreker at det finnes både sunne og usunne varianter av misunnelse, og at følelsen i seg selv kan være sterkt motiverende.
– Sunn misunnelse handler om at man ser noe en annen person har, og at man selv blir motivert og inspirert til å skaffe det samme, uten at det går utover noen andre. Usunn misunnelse, derimot, handler om at man ikke unner andre mennesker det de har, og at man ønsker å ta det fra dem.
Følelser orienterer oss om verdenen
Normann-Eide forklarer at alle følelsene våre i utgangspunktet har en adaptiv funksjon når de er erkjent og uttrykkes på en sosialt tilpasset måte.
– Å være bevisst vårt eget følelsesliv kan hjelpe oss med å orientere oss i verden, ta sunne og gode valg, og å få våre egne behov dekket og dermed leve autentiske liv.
Hun håper den nye boken hennes vil fungere som en innføring og et oppslagsverk for de som har en klinisk interesse av følelser og hva de gjør med oss.
Samtidig understreker hun at det er en aktuell bok for alle som ønsker å lære mer om ens eget og andres følelsesliv.
– Jeg håper jeg klarer å gi alle følelsene våre, også de smertefulle, en skikkelig anbefaling. Vi er utstyrt med et rikt følelsesregister som er ment å skulle hjelpe oss til å overleve både rent fysiologisk, mentalt og relasjonelt, og uten følelsene våre kan vi ende opp med å bli likegyldige og retningsløse, sier hun, og avslutter:
– Følelsene våre er det som gir kraft, farger og nyanser i tilværelsen, det som gir våre liv mening. Samtidig er det viktig at vi har med oss hodet, eller fornuften, at vi evner å reflektere over det vi føler. Det er ikke noe poeng at vi blindt skal la oss styre av følelsene våre for enhver pris.
