Julen er for mange en tid for tradisjoner. Akkurat som da vi vokste opp, skal treet inn i stua, stjernen skal i toppen og pakkene skal under.
Samtidig går flere nordmenn til kirker og menigheter i desember-måneden, forteller professor Lars Johan Danbolt ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn i Oslo.
– Mye foregår i kirka i julen. Det er mye konserter, og for mange artister er dette en viktig tid på året, sier han, og utdyper:
– Det er et slags pakketilbud med religion, underholdning, feelgood, og viktige temaer som artistene tar tak i.
Men hva er det egentlig med julen som gjør at flere tar til seg religiøse tradisjoner? Og hva gjør disse tradisjonene egentlig med oss?
Å ønske andre godt
– Det er viktig å se på det store spekteret av religiøs adferd. Mange tradisjoner og ritualer foregår også utenfor kirka, og er knyttet til matlaging, forberedelser, pynting og gaver.
Hvert tiende år kartlegger den internasjonale undersøkelsesorganisasjonen International Social Survey Programme (ISSP) nordmenns religionsholdninger. Sist kartlegging ble gjennomført i 2018.
Over tid har det vært en synkende oppslutning om religiøse dogmer. Et mindretall av nordmenn er stabilt religiøse, men et flertall forholder seg til religion og religiøse ritualer.
Mange kopler også julens budskap sammen med det de selv gjør, uten at det er så synlig, utdyper Danbolt. For noen kan dette være så enkelt som å ønske naboen god jul, eller invitere venner og familie på julemiddag.
Andre strekker seg muligens enda lenger. I disse tider ligger flere annonser på markedsplasser som finn.no, hvor folk åpner hjemmene sine og inviterer ensomme til å feire jul med dem.
– Mye ligger i ønsket om å gjøre godt mot hverandre, noe som for mange klinger sammen med verdiene som uttrykkes i fortellingen om det lille, nyfødte barnet som er omgitt av alminnelige mennesker og høytidelige budskap om fred og glede, sier Danbolt.
Fra barnet i krybben til juleshopping
En bærende juletradisjon er julegaver, i dag kanskje forbundet med forbrukersamfunnet og salg på Black Friday.
Samtidig kan gavegivning knyttes helt tilbake til en romersk vinterhøytid. I kristen sammenheng forbindes skikken gjerne med juleevangeliet, der de tre vise menn ga gaver til den nyfødte Jesus.
– Hvis man går til julens kjerneinnhold, er det en vakker fortelling om noen som skal bli foreldre. Det handler om barn og utestengelse, før de finner et lite krypinn.
Danbolt forteller at dette har en unik kapasitet til fortolkning av hva det vil si å være menneske, med krenkelse, redsel og usikkerhet, parallelt med håp og en sterk anerkjennelse av å være menneske.
– Mange har blitt foreldre, kjenner noen som har det, og alle er vi barna til noen selv. Historien om den første julen er en viktig, kulturell fortelling, og lett å bruke som tolkningsreferanse for eget liv.
Han legger til at fortellingen om juleevangeliet, med Maria som fødte Jesus i en krybbe i Betlehem, har en sterk tilknytning til de juletradisjonene vi har i dag, og spiller for mange også en vesentlig rolle i vår egen forståelse av oss.
Tidsperspektivet
For en del er nok julen først og fremst den gangen i året man går i kirka. Danbolt tror dette kan være en spesiell opplevelse for mange.
– Mang føler nok på julen som en kollektiv erfaring, og dette kan forsterkes når man er sammen med mange andre, særlig hvis man havner i en tettpakket julegudstjeneste.
Men høytidstradisjonene kan også ha andre, mer nostalgiske effekter.
– Det er noe stabilt og meningsbærende i juletradisjonene, som kan ta oss med tilbake til vår egen barndom.
For kanskje er ikke det juletreet du pynter i disse dager så annerledes fra juletreet som sto i stua i barndomshjemmet.
– Julen kan gjøre oss både tilbakeskuende og framoverskuende. I et samfunn der det er mye fokus på å skape seg selv og framføre eget liv, kan julen gi oss et større tidsperspektiv enn ellers i den vanlige hverdagen.
Forventningene preger virkeligheten
ISSP-kartleggingen av nordmenns religionsholdninger viser også at den nordiske trosmåten ofte er knyttet til bestemte hendelser i livet.
– Flere bruker religion bare når noe skjer i livet. Det er gjort lite studier spesifikt på julegudstjenester, men studier på minnegudstjenester viser at mange kan få en forsterket opplevelse av et «vi».
Danbolt har blant annet forsket på folks opplevelser av minnegudstjenester etter større ulykker, og han forteller at slike ritualer kan erfares som svært forskjellige hos den enkelte.
– Mye av opplevelsene er knyttet til forventninger man har på forhånd. Noen kan oppleve andre ting enn det som skjedde, fordi de har en bestemt forventing av hva som skulle skje, sier Danbolt.
Vi har behov for kollektive ritualer
Han viser til et eksempel, hvor en person fortalte at det sterkeste ved minnegudstjenesten var da de leste opp navnet til hennes omkomne ektefelle. Denne personen fortalte om dette som en svært forløsende opplevelse.
Men, forklarer Danbolt, under den nevnte minnegudstjenesten fant det ikke sted noen opplesning av navn på de omkomne.
– På lignende vis er det også mulig å tenke at folk opplever julegudstjenester forskjellig. For mange vil julen være en tid hvor folk bærer med seg stress, bekymringer, kriser og vanskelige relasjoner. Så oppstår et samspill mellom hva folk bærer med seg, og det som skjer i rommet.
Slik sett er ritualisering en måte å skape mening på, ved hjelp av symboler og tradisjoner. Det skjer i et fellesskap med andre, og i et samspill mellom det kollektive ritualet og den enkeltes behov, forutsetninger og forventninger, mener Danbolt.
Han peker på at mange trolig finner en ro i ritualene knyttet til julen.
– Fellesskapet er der, det er vakker musikk som rører sterkt, og det åpner for mange rom i livet. Det skjer nok mye på de individuelle planene i julen, selv om det på det utvendige planet kanskje er ganske likt, avslutter Lars Johan Danbolt.