Astrid Dahlgren, som er forsker og seksjonsleder ved RBUP Øst og Sør– Regionsenter for barn og unges psykiske helse, har ledet arbeidet med den nye håndboken, som skal fungere som et oppslagsverk over oppsummert forskning på alle former på behandlinger og tiltak rettet mot barn og unges psykiske helse. Håndboken er utviklet av Helseregion Øst og Sør, på oppdrag fra Helsedirektoratet.
– Tanken vår er å gjøre forskningsbasert informasjon lett tilgjengelig. Dette er en utfyllende ressurs som fagmiljøene kan bruke i tillegg til eksisterende retningslinjer, sier Dahlgren til Psykologisk.no.
Håndboken gjelder for alle som jobber med barn og unge, men også for pårørende. Boken konsentrerer seg om de som allerede har vansker, men sier også litt om hva som kjennetegner tilstandene.
– Det gjør at foresatte og unge selv kan gå inn å lese om hva som kjennetegner ulike tilstander. Hvis en har fått diagnosen ADHD, kan vedkomne gå inn å finne ut av hva det innebærer, forklarer Dahlgren.
Kan unngå sløsing av forskningsressurser
Håndboken synliggjør også det som er forsket på og hva som mangler av forskning.
– Dette er praktisk for forskere og de som jobber i klinikk. Hvis en skal søke om forskningsmidler, er det nødvendig å kjenne til hva som er gjort av forskning før en setter i gang med egne studier, sier Dahlgren.
Tidligere forskning må alltid sjekkes fordi pasienter ikke skal utsettes for unødvendige belastninger under et forskningsprosjekt hvis det allerede foreligger gode og effektive behandlingsformer, og for å unngå sløsing av forskningsressurser.
Ønsker en annen type forskning
Dahlgren håper at boken kan synliggjøre områder som det er forsket for lite på.
– For eksempel blir det ofte forsket på symptomskalaer, som ulike mål på angst. Men for en ungdom er det kanskje viktigere at man ser nærmere på andre ting. Mange lurer heller på hva som skal til for å tørre å gå ut av hjemmet, gå på skolen og lignende, sier Dahlgren.
Hun forteller at de nå skal invitere til et prioriteringsverksted for å se på hva man ønsker at det skal forskes på videre.
Vil vite mer om uønskede konsekvenser
– Det mangler mye forskning på angst og depresjon. Vi vet også nesten ingenting om uønskede hendelser ved en rekke behandlingstilbud.
Dahlgren forteller blant annet at forskning viser en uønsket følge i en type behandling for selvskading.
– Vi så en mulig forverring blant de som gikk i gruppeterapi fremfor individuell terapi, sier Dahlgren. – Men selv om dette var målt, var forskningen mangelfull og vi kan ikke være sikre på denne sammenhengen.
På de ulike behandlingsformene kan det være uønskede følger man ikke har tenkt på.
– Det er ikke lov å lage en studie på medisiner, uten å ta med bivirkninger. Hvorfor har vi ikke de kravene på andre tiltak? Hvorfor tenker vi at behandling bare fører til gode ting? Kanskje er det ikke noen, men det vet vi ikke før vi har målt det, sier Dahlgren.
Håndboken gir ikke egne anbefalinger, men sier noe om hva vi vet at virker på nåværende tidspunkt.
– Fagfolk blir overrasket
– Det finnes mange myter, så en del klinikere som har slått opp i håndboken, er blitt overrasket. På noen områder er det lite forskning, og mange av behandlingstilbudene vi har til barn og unge er basert på forskning med voksne, sier Dahlgren.
Det er ikke sikkert at behandlingene fungerer på samme måte på barn som på voksne. Det er ikke alltid tydelig i nasjonale retningslinjer om anbefalinger er basert på voksne eller barneforskning.
Den nye håndboken skal fungere som et levende oppslagsverk og blir derfor oppdatert minst én gang i året. Forebygging blir også en del av boken og kommer i løpet av året.