Siden 2016 har norske myndigheter nektet psykologkandidater fra det ungarske ELTE-universitetet autorisasjonsrett i Norge.
Det førte til at kandidatene fra universitetet i april 2018 samlet inn penger til et søksmål mot Staten. I juni 2018 leverte 200 studenter gruppesøksmål mot Staten, og saken er nå satt til å begynne 14. oktober 2019, og vil vare i fem dager.
– Jeg synes måten regjeringen har behandlet hele prosessen på, har vært et mørkt kapittel, sier Per Andreas Bjørgan, studentenes advokat.
– Helt fra starten av har begrunnelsen for fratagelsen av autorisasjon vært dårlig begrunnet, og kommunikasjonen er kritikkverdig. Det er en skandale.
Håper på erstatningskrav
Bjørgan forteller at de med rettssaken ønsker å få fastlagt at Staten har lagt til grunn en uriktig tolkning av EØS-reglene, at ELTE-kandidatene har rett til faglig anerkjennelse for utdanningen sin, og at det aldri var rett å nekte kandidatene å jobbe som psykologer.
– Vi ønsker også å legge til rette for at den enkelte kan kreve erstatning for sitt økonomiske tap knyttet til forsinkelsen med å komme i gang med yrkeskarrieren, sier Bjørgan.
Dersom de ikke skulle få medhold, understreker han at det vil bli naturlig å anke.
– Det blir også interessant å se hvordan det europeiske overvåkningsorganet ESA vil reagere dersom domstolene legger til grunn en annen tolkning av EØS-reglene enn det ESA har gjort.
ESA (EFTA Surveillance Authority) er et organ med hovedkontor i Brussel og har som oppgave å følge opp klagesaker knyttet til EØS-avtalen.
Organet har tidligere gitt studentene fullt medhold i saken.
– ESA er ikke underlagt norske domstoler og har ved tidligere anledning gått til sak mot Norge på grunnlag av en avgjørelse av Høyesterett.
– De har hatt full tillit til mangeårig praksis
Bjørgan forteller at praksisendringen i 2016, som førte til at ELTE-studentene ikke kunne få autorisasjon til å jobbe klinisk i Norge, kom uten forvarsel og snudde fremtiden til studentene på hodet.
Det er noe av bakgrunnen for søksmålet.
– Dette gjelder unge mennesker som har gjort akkurat det unge mennesker oppfordres til å gjøre, nemlig å skaffe seg ny kompetanse og nye impulser, sier Bjørgan, og forsetter:
– Og det har de gjort med full tillit til en mangeårig praksis hvor psykologistudenter i Ungarn har fått de nødvendige godkjennelsene i Norge etterpå, uten at det har vært noe problem.
Helsedirektoratet understrekte at praksisendringen skyldtes oppdatert informasjon om at utdanningen i Ungarn ikke gir rett til autorisasjon.
– Vi vurderer den utdanningen de har fått i Ungarn opp mot den norske, og da er det et betydelig avvik, uttalte avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet, Anne Farseth, til NRK den gangen.
Tidligere var det vanlig at kandidatene fra universitetene fikk avslag på autorisasjon i Norge, men rett til å jobbe på lisenstid i et eller to år, for så å bli autoriserte.
– Vi syntes begrunnelsen var rar, ettersom de tidligere har lagt vekt på kompetansen studentene får fra studiet, ikke tittelen, sier Bjørgan.
ELTE-kandidatene mente dette var i strid med EØS-avtalen, som innebærer at Norge er forpliktet til å anerkjenne kompetanse opparbeidet i andre EØS-land. Dermed klagde de inn saken ESA, som åpnet en traktatsbruddsak mot Norge parallelt med studentenes søksmål.
ESA, et organ i Brussel, skal håndheve EØS-avtalen.
Misfornøyde
Bjørgan forteller at etter press fra både ESA, Stortinget og media fremmet omsider helsedirektoratet et kompenserende tiltak.
Studentene som var ferdig med mastergraden, eller kommet et godt stykke på vei, fikk tilbud om et 2,5 års program som skulle løfte kompetansen nok til autorisasjon.
Senere skar helseminister Bent Høie gjennom, og bestemte at programmet ikke skulle være lenger enn tolv måneder, forklarer Bjørgan.
– Det var et lysglimt i saken, påpeker han.
Riktignok gjaldt ikke programmet alle ELTE-studentene, og mange var i tillegg misfornøyd med kompensasjonen.
– For det første har hele prosessen gjort mange betydelig forsinket i yrkesløpet sitt. Her snakker vi blant annet om unge voksne som har etablert seg, fått seg jobb, kanskje kjøpt hus og stiftet familie, for så å få beskjed om at utdanningen deres ikke er verdt noe allikevel.
Enkelte, som hadde fått lisens og så fradratt den som en følge av praksisordningen, kunne ikke lenger beholde jobbene sine.
Mange studenter opplevde også at Staten satte et B-stempel på utdannelsen de har tatt.
– De har mange grunner til å være utilfredsstilt, for de har gjennomført utdanning på masternivå på et av Europas eldste universiteter, og de mener de er like kvalifiserte som norske profesjonsstudenter.
Unik sak
Bjørgan forklarer at når enkeltpersoner saksøker Staten, fører det ofte til stor mobilisering fra myndighetenes side, og det kan være svært utmattende for den som saksøker.
Allikevel understreker han at ELTE-studentene er i en spesiell situasjon.
– De er flere som går sammen om søksmålet, så det letter både den personlige og kostnadsmessige belastningen. Samtidig har studentene EØS-regelverket i ryggen. Dermed er det ikke snakk om skjønn, og domstolen må gå fullt og helt inn i saken.
Videre påpeker Bjørgan at studentene også har fått medhold av ESA, som også styrker søksmålet.
Han legger til at dette er en relativt unik sak, i og med at praksisendringen gjelder såpass mange studenter. Allikevel har det vært lignende saker tidligere, knyttet til andre yrker.
– Blant annet har det vært saker om autorisasjonen av sykepleiere med utdanning fra Australia. Så har vi sett saker om tannlegestudenter i Danmark, som følger samme utdanningsløp som i Norge, men allikevel ble nektet autorisasjon, sier Per Anders Bjørgan, og avslutter:
– Kanskje det er på tide at vi gjør en ny vurdering av vår nasjonale policy på å akseptere yrkeskompetanse fra utlandet.