• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Arbeidsliv

Hva bør man si om en kollega blir syk?

– Det er selvfølgelig viktig å være støttende for en kollega som har blitt sykmeldt, men ikke spør og grav etter detaljer om sykdommen, sier psykologi-professor Silje Endresen Reme.

SYKDOM: – Det er gjerne de mindre synlige sykdommene, som psykiske helseplager eller kronisk smerter, folk synes det er vanskelig å snakke om, sier Silje Endresen Reme, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 16.11.18

Det er mange som har vært i den situasjonen: En nær kollega forteller på telefon at de har blitt sykmeldt på ubestemt tid.

Eller kanskje de hvisker at de har fått en alvorlig sykdom under lunsjen.

Og som enhver god kollega, ønsker man å svare på en god måte, men det er ikke alltid like lett å vite hvordan.

– Mange som kommer tilbake fra en sykmelding, opplever en slags informasjonsplikt, så vi prøver å fortelle dem at de trenger ikke å si alt, eller alt til alle, sier Silje Endresen Reme, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Ikke grav etter detaljer

Blant Remes fagområder er sykefravær, arbeidsrehabilitering og kroniske smerter. Hun sier at noe av det viktigste man kan gjøre som kollega, er å vise at man er støttende dersom noen på jobb blir syke.

– Samtidig er det en del ting man ikke bør gjøre, som å spørre og grave etter detaljer om sykdommen, sier Reme.

Hun sier noen alvorlige sykdommer, som kreft, kan trigge reaksjoner hos andre som er stressende for den syke.

– Man kan for eksempel få høre at «jeg kjente noen som også hadde den typen kreft, og de døde».

Reme sier videre at mange tror at om man blir frisk fra en slik sykdom, er alt bra etterpå.

– Men for mange er det mye som er vanskelig på innsiden selv etter man er frisk, og det samme gjelder mer diffuse sykdommer som psykiske lidelser.

De som blir sykmeldte på grunnlag av kroniske smerter, får gjerne også reaksjoner som «det må da finnes en behandling for det?» eller «er du frisk igjen nå?», noe som kan være slitsomt for den syke.

– Mye av terapien de får, handler om å lære å leve med smertene, og mange jobber hardt for å gjøre det beste ut av situasjonen. Slike kommentarer vil hele tiden trekke dem tilbake, sier Reme.

Hold kontakt

Krister Halck, arbeids- og organisasjonspsykolog i konsulentselskapet Moment, sier det er forskjell på en god reaksjon fra en leder og en medkollega.

HOLD KONTAKT: – Mange setter pris på tekstmeldinger eller en blomster­bukett når de er sykmeldt fra jobb, sier organisasjons­psykolog Krister Halck.

Ledere har en spesiell rolle, og reaksjonene deres bør være todelt.

– På den ene siden er det viktig å følge opp og stille spørsmål som «er det noe jeg kan hjelpe til med?» Og på den andre siden bør man vise normal omsorg og omtanke, og at man håper det går bra med den syke, sier han.

Det oppleves ofte positivt om nære kollegaer tar kontakt hvis noen på jobb blir sykmeldt. Det settes som regel stor pris på, mener Halck.

– Mange sier at det blir fort stille når man er sykmeldt, så de setter pris på tekstmeldinger som «vi gleder oss til du er tilbake,» eller en blomsterbukett, fortsetter han.

Reme understreker også viktigheten av nær oppfølging.

– Det er generelt viktig å holde kontakt, for jo lenger man er borte, desto mindre blir sannsynligheten for at man kommer tilbake. Mange sykmeldte er redde for om det fremdeles finnes noen jobb til dem når de kommer tilbake, eller om de er ønsket på jobb i det hele tatt.

Empati eller sympati?

Reme sier det er to vanlige måter å reagere på når man hører at en medkollega er syk: med empati, eller med sympati.

– Empati er en validerende respons, det handler om at man setter seg inn i hvordan den andre har det, og vise at man forstår at dette er vanskelig.

Sympati er, ifølge Reme, å gå et steg videre, men at dette kan være problematisk.

– En sympatisk respons kan være å si ting som «ta den tiden du trenger» eller «ikke press deg selv», som er godt ment, men som ofte er pasifiserende og kan føre til vedlikehold av funksjonstap.

Halck sier at dersom du er usikker på hva kollegaen ønsker, er det best å spørre. Og det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite, påpeker han.

– Det er helt lov å høre om de vil at du skal være på, eller la dem være i fred. Men hvis de sier at de ikke vil snakke om sykdommen, la vær å spørre og grave.

Forskjell på sykdommene

Både Reme og Halck understreker at forskjellige sykdommer vekker forskjellige reaksjoner hos andre.

De fleste har lite problemer med å forholde seg til sykdommer og skader som brukne bein eller hjerteinfarkt. Det er gjerne de mindre synlige sykdommene, som psykiske helseplager eller kronisk smerter, folk synes det er mer krevende å snakke om.

Og det er også disse sykdommene som utgjør den største andelen sykefravær i Norge, ifølge Reme.

– Det er tøft for mange av disse pasientene å komme tilbake på jobb, fordi de ikke vet hva de skal si om sykdommen, sier hun.

Halck anbefaler at de som har vært sykmeldt, uansett årsak, har to historier om sykemeldingen i bakhodet når de begynner på jobb igjen.

– Man bør ha en light-versjon man kan dele med de man ikke kjenner så godt, og en mer utvidet versjon for de man har en tettere relasjon til, avslutter han.

Redaksjonen anbefaler

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Betennelser i hjernen kan drive frem tvangslidelser

  • Nyheter, Pluss

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Brus og energidrikker kobles til angst hos tenåringer

  • Nyheter, Pluss

Utenfor sirkelen: Når terapi ikke møter menn

  • Ytringer

– Som helsepersonell har vi et ansvar for å avdekke når folk står i kriser – også økonomiske

  • Nyheter, Pluss

Noen barn sliter mer med matte enn andre. Nå har forskere et svar på hvorfor

  • Nyheter, Pluss

– Å gaslighte seg selv er å begrave følelser levende

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med barndomstraumer utvikler depresjon. Genene dine avslører om du er i fare, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Psykisk vold er konstruert nettopp for å være usynlig

  • Nyheter, Pluss

Fem uker med «hjernetrening» kan beskytte mot demens i 20 år

  • Nyheter, Pluss

Det finnes mange måter å behandle traumer på. En fellesnevner er at traumeminnene må frem i lyset

  • Nyheter, Pluss

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026