Har jeg undervurdert utbyttet av psykologistudiet? Ikke bare erfarne fagfolk, men også ferske psykologistudenter møter den populære forestillingen om at de kan (eller tror de kan) lese andres tanker. Egentlig er det på tide at jeg tester ut ferdighetene mine som tankeleser. Om få strakser vil jeg derfor be deg om å forestille deg noe. Så skal jeg prøve å lese hva du har i tankene. Jeg vil at du skal se for deg et verktøy og gi det en farge. Lukk øynene i ti sekunder og forestill deg at du bruker redskapet i all sin fargeprakt.
Husk at jeg skrev disse linjene for en stund tilbake. Det er krevende å forutsi akkurat når du leser disse linjene og hvordan fremtiden ser ut inni hodet ditt. Men gjett om jeg fanger studentenes oppmerksomhet når jeg prøver meg på dette glansnummeret under forelesning.
Så si meg: tenkte du på en rød hammer? Forestilte du deg noe helt annet, tilhører du faktisk et mindretall. Enkelte lukter lunten og griper etter en annen assosiasjon enn den første de får. De tenker seg om. Og vet du hva? De jukser.
Hukommelse
La oss gjøre det litt vanskeligere. Tenk på et tall mellom 2 og 10. Gang dette tallet med 9 (joda, det får du til). Legg sammen de to sifrene i svaret. Er du sikker på at du har regnet riktig så langt? I så fall, trekk fra 5. Det nye tallet skal du kople til en bokstav i samme posisjon i alfabetet (1 = A, 2 = B, osv.). Hold tanken – du skal straks assosiere videre.
For å løse første halvdel av oppgaven har du brukt både langtidshukommelsen og arbeidshukommelsen din. Langtidshukommelsen gir deg forhåpentligvis tilgang til alfabetet og noen av matteferdighetene du lærte på skolen, noe som gir meg anledning til å overbringe en hyggelig nyhet: Langtidshukommelsen antas å ha tilnærmet ubegrenset kapasitet! Men som du sikkert har erfart, er ikke informasjonen der alltid like lett tilgjengelig. Den har det også med å fordufte om den ikke gjenoppfriskes regelmessig. Vil du beholde kunnskapene dine, bruk dem.
Arbeidshukommelsen gjør det mulig å lagre og bearbeide informasjon til bruk her og nå. Arbeidshukommelsen har liten plass og enda kortere lagringstid, og den varierer fra person til person. Om du allerede har glemt svaret på øvelsen over, kan det tyde på at kapasiteten på arbeidshukommelsen din er oversteget. Forhåpentligvis er du fortsatt med på leken. Nå skal du nemlig tenke på et land som begynner på akkurat denne bokstaven. Tenk deretter på et dyr som begynner på første vokal i navnet på landet. Nå er du snart i mål! Men først: Forestill deg et annet dyr som begynner på tredje bokstav i navnet på det første dyret – og sett det første dyret på ryggen til det siste.
Trekk pusten og gratuler deg selv med vel utført mentalt arbeid, en levende fantasi og en kraftfull forestillingsevne. Nå er tiden kommet for å fingranske følgende ordliste: racket, ball, bane, serve, strek, double, volley, nett, single, Wimbledon, dommer, poeng, sett, sidebytte, finale. Nei, du trenger ikke pugge de femten ordene, det holder at du leser over dem én gang. Flott, nå er jeg klar til å lese tankene dine.
Tilgjengelighet
Husker du fortsatt de to dyrene og landet? Tja, jeg vet ikke om det er så mange apekatter som sitter på ryggen til elefanter i Danmark, eller hva tror du?
Før jeg byr på den antatte forklaringen på hva som nettopp fant sted, avslutter vi med en siste hukommelsestest: Hvilke av følgende ord sto i lista du nettopp leste: bane, sett, tre, krokodille, lampe, tennis, bil, flaske, dommer, restaurant, poeng, datamaskin, hage, pipe, nett? Sett gjerne en sirkel rundt hvert ord du gjenkjenner.
Så tilbake til den antatte forklaringen på de mystiske tankeleserferdighetene til personer som har studert psykologi. Tankene våre – ikke minst de første vi får – farges sterkt av hva som er lettest tilgjengelig i hukommelsen. Og hva som er lettest tilgjengelig, avhenger av mentale skjemaer. Mentale skjemaer er innøvde forståelsesrammer som hjelper oss å forstå stabile sammenhenger i verden (som at våren følger vinteren og at uka har sju dager). Mentale skjemaer er i stor grad kulturelt overført og like fra person til person. Deler vi nok kategorier og referansepunkter, får vi felles glede av å lese samme tekst. Ikke nok med at skjemaene våre gjør verden lettere å forutsi og forstå, de gjør oss også mer forutsigbare som personer – i alle fall til vi får tenkt oss om.
Hvis du for litt siden ikke tenkte på en apekatt på ryggen til en elefant, regnet du enten feil (for svaret blir alltid 4), eller så fortjener du en fjær i hatten for å få mer originale assosiasjoner enn folk flest.
Den første assosiasjonen
En tredje, og kanskje mindre spennende, forklaring på et mindre forutsigbart svar, er at du nektet å gå i fella og bestemte deg for å forkaste de første assosiasjonene dine, kanskje fordi du har mottatt lignende oppgaver på kjede-e-post og syntes det var rart at en e-post kunne lese tankene dine. Men som sagt: Da jukser du altså. Når selv en masseutsendt e-post greier å lese tanker, kan de vel ikke sies å ha vært utpreget originale. Det kan det jo være greit å huske på (om du klarer!) neste gang du vil dra den første spøken du kommer på til noen som har studert psykologi.
Forresten: Hvis du markerte at du har lest ordet tennis i den første lista, har du ikke bare forutsigbare tankemønstre, men også minst ett falskt minne. Og hva har spontane assosiasjoner med falske minner å gjøre? Det skal jeg si deg: Hukommelsen er knallgod til å lagre generell mening: Vi husker essensen av hva som har skjedd. Ulempen er at vi ikke husker nøyaktig – ikke i perfekt detalj – hva som skjedde. Det vi erindrer, påvirkes av det vi kan fra før. De mentale skjemaene legger alltid noen føringer. Dermed kan jeg manipulere minnene dine. (Noe lærer man da i løpet av et psykologistudium.)
Kanskje burde vi oftere forkaste den første assosiasjonen vi får.
Moralen? Kanskje burde vi oftere være bevisst på å forkaste den første assosiasjonen vi får. Hva er det andre verktøyet du tenker på, og hvilke andre land enn Danmark begynner på bokstaven D?
Og når vi først er i gang: Hvem skal du være sammen med i helga? Hva skal dere gjøre, og hva serverer du til middag?