Paret bestemte seg for å slutte med prevensjon for en tid siden, men er fortsatt ikke blitt gravide. Hver måned når menstruasjonen kommer, er det et håp som brister. Nedtur igjen. Så begynner forventningene på nytt. Menstruasjonsdagene registreres i appen, dagene telles til ny eggløsning, de magiske dagene da sædcellene skal møte egget.
Det blir ikke hyttetur med gutta eller langhelg med jentegjengen, appen forteller at eggløsningen blir denne helgen. Det er ikke like lett å ha samleie på kommando – det blir fort noe mekanisk for begge. Det var ikke slik de hadde tenkt og forestilt seg at det skulle bli. Det er vanskelig å være sammen med venner som har barn eller som venter barn. Lengselen etter selv å bli gravide, er så stor.
En konstant usikkerhet
Etter ett års tid blir de bekymret for at det er noe galt. Ofte ser vi at det er kvinnen som har bestilt time for fertilitetsrådgiving. Det har ikke vært lett å få ham med til en time på en fertilitetsklinikk. Det haster vel ikke så veldig? Dette er vel noe de bør klare selv? De hadde ikke sett for seg at dette ville være nødvendig. Nå er fertilitetsklinikken blitt en del av håpet deres.
Det er mange andre følelser enn de som er knyttet til selve behandlingene som opptar kvinnen, mannen eller paret. Barn som er blitt til ved hjelp av fertilitetsbehandling som assistert befruktning, kan også ha spørsmål. Økende åpenhet om hvor mange som opplever infertilitet, om årsaker til infertilitet og ikke minst om infertilitetsbehandling med assistert befruktning, har ført til en vanliggjøring av det som par tidligere ofte ikke snakket med noen om. Mange snakket ikke om dette i hjemmet heller.
De følelsesmessige sidene av infertilitet er mer i fokus i dag enn det var for få år siden. Infertilitet kan oppleves som en livskrise. Det er vist at det å være ufrivillig barnløs kan være like belastende som å få en alvorlig sykdom. For par som går gjennom belastningene de opplever med behandlingene og en konstant usikkerhet rundt om de kommer til å lykkes eller ikke, kan det i tillegg være krevende å holde på parforholdet. Likevel får ikke de ufrivillig barnløse noe organisert støtteapparat rundt seg, slik de med en alvorlig sykdom får.
Kvinnen, mannen eller paret kan ha ulike behov for hvem de ønsker å snakke med, om det er partner, en venn eller en terapeut. Tidligere var det vanskelig å finne en samtaleterapeut som også kunne noe om assistert befruktning. En som faktisk visste hva pasientene opplevde på kroppen og ikke minst forsto hvordan det var å stå midt i livskrise og bivirkninger fra hormoner uten at noen rundt en skulle vite. Dette er heldigvis bedre i dag. Vi er på rett vei, men ennå ikke i mål.
Under utredningen
Flere par jeg har møtt er redde for at tidligere avgjørelser og hendelser forklarer hvorfor de ikke oppnår graviditet nå. Jeg har møtt menn som har gruet seg i flere måneder for å ta med en sædprøve til analyse på sædlaboratoriet. De er redde for å få «dommen». De er redde for at det er deres «skyld» at de ikke får barn. Hva med klamydiainfeksjonen de hadde i ungdommen, som de ikke har fortalt partneren om? Kanskje den er årsaken til at de ikke lykkes? Fastlegen skrev ut rekvisisjon til analyse av sædprøve for flere uker siden. Det er bare så vanskelig å få bestilt den timen. Han håper så inderlig at prøven er bra nok.
Å få beskjed om at sædkvaliteten er redusert, har ofte en betydning for hvordan menn ser på seg selv og på sin maskulinitet. Mange føler seg helt alene om å ha lav sædkvalitet. Siden menn sjeldnere deler sine bekymringer om dette med andre menn, kan de ofte tro at dette gjelder bare dem. Jeg har møtt menn som har fortalt om infertilitetsproblemene til kamerater, og på den måten har de hjulpet andre med sin åpenhet. Det var flere av gutta i gjengen som hadde opplevd det samme, men som ikke hadde fortalt om dette til noen.
Følelsene og tankene etter en selvvalgt abort kan være vanskelige å komme over. Selv om gynekologen forteller at aborten ikke har betydning for senere fruktbarhet, vil det for mange føles som en sorg med selvbebreidelser.
Og akkurat som for mannen hender det ofte at kvinnen ber om at opplysninger i journalen om klamydiainfeksjonen med en tidligere partner ikke tas opp og snakkes om. Tenk om kjæresten går fra meg hvis han får vite det? Og hva om egglederne er tette på grunn av infeksjonen, hvordan skal jeg kunne forklare det?
Hvis det ikke sees sædceller eller kvinnen ikke har egg lenger og donasjon er tema: Hva skal vi gjøre? Kommer vi til å bli like glade i et barn som ikke er genetisk helt som oss? Dette er vanlige tanker vi hører ofte.
Før og under behandlingen
God og realistisk informasjon er viktig før behandlingen starter. Det kvinnen eller paret ofte ønsker, er et bekreftende svar: Ja, behandlingen vi foreslår for dere, vil føre til graviditet. Det er likevel ikke mulig å gi noen garanti. Selv om vi vet at de fleste som starter med fertilitetsbehandling lykkes, er det likevel noen som forblir barnløse.
Noen lykkes etter én behandling, og noen må prøve mange ganger. Kvinner og par jeg har møtt, forteller ofte at det hadde vært bra om vi kunne ha sagt på forhånd at de kanskje må gjennom åtte eller ti behandlinger for å lykkes. Eller at de kan være i behandling i fire–fem år før barnet kommer. Usikkerheten rundt om kvinnen eller paret virkelig kommer til å lykkes med å bli foreldre, er vanskelig.
Mange forteller at i denne tiden er fertilitetsbehandlingene altoppslukende. De forbruker energi og krefter både fysisk og psykisk, og det meste settes «på vent» i denne tiden. Behandlingen kan ta stor plass i hverdagen. Det er mye som skal huskes på, blant annet sprøytene som skal settes på et bestemt tidspunkt, uansett hvor en er akkurat da. Det kan være mellom talene i et bryllup eller på et tilfeldig offentlig toalett.
Undersøkelsene og behandlingene er krevende for mange, med både oppturer og nedturer. Det er som en berg-og-dal-bane: Virker hormonene? Blir det eggposer, og inneholder posene egg? Er det nok egg, og bra egg? Og om sædprøven: Er det svømmere? Telefonen fra laboratoriet dagen etter egghøstingen: Ble eggene befruktet? Deler embryoene seg slik at det blir noe å sette inn? Blir det noen embryo til frysing? Blir jeg gravid, men uten å oppleve å spontanabortere denne gangen? Og alt dette skjer mens hormonsprøyter skal settes til faste tider, hormoner som påvirker både psyken og kroppen.
På jobben skal ingen merke noe, man må komme seg av gårde til ultralydkontroll, avtaler må flyttes på, ingen skal se at vi holder på med prøverørsforsøk, for det blir så mange spørsmål etterpå om hvordan det gikk, og så sårt å forklare at det ikke gikk bra denne gangen heller. For de som har lang reisevei til klinikken, er det vanskelig å planlegge noe mens behandlingen pågår.
Mange føler på at behandlingen er samlebåndspreget. Likevel er det viktig å spørre når det er noe en lurer på eller er bekymret for.
Vi er alle forskjellige og har ulike behov. Det er ikke lett å vite hvilke spørsmål den enkelte sitter med, eller hvordan de har det inni seg. Støtte og omsorg rundt de forskjellige fasene av behandlingene oppleves som en trygghet. De som kjenner noen andre som er eller har vært til samme behandling, synes det er en god hjelp å snakke med dem underveis.
Gjennom behandlingene kan virkninger og bivirkninger av medisinene gjøre at kvinnen føler seg oppblåst og utilpass. Mange føler et behov for å trekke seg litt tilbake fra sitt sosiale liv. Bekymringer for å gjøre noe feil underveis i fertilitetsbehandlingen, er vanlig.
For mange menn er det like følelsesmessig tungt å være ufrivillig barnløs som det er for partneren. Dessuten kan de nok kjenne at de er litt på utsiden av behandlingene. Det er ofte ingen som spør hvordan akkurat de har det, selv om paret er sammen til samtalen hos fertilitetslegen. I mange tilfeller er det ingen andre enn partneren som vet hvordan de har det. Mange menn bebreider seg selv når partneren skal gjennomgå hele infertilitetsbehandlingen, og årsaken til fertilitetsproblemene er sterkt nedsatt sædkvalitet hos ham.
Sett ord på følelsene
Det kan være en stor belastning på både enkeltmennesket og parforholdet når ønsket om graviditet ikke blir oppfylt. Vi reagerer ofte forskjellig i denne situasjonen. Det er lett å føle på skyld eller skam over barnet som ikke kommer og som er så sterkt ønsket. Hva om det ikke blir noe barn? Å være sammen med venner som akkurat har fått egne barn, kan for noen føles så sårt og vanskelig at man enkelte ganger ikke holder ut å delta ved sosiale aktiviteter.
Familie, venner og kollegaer spør dessuten: «Skal dere ikke snart ha barn, da?» Slike spørsmål er vanskelig å svare på. Og når det fortelles at «jo, vi har forsøkt ganske lenge uten å lykkes», kommer alle de gode og mindre gode rådene. Et vanlig råd fra venner og bekjente er «å ikke tenke på det» eller «bare slappe av» så ordner det seg. Jeg tror ikke det går an for en ufrivillig barnløs å ikke bruke tanker eller energi på dette.
Å bevare et godt parforhold underveis i behandlingen kan, som nevnt, være krevende. Skyldfølelse og bebreidelser kan gjøre det vanskelig å snakke sammen. Behandling med assistert befruktning krever mer av kvinnen som gjennomfører behandlingen enn av partneren, uansett infertilitetsårsak. Dette er ikke lett hverken for den ene eller den andre i parforholdet. Selv om årsaken er redusert sædkvalitet, er det kvinnen som skal gjennomføre behandlingen og kjenne den på kroppen. Partneren ønsker å bidra, men synes ofte det er vanskelig å vite hva han kan bidra med.
Kommunikasjon er vanskelig, selv for et par som har levd sammen lenge. Vi har forskjellige måter å håndtere kriser på. Ikke sjelden er det slik at den ene snakker mye om problemet, mens den andre ikke ønsker å snakke så mye om det. Parforholdet blir satt på en stor prøve. Å snakke sammen og å lete etter løsninger er vanskelig, men helt nødvendig for å komme videre sammen. Søk hjelp dersom du eller dere synes det er vanskelig. For mange kan det være fint å møte en terapeut for å jobbe seg gjennom denne vanskelige tiden.
Å snakke med andre som har gått den samme veien før
Noen ønsker å komme til samtaler sammen som et par, andre har mer nytte av å gå alene. Sexlivet og evnen til å få barn kan oppleves som svært intime og sensitive temaer å diskutere. Gjør det som er riktig for deg og for dere. Og husk å være kjærester også i prøveperioden. Det kan være vanskelig, og derfor er det ekstra viktig å snakke sammen og være åpne om hva dere trenger av nærhet og omsorg.
Enslige kvinner og menn kjenner på mange av de samme følelsene som par. Til tider kan det nok være enda mer utfordrende, siden en ikke har en partner å snakke med underveis og står alene om nedturer og oppturer som kommer. Mange ønsker en partner å dele livet med, eller de har nylig opplevd et samlivsbrudd. Alt mens fruktbarhetsklokken tikker.
«Alle» i vennekretsen har barn eller i alle fall en partner, føles det som. Det kan føles dobbelt smertefullt, og desto viktigere er det å ha noen å snakke med for å få luftet tankene sine. Det å snakke med en nøytral person, en terapeut eller lege, kan for mange gjøre godt.
Mange enslige har også god nytte av å komme i kontakt med andre som har gått denne veien før. De har ofte gode råd både om det praktiske og det følelsesmessige, både rundt behandlingene og i tiden etter, både for de som lykkes og de som ikke lykkes.