Hormonelle prevensjonsmidler, som p-piller, blir ofte anbefalt når unge jenter skal begynne på prevensjon. De blir ansett som trygge og effektive i å forhindre graviditet.
Men hvor trygge er de egentlig?
Forskere ved The Ohio State University har undersøkt hva slags effekt hormonelle prevensjonsmidler har på tenåringshjernen, opplyser universitetet i en pressemelding.
– Det vi trenger er å bli informert
Tidligere forskning har koblet bruk av hormonelle prevensjonsmidler i tidlig ungdomsalder med risiko for depresjon i voksen alder.
Derfor ønsket forskerne å undersøke hvordan de syntetiske hormonene påvirker prefrontal cortex, det fremste området i pannelappen, der humøret vårt blir regulert.
Dette området kan kalles for den tenkende hjernen. Det er også her vi bearbeider informasjon, planlegger og tar avgjørelser.
Forskerne poengterer at det er viktig å lære hvordan prevensjonsmidler påvirker en hjerne som er i utvikling.
– Prevensjon har hatt en stor positiv innvirkning på kvinners helse og autonomi – så det er ikke slik at vi foreslår at ungdommer ikke skal ta hormonelle prevensjonsmidler, sier medforfatter Benedetta Leuner i pressemeldingen.
Hun er professor i psykologi ved The Ohio State University. Hun fortsetter:
– Det vi trenger er å bli informert om hva syntetiske hormoner gjør med hjernen, slik at vi kan ta informerte avgjørelser – og hvis det kommer med en risiko, må det bli overvåket. Hvis du da bestemmer deg for å bruke hormonell prevensjon, vil du vie mer oppmerksomhet til varselsignaler fordi du er klar over mulige humørrelaterte bivirkninger.
– Det er mye vi ikke vet om hormonelle prevensjonsmidler
I det nye eksperimentet testet forskerne syntetiske hormoner på rotter. Disse hormonene finner vi hormonelle prevensjonsmidler som p-piller, p-plaster og p-sprøyter.
Rottene mottok en kombinasjon av syntetisk østrogen og progesteron. Dette fikk de i en periode på tre uker fra de var cirka en måned gamle. Det tilsvarer tidlig ungdomsår hos mennesker.
Forskerne kunne bekrefte at kombinasjonen forstyrret rottenes reproduktive syklus, slik som hos mennesker.
Resultatene viste at disse syntetiske hormonene er koblet til forstyrret overføring mellom celler i prefrontal cortex.
Rottene som mottok prevensjon, produserte også høyere nivåer av stresshormonet kortikosteron, enn det rottene i kontrollgruppen gjorde. Kortikosteron ligner stresshormonet kortisol hos oss mennesker.
Blodprøver viste at rottene produserte mer kortikosteron enn rottene i kontrollgruppen, et tegn på at de var stresset, og nivået av stresshormonet fortsatte å være høyt. Binyrene deres hadde blitt større, noe som kan tilsi at hormonproduksjonen var konsistent høyere enn hos kontrollgruppen.
Tap av eksitatoriske synapser kan føre til depresjon
Forskerne så også nærmere på hva som skjer i forbindelsene mellom nervecellene.
En synapse er et møtepunkt mellom to nerveceller der et nervesignal kan overføres fra en nervecelle til en annen.
En analyse av rottenes prefrontale cortex viste en nedgang av såkalte eksitatoriske synapser, det vil si synapser som fører til aktivering. Det var derimot ingen forandring i inhibatoriske synapser, synapser som hemmer respons.
Dette fenomenet kan føre til en ubalanse i normale signaliseringsmønstre og resultere i endret atferd.
Tapet av eksitatoriske synapser i prefrontal cortex har blitt koblet til risiko for kronisk stress og depresjon i tidligere forskning.
– Hva dette betyr for funksjonen til bestemte sykluser, vet vi ikke enda. Men dette gir oss en anelse om hvor vi skal se videre når det gjelder hva de funksjonelle utfallene kan være, sier medforfatter Kathryn Lenz.
Hun er også professor i psykologi ved universitetet.
– Et vanskelig spørsmål å besvare
Til tross for den store bruken av hormonelle prevensjonsmidler er det mye vi ikke vet om dem.
– Vi vet ikke hvordan de påvirker tenåringens hjerne og atferd, poengterer Lenz.
– Ungdomsårene er en kritisk periode med dramatiske hjerneforandringer og hormonelle forandringer som vi har forsket lite på og som vi ikke har fått en forståelse for enda.
Forskerne skal utføre flere studier for å finne ut av effekten hormonelle prevensjonsmidler har på hjernen mellom puberteten og sen ungdomstid.
– Dette er en problematisk tid å studere en hjerne i utvikling fordi den hele tiden gjennomgår forandring, sier Leuner.
Hvorfor de syntetiske hormonene har den effekten de har, er fortsatt et åpent spørsmål, poengterer hun.
– Dette er syntetiske hormoner, så påvirker de hjernen på grunn av deres syntetiske egenskaper, eller påvirker de hjernen fordi de blokkerer for naturlig produserte hormoner? Det er et vanskelig spørsmål å besvare, men et viktig et.
