• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Forsker forklarer: Syv grep kan styrke din psykologiske motstandskraft i pandemien

Å bygge resiliens krever ikke store livsstilsendringer; enkle grep er nok til å gjøre deg mer motstandsdyktig mot angst og depresjon i tøffe tider, mener kanadisk traumeforsker.

MOTSTANDSKRAFT: Folk som har mye resiliens, er mer utholdende og selvstendige. Foto: Mukuko Studio, Unsplash.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 01.02.22  |  Publisert: 01.02.22

Resiliens er et begrep som sikter til en persons psykologiske motstandskraft. Dette handler om ens evne til å håndtere stress og katastrofer, og at man har en motstandskraft mot psykiske problemer, forklarer psykologspesialist Kari Frank ifølge Norsk psykologforening.

Faktorer som optimisme, god selvfølelse, et sterkt sosialt nettverk og temperament spiller en rolle for hvor resilient man er. For mange har dette blitt satt på prøve under koronapandemien, og flere har opplevd at grepene de ellers tyr til når de føler stress og ubehag – som å være med venner og familien, trene på et senter, eller reise – ikke lar seg gjennomføre.

Men det finnes grep man kan ta for å styrke sin psykologiske motstandskraft, også under en pandemi.

Og det har mye å si for din trivsel og mental helse, mener forskningsleder og førsteamanuensis ved University of Alberta, Suzette Brémault-Philips.

Det skriver det kanadisk universitetet i en pressemelding.

En sterk opplevelse av en usikker fremtid

Brémault-Philips påpeker at koronapandemien har vært en altomfattende psykologisk byrde.

– Alle går gjennom dette: en mengde frykt og angst, livets skjørhet, folk som er usikre på sin trivsel og hva som vil skje om de blir syke, og hvor raskt ting kan forandre seg, sier hun ifølge pressemeldingen.

– Det ligger en følelse av sårbarhet der, fortsetter hun.

Brémault-Philips har blant annet jobbet med militærpersonell og krigsveteraner, og hjulpet dem med å mestre utfordringer og bearbeide traumer i hverdagen. Hun understreker at resiliens er hjelpsomt i møte med en usikker fremtid, og at det ikke skal store livsstilsendringer til for å styrke den.

– Disse tingene kan virke små – å gå seg en tur, få nok sollys, kjenne på takknemlighet, hjelpe noen i nød – og allikevel endrer dette vår faktiske biokjemi og tankemønstre. Det gir oss et avbrekk som tillater oss å se ting på en annen måte.

Hun anbefaler syv grep, som til sammen kan ha en positiv effekt på din resiliens, og dermed også din psykiske helse.

1. Gå over omgivelsene dine, og gjør små justeringer

Om du opplever kontor- eller arbeidsplassen din som kjedelig og uinspirerende, kan du løfte omgivelsene med noen enkle grep, som å plassere potteplanter i nærheten, høre på musikk du liker, eller rydde vekk gamle kopper og notater.

Vær òg oppmerksom på hvor lyst det er rundt deg i løpet av dagen. Om du jobber hjemmefra, men sitter i et mørkt og bortgjemt hjørne, kan det være lurt å flytte seg nærmere et vindu.

Ta deg korte pauser og gå en tur utendørs, eller invester i en dagslyslampe.

2. Ta vare på din fysiske helse

Brémault-Philips påpeker at din fysiske helse er like viktig som din psykiske, også når det kommer til utviklingen av resiliens.

Det betyr riktignok ikke at du må igangsette et rigid treningsopplegg på et senter.

Enkle grep, som å gå en tur, ta en kjapp treningsøkt hjemme, sove lenge nok og godt nok, og å spise sunt, er alle viktige byggeklosser for den psykologiske motstandskraften.

– Vi vet at trening er viktig. Vi vet at søvn er ytterst nødvendig. Vi vet at å spise fornuftig gjør en forskjell. Om vi ikke ivaretar disse små tingene, om bare én stein velter, vil også resten av tårnet begynne å rase. Det er det samme med trivselen og helsa vår.

3. Vær ute i naturen

Å tilbringe tid utendørs er fint for trivselen på mange måter; du får mosjon, dagslys, miljøforandring og et mentalt avbrekk.

Naturen har òg en positiv virkning på humøret vårt, og det skjerper oss mentalt. I en japansk studie kom det frem at folk som har utsikt mot et grøntområde fra et vindu hjemme, har en styrket selvfølelse, livstilfredshet og subjektiv lykke.

Barn som vokser opp i nærheten av naturen, har færre følelses- atferdsproblemer, og de har en bedre mental helse. Forskning har til og med antydet at folk som har utsikt mot en park eller andre grøntområder, blir raskere friske etter en operasjon.

Brémault-Philips forklarer at hun på vinteren pleier å gå på en tredemølle mens hun ser på naturbilder på en skjerm.

4. Husk at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe

I en tid preget av smittetall og nedstenging, er det lett å falle for dårlige vaner – som å doomscrolle deg gjennom sosiale medier og bombardere deg selv med dårlige nyheter.

Brémault-Philips anbefaler å ta en skritt tilbake, og forsøke å se livet ditt i et mer optimistisk lys.

– Vær litt mer fleksibel i måten du tenker på, og ikke tenk på det verste som kan skje hele tiden. Prøv heller å se hvilke gode ting som kan komme ut av situasjonen, uansett hvor kjip situasjonen er, sier hun, og fortsetter:

– Bruk tiden på å reflektere, og ta del i aktiviteter som gjenspeiler verdiene dine og gir en opplevelse av mening.

5. Hold på ditt sosiale nettverk

I løpet av pandemien har folks sosiale liv blitt svært begrenset, og flere – både yngre og eldre – har kjent på ensomhet.

– Et viktig poeng med resiliens er at det ikke bare handler om individet, men om fellesskapet, sier Brémault-Philips.

Hun anbefaler å bruke alle de digitale verktøyene du har tilgang på for å opprettholde kontakten med andre, enten det involverer en hel spillkveld over Zoom, et digitalt middagsselskap, eller bare en enkel telefonsamtale.

– Vi er ikke skapt for å være alene. Det trengs en økt bevissthet rundt tilknytning, sier hun.

6. Kom i kontakt med din lekne side

Som en del av jobben, bruker Brémalt-Philips virtuelle virkeligheter for å hjelpe blant annet militærpersonell og krigsveteraner med å overvinne traumer.

Uansett om du er en dedikert gamer eller aldri har rørt en konsoll før, anbefaler hun å teste ut gleden som kan finnes i spilling.

– Videospill og virtuelle virkeligheter kan føre folk sammen. Å engasjere seg i samarbeidsorienterte spill er også bra, enten det er videospill, virtuelle puslespill, Scrabble – hva enn det er du får til, sier Brémalt-Philips.

7. Bruk de ressursene du har rundt deg

I løpet av pandemien har flere av oss blitt gode på digitale møteplattformer som Zoom og Teams for å holde kontakt med andre.

Men Brémalt-Philips påpeker at det også finnes andre digitale løsninger som kan være nyttige i unntakstilstander. Blant annet finnes apper som hjelper deg å komme i gang med mindfulness eller meditasjon, og det finnes apper for å få på plass gode treningsrutiner.

Hun understreker samtidig at apper ikke er en mirakelkur, og at det viktigste er at du holder kontakt med venner og familie.

Flere veier til motstandsdyktighet

Psykologspesialist Kari Frank sier til Norsk psykologforening at mennesker med mye resiliens ofte er veldig utholdende og selvstendige. Noen er òg veldig fleksible i sin motstandskraft, og dermed ha stor grad av motstandsdyktighet.

Hun understreker, i likhet med Brémalt-Philips, at det finnes mange veier til motstandsdyktighet.

Frank trekker særlig frem tre grep:

  1. Knytt bånd. Bygg gjensidige og gode relasjoner med alt fra venner og familie til frivillige lag.
  2. Sett deg mål. Jobb jevnlig for å komme nærmere noe du ønsker deg, men pass på at det er realistisk.
  3. Ta vare på deg selv. Prøv å overføre sikkerhetsinstruksene på et fly til eget liv – du må ta på din egen oksygenmaske før du hjelpe andre.

Redaksjonen anbefaler

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026