• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Forsker forklarer: Syv grep kan styrke din psykologiske motstandskraft i pandemien

Å bygge resiliens krever ikke store livsstilsendringer; enkle grep er nok til å gjøre deg mer motstandsdyktig mot angst og depresjon i tøffe tider, mener kanadisk traumeforsker.

MOTSTANDSKRAFT: Folk som har mye resiliens, er mer utholdende og selvstendige. Foto: Mukuko Studio, Unsplash.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 01.02.22  |  Publisert: 01.02.22

Resiliens er et begrep som sikter til en persons psykologiske motstandskraft. Dette handler om ens evne til å håndtere stress og katastrofer, og at man har en motstandskraft mot psykiske problemer, forklarer psykologspesialist Kari Frank ifølge Norsk psykologforening.

Faktorer som optimisme, god selvfølelse, et sterkt sosialt nettverk og temperament spiller en rolle for hvor resilient man er. For mange har dette blitt satt på prøve under koronapandemien, og flere har opplevd at grepene de ellers tyr til når de føler stress og ubehag – som å være med venner og familien, trene på et senter, eller reise – ikke lar seg gjennomføre.

Men det finnes grep man kan ta for å styrke sin psykologiske motstandskraft, også under en pandemi.

Og det har mye å si for din trivsel og mental helse, mener forskningsleder og førsteamanuensis ved University of Alberta, Suzette Brémault-Philips.

Det skriver det kanadisk universitetet i en pressemelding.

En sterk opplevelse av en usikker fremtid

Brémault-Philips påpeker at koronapandemien har vært en altomfattende psykologisk byrde.

– Alle går gjennom dette: en mengde frykt og angst, livets skjørhet, folk som er usikre på sin trivsel og hva som vil skje om de blir syke, og hvor raskt ting kan forandre seg, sier hun ifølge pressemeldingen.

– Det ligger en følelse av sårbarhet der, fortsetter hun.

Brémault-Philips har blant annet jobbet med militærpersonell og krigsveteraner, og hjulpet dem med å mestre utfordringer og bearbeide traumer i hverdagen. Hun understreker at resiliens er hjelpsomt i møte med en usikker fremtid, og at det ikke skal store livsstilsendringer til for å styrke den.

– Disse tingene kan virke små – å gå seg en tur, få nok sollys, kjenne på takknemlighet, hjelpe noen i nød – og allikevel endrer dette vår faktiske biokjemi og tankemønstre. Det gir oss et avbrekk som tillater oss å se ting på en annen måte.

Hun anbefaler syv grep, som til sammen kan ha en positiv effekt på din resiliens, og dermed også din psykiske helse.

1. Gå over omgivelsene dine, og gjør små justeringer

Om du opplever kontor- eller arbeidsplassen din som kjedelig og uinspirerende, kan du løfte omgivelsene med noen enkle grep, som å plassere potteplanter i nærheten, høre på musikk du liker, eller rydde vekk gamle kopper og notater.

Vær òg oppmerksom på hvor lyst det er rundt deg i løpet av dagen. Om du jobber hjemmefra, men sitter i et mørkt og bortgjemt hjørne, kan det være lurt å flytte seg nærmere et vindu.

Ta deg korte pauser og gå en tur utendørs, eller invester i en dagslyslampe.

2. Ta vare på din fysiske helse

Brémault-Philips påpeker at din fysiske helse er like viktig som din psykiske, også når det kommer til utviklingen av resiliens.

Det betyr riktignok ikke at du må igangsette et rigid treningsopplegg på et senter.

Enkle grep, som å gå en tur, ta en kjapp treningsøkt hjemme, sove lenge nok og godt nok, og å spise sunt, er alle viktige byggeklosser for den psykologiske motstandskraften.

– Vi vet at trening er viktig. Vi vet at søvn er ytterst nødvendig. Vi vet at å spise fornuftig gjør en forskjell. Om vi ikke ivaretar disse små tingene, om bare én stein velter, vil også resten av tårnet begynne å rase. Det er det samme med trivselen og helsa vår.

3. Vær ute i naturen

Å tilbringe tid utendørs er fint for trivselen på mange måter; du får mosjon, dagslys, miljøforandring og et mentalt avbrekk.

Naturen har òg en positiv virkning på humøret vårt, og det skjerper oss mentalt. I en japansk studie kom det frem at folk som har utsikt mot et grøntområde fra et vindu hjemme, har en styrket selvfølelse, livstilfredshet og subjektiv lykke.

Barn som vokser opp i nærheten av naturen, har færre følelses- atferdsproblemer, og de har en bedre mental helse. Forskning har til og med antydet at folk som har utsikt mot en park eller andre grøntområder, blir raskere friske etter en operasjon.

Brémault-Philips forklarer at hun på vinteren pleier å gå på en tredemølle mens hun ser på naturbilder på en skjerm.

4. Husk at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe

I en tid preget av smittetall og nedstenging, er det lett å falle for dårlige vaner – som å doomscrolle deg gjennom sosiale medier og bombardere deg selv med dårlige nyheter.

Brémault-Philips anbefaler å ta en skritt tilbake, og forsøke å se livet ditt i et mer optimistisk lys.

– Vær litt mer fleksibel i måten du tenker på, og ikke tenk på det verste som kan skje hele tiden. Prøv heller å se hvilke gode ting som kan komme ut av situasjonen, uansett hvor kjip situasjonen er, sier hun, og fortsetter:

– Bruk tiden på å reflektere, og ta del i aktiviteter som gjenspeiler verdiene dine og gir en opplevelse av mening.

5. Hold på ditt sosiale nettverk

I løpet av pandemien har folks sosiale liv blitt svært begrenset, og flere – både yngre og eldre – har kjent på ensomhet.

– Et viktig poeng med resiliens er at det ikke bare handler om individet, men om fellesskapet, sier Brémault-Philips.

Hun anbefaler å bruke alle de digitale verktøyene du har tilgang på for å opprettholde kontakten med andre, enten det involverer en hel spillkveld over Zoom, et digitalt middagsselskap, eller bare en enkel telefonsamtale.

– Vi er ikke skapt for å være alene. Det trengs en økt bevissthet rundt tilknytning, sier hun.

6. Kom i kontakt med din lekne side

Som en del av jobben, bruker Brémalt-Philips virtuelle virkeligheter for å hjelpe blant annet militærpersonell og krigsveteraner med å overvinne traumer.

Uansett om du er en dedikert gamer eller aldri har rørt en konsoll før, anbefaler hun å teste ut gleden som kan finnes i spilling.

– Videospill og virtuelle virkeligheter kan føre folk sammen. Å engasjere seg i samarbeidsorienterte spill er også bra, enten det er videospill, virtuelle puslespill, Scrabble – hva enn det er du får til, sier Brémalt-Philips.

7. Bruk de ressursene du har rundt deg

I løpet av pandemien har flere av oss blitt gode på digitale møteplattformer som Zoom og Teams for å holde kontakt med andre.

Men Brémalt-Philips påpeker at det også finnes andre digitale løsninger som kan være nyttige i unntakstilstander. Blant annet finnes apper som hjelper deg å komme i gang med mindfulness eller meditasjon, og det finnes apper for å få på plass gode treningsrutiner.

Hun understreker samtidig at apper ikke er en mirakelkur, og at det viktigste er at du holder kontakt med venner og familie.

Flere veier til motstandsdyktighet

Psykologspesialist Kari Frank sier til Norsk psykologforening at mennesker med mye resiliens ofte er veldig utholdende og selvstendige. Noen er òg veldig fleksible i sin motstandskraft, og dermed ha stor grad av motstandsdyktighet.

Hun understreker, i likhet med Brémalt-Philips, at det finnes mange veier til motstandsdyktighet.

Frank trekker særlig frem tre grep:

  1. Knytt bånd. Bygg gjensidige og gode relasjoner med alt fra venner og familie til frivillige lag.
  2. Sett deg mål. Jobb jevnlig for å komme nærmere noe du ønsker deg, men pass på at det er realistisk.
  3. Ta vare på deg selv. Prøv å overføre sikkerhetsinstruksene på et fly til eget liv – du må ta på din egen oksygenmaske før du hjelpe andre.

Redaksjonen anbefaler

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Før var barn den aldersgruppen som var best beskyttet mot fattigdom. Nå er de mest utsatt

  • Nyheter, Pluss

Betennelser i hjernen kan drive frem tvangslidelser

  • Nyheter, Pluss

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Brus og energidrikker kobles til angst hos tenåringer

  • Nyheter, Pluss

Utenfor sirkelen: Når terapi ikke møter menn

  • Ytringer

– Som helsepersonell har vi et ansvar for å avdekke når folk står i kriser – også økonomiske

  • Nyheter, Pluss

Noen barn sliter mer med matte enn andre. Nå har forskere et svar på hvorfor

  • Nyheter, Pluss

– Å gaslighte seg selv er å begrave følelser levende

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med barndomstraumer utvikler depresjon. Genene dine avslører om du er i fare, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Psykisk vold er konstruert nettopp for å være usynlig

  • Nyheter, Pluss

Fem uker med «hjernetrening» kan beskytte mot demens i 20 år

  • Nyheter, Pluss

Det finnes mange måter å behandle traumer på. En fellesnevner er at traumeminnene må frem i lyset

  • Nyheter, Pluss

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026