Å finne Gud i terapirommet

Visste du at religiøse personer bruker samme strategier som psykologer for å dempe stress når man opplever livskriser?

Det viser en amerikansk studie fra 2021. Studien sier blant annet at religiøse personer som bruker religion for å komme seg gjennom tøffe tider opplevde færre psykiske plager enn andre. Det overrasker ikke meg.

Religion og spiritualitet kan fylle det menneskelige behovet for å finne mening, og dekke eksistensielle behov – spesielt i tider preget av usikkerhet, slik som under en pandemi.

Mange pasienter og pårørende vegrer seg for å snakke om Gud i terapirommet, og det mangler kunnskap om kultur og religion hos psykologer, skrev jeg i artikkelen «Rom for religion» i Tidsskrift for Norsk psykologforening i 2020.

Flere artikler peker også på at religion er et tabubelagt tema i psykologien. Sigmund Freud mente at religion oppmuntrer til irrasjonelle tanker, andre ser på religion og religiøsitet som noe privat.

Religion og tro etterlyses i psykologutdanningen, men studier viser at mange psykologer har fordommer mot religion og åndelighet. Er det sånn at religion og psykologi ikke kan forenes?

Et komplisert skjæringspunkt

Min gode venninne og jeg snakker mye om hvordan man kan bygge bro mellom psykologi og religion. Hun er psykologspesialist og har bred erfaring etter mange års arbeid med minoriteter. Selv er jeg masterstudent ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og har islam og psykologi som et av mine fagfelt.

Vi snakker om det kompliserte skjæringspunktet mellom psykologi og religion. Selv om stadig færre mennesker har religion som en eksistensiell plattform, har mange fortsatt et behov for å snakke om religion og åndelighet. Mange tror kanskje ikke på Gud lenger, men beholder det spirituelle aspektet ved religionen.

Siden religion, eksistensielle spørsmål og spiritualitet vekker dype følelser hos mennesker og berører menneskers dypeste verdier, er kanskje praktiserende psykologer forsiktige med å tilnærme seg denne siden?

Gud som en del av terapiprosessen

Åndelig og eksistensiell omsorg skal være en del av opplæringen til helseprofesjoner. Hvorfor er da religion et tabu for så mange psykologer? Innenfor min religion har psykologi vært en del av islam siden religionens begynnelse. Islamsk psykologi er en selvstendig disiplin innenfor islam og kalles for ilm al-nafs, som direkte oversatt betyr vitenskap om deg selv.

Tidlige muslimske filosofer, leger og lærde bidro til en klar forståelse av psykiske lidelser. Al-Razi (865–925), Al-Balkhi (850–934) og Ibn-Sina (980–1037) var både lærde og hadde medisinsk utdanning – de behandlet blant annet søvnløshet, lammelser, hjerneslag, epilepsi og brukte en form for kognitiv terapi for depresjon og angst.

De hadde en holistisk tilnærming til mennesker med psykiske og fysiske sykdommer, og mente hjerte, sjel, hjerne og drift hang sammen som en helhet. Og de så på hvordan miljøfaktorer kan påvirke et menneske – som mangel på bolig, trening og ernæring.

Det er viktig å skille mellom vestlig psykologi og islamsk psykologi som fagfelt, der forankringen av Gud er en stor del av terapiprosessen. Selv om islam har hatt en rik historie med åndelig, helhetlig og eksistensiell omsorg, stoppet dette et sted. Denne delen av islam forsvant. Men de siste tiårene har det blitt et populært fagfelt igjen, blant annet i USA.

Gud kan ikke være en terapeut

Selv om forskning viser at det å være religiøs kan forebygge psykiske lidelser, er psykisk helse et underkommunisert og tabubelagt tema i mange minoritetsmiljøer. Holdninger til mental og psykisk helse forbindes fortsatt med manglende tilknytning til Gud. Det kan gjøre vondt verre, for mange vil gå rundt og kjenne på en skyldfølelse.

Angst og depresjon blir ikke sett på som psykiske lidelser i mange kulturer, men som at man er svak i sin tro. Psykisk helse bør aldri nedprioriteres. Kanskje psykologer rett og slett må bli flinkere til å utvide fortolkningsrommet rundt religion og andre eksistensielle plattformer?

Flere tiltak, som for eksempel økt informasjon om psykisk helse for å få opp tilliten til psykisk helsevern, bør integreres i dialogen med minoritetsmiljøer. Økt informasjon om migrasjonshelse bør også prioriteres fordi flyktninger utgjør en stadig større pasientgruppe. Ofte er religion noe av bagasjen de bærer med seg. Her er det veldig viktig at man har riktig kunnskap om religion og kultur.

Gud kan ikke løse alle former for psykiske lidelser, men jeg mener det er viktig at psykologer tar menneskers individuelle livsoppfatninger og eksistensielle behov på alvor, særlig der tro er en stor del av ens identitet. Å bruke religiøse mestringsstrategier i terapirommet kan også være mye tryggere for en klient enn å henvende seg til en religiøs leder som ikke har psykologi som sin profesjon.

Religioner har tross alt både overlevd og blomstret i flere tusen år. Ritualer som bønn, meditasjon og spiritualitet har hjulpet mange mennesker med å finne meningen med livet, den har hjulpet oss å danne sosiale grupper, og holdt mennesker sammen i felles tro og tilhørighet.

Religion er med andre ord en viktig livsoppfatning og identitet til mange mennesker. Og da er det vel naturlig at den også får en større plass innenfor psykologprofesjonen?