Selv om tannhelsa har blitt vesentlig bedre de siste 30–40 årene, har fortsatt enkelte grupper større behov for tannhelsetjenester enn resten av befolkningen, skriver Tordis Sørensen Høifødt, Elisabeth Lund-Stenvold og Anne Høye ved UiT – Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Disse gruppene inkluderer barn og vokse med funksjonshemning, kreftpasienter, og pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengige, utdyper de i kronikken.
De største tannplagene er karies og periodontitt.
Mer karies, færre tenner
De tre forfatterne understreker at det kan være flere årsaker til dårlig tannhelse, som dårlig kosthold, røyking, alkohol- eller rusmiddelbruk.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Studier viser også at kun 75 prosent av pasienter med alvorlige psykiske lidelser pusser tenner daglig, mot 90–96 prosent av normalbefolkningen.
I 2006 startet et treårig prosjekt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, hvor tannhelsa til 260 pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet ble undersøkt.
Nesten halvparten av pasientene ga uttrykk for sterk tannbehandlingsfrykt tidlig i prosessen, og ingen hadde gått jevnlig til tannlegen.
I snitt hadde pasienter i aldersgruppen 30–39 år 7,6 tenner med karies, mens den friske befolkningen hadde 0,8 i aldersgruppen 35–44 år.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Pasientene manglet i snitt også 3,4 tenner, mens den friske befolkningen bare manglet 1,2 i snitt.
Konsekvenser for selvbildet og livskvalitet
Høifødt, Lund-Stenvold og Høye påpeker at dårlig tannhelse kan forebygges med målrettede tiltak. Allikevel pleier tannhygiene å overses når det er andre, alvorlige symptomer å behandle.
Forfatterne mener at undersøkelse og behandling av tenner bør tydeliggjøres som en del av rutinen for innlagte pasienter, særlig for å kunne nå de alvorligste syke.
Dårlig tannhelse har vesentlig betydning for alvorlige psykisk syke pasienter, og påvirkningen på selvbildet og livskvalitet må ikke undervurderes, avslutter Høifødt, Lund-Stenvold og Høye i Tidsskriftet.no.
