Psykologien har utviklet seg med stormskritt de siste tiårene. For 60 år siden var psykiske lidelser stort sett ansett som kroniske, nå kan 14 av dem behandles, og to av dem kan kureres. Dette forteller Martin Seligman (født 1942), professor i psykologi, og mannen bak begrepet ‘positiv psykologi’.
Denne eventyrlige utviklingen skyldes i stor grad bruken av sykdomsmodellen, fortsetter Seligman. Ved kald vitenskapelig tilnærming har man klart å klassifisere psykiske lidelser, isolere spuriøse sammenhenger, og utvikle behandlingsformer. Psykologien har, med andre ord, lært seg å gjøre livet bedre for mennesker som har det forferdelig. Dette er bra, men ikke bra nok for Seligman.
I foredraget sitt taler han for at vi må heve lista, at psykologiens ambisjonsnivå er for lavt. Det er ikke godt nok å gi syke mennesker en hverdag uten akutt lidelse. Vi må også kunne hjelpe mennesker til å finne et liv hvor de har det virkelig godt, et liv som er verdt å leve, og til å finne en varig lykke. Det er i stor grad denne varige lykken Seligman har viet mye av sin forskning til.
Seligman har studert lykkelige mennesker og funnet flere fellesnevnere: De er sosiale, de er i romantiske forhold, og de har mange venner. De er ikke mer religiøse enn gjennomsnittet, de har ikke mer penger, og de er ikke i bedre form. Seligman hevder han har utviklet flere enkle teknikker som alle kan bruke for å bli lykkeligere, som å oppsøke noen man er takknemlig overfor, og gi dem et takkebrev.
Mange har meninger om positiv psykologi. Noen hevder blant annet at høy positivitet fører til urealistisk tenkning, og hemmer psykisk vekst, mens andre hevder det er psykologiens framtid. Se månedens video og døm selv.