Det er antatt at om lag 90 prosent av alle barn spiller videospill. Én måned etter utgivelse var det siste Call of Duty-spillet spilt i 68 000 år til sammen, ifølge produsenten. Mange foreldre skulle nok ønske at barna var ute og lekte i stedet for å spille videospill i kjelleren. Naturlig nok, for det er blitt hevdet at spilling gjør barn passive, asosiale og generelt usunne.
Kan videospilling likevel ha positive virkninger? Den franske forskeren Daphne Bavelier har undersøkt noen av følgene av hyppig spilling av actionspill. Resultatene vil nok overraske mange foreldre positivt.
Studiene hennes ser nemlig ut til å avlive flere myter. For det første er det lite som tyder på at langvarig skjermbruk har negative konsekvenser for synet. Snarere tvert imot: Ivrige spillere har faktisk betydelig bedre syn for små detaljer enn gjennomsnittet. De er også bedre på å skille mellom forskjellige gråtoner, noe som kan være en livsviktig egenskap ved bilkjøring i dårlig vær.
Spilling fører heller ikke til lavere konsentrasjonsevne eller oppmerksomhetsproblemer, ifølge Bavalier. Ivrige spillere kan faktisk vise til vesentlig bedre resultater på flere oppmerksomhetsoppgaver, som å dele opp oppmerksomheten sin til å følge objekter i parallell bevegelse.
De som ofte spiller actionspill, gjør det særlig bra på oppgaver som krever at man skifter oppmerksomheten sin hurtig fra ett sted til et annet. Multitaskere – personer som hevder at de foretrekker å hoppe hyppig mellom ulike oppgaver på datamaskinen – gjør det derimot dårligere enn gjennomsnittet på de samme oppgavene. Videospill og generelt multimediebruk er med andre ord ikke sammenliknbart.
Videospill kan brukes som pedagogiske verktøy og i rehabilitering etter for eksempel hjerneskade. Utfordringen ligger i å utvikle spill som er underholdende samtidig som de er lærerike. Men hvordan kombinerer man brokkoli og sjokolade? Daphne Bavelier i månedens video har tenkt å finne ut av det.