• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Når Gaza blir sett – og andre blir glemt

«Ønsker vi å bruke psykologfaglig kompetanse til å fremme fred, sameksistens og bearbeiding av traumer eller til å forsterke konfliktlinjer?» skriver Sebastian Haas og Judith van der Weele.

SOLIDARITET: «Når faglig engasjement oppleves som selektivt, kan det undergrave den tryggheten som bør gjelde for alle – uansett bakgrunn», skriver Sebastian Haas og Judith van der Weele. Foto: Privat/Lydia Elise Nyland.

Sebastian Haas & Judith van der Weele

Sist oppdatert: 02.06.25  |  Publisert: 02.06.25

Forfatterinfo

Sebastian Haas

Sebastian Haas er norsk-ungarsk jøde med psykologutdanning fra Ungarn. I sin karriere har han jobbet med sårbare klienter med ulike minoritetsbakgrunner.

Judith van der Weele

Judith van der Weele er psykologspesialist og har en minoritetsidentitet som nederlandsk, amerikansk, misjonærbarn, med sterk tilhørighet til asiatisk kulturelle kontekster.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Aman Singhs innlegg, Gaza har blitt psykologens blindflekk, er skrevet med stort engasjement og emosjonell kraft, men står også som et eksempel på en økende tendens i vårt fagfelt: en selektiv aktivisme som forveksler emosjonell resonans med faglig dømmekraft.

For å ivareta faglig integritet må vi zoome ut fra enkeltsaken og se på lidelse og rettighetsbrudd gjennom et prinsipielt og konsekvent rammeverk – uansett hvem som rammes.

Det er først da vi som fagpersoner kan bidra med troverdighet, tillit og reell støtte i møte med menneskelig lidelse – uavhengig av geografi, religion eller politisk kontekst.

Vi står for menneskeverd

Psykologenes rolle er altså ikke å cherry-picke enkeltsaker som allerede er blitt politisert og som utløser sterke reaksjoner og medieengasjement i norsk offentlighet.

Vår oppgave er å rette blikket mot problemstillinger i verden som påvirker menneskers psykiske helse – og gjøre det i tråd med våre etiske prinsipper om faglig uavhengighet, respekt for menneskeverd, og ansvar for å unngå skade. Det innebærer å møte menneskelig lidelse med et helhetlig blikk – hvor vi fanger opp brudd på menneskerettigheter, barns rettigheter, kvinners rettigheter og strukturelle overgrep, uansett hvem som rammes.

Det betyr at vi står for menneskeverd – ikke bare når det passer inn i vårt politiske syn og personlige engasjement.

For den som roper på psykologers fravær i denne saken, bør også stille spørsmålet:

Ønsker vi som faggruppe å sette søkelys på menneskerettighetsbrudd? Hvor var vi da kvinner ble steinet i Iran, da Taliban nektet jenter skolegang, eller da russiske styrker bombet sivile nabolag i Ukraina? Hvor er vår stemme når homofile piskes i Saudi-Arabia, eller når skeive og opposisjonelle forsvinner i egyptiske fengsler?

Brenner vi for barns rettigheter? Hva tenker vi om UNRWAs skolebøker i Gaza og Vestbredden, som gjennom flere rapporter har blitt dokumentert å inkludere antisemittiske fortellinger og glorifisering av vold? Hvor var engasjementet da tusenvis av barn døde av sult i Jemen, eller da barnesoldater ble rekruttert i Sør-Sudan og Somalia? Hva med de over 30.000 barna – blant de 600.000 menneskene – som har blitt drept i Syria siden 2011?

Mener vi at okkupasjon er urettferdig? Har vi fordømt Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara – en situasjon med anerkjent folkerettsbrudd, hvor en hel befolkning lever under marokkansk militær kontroll bak verdens største minefelt? Hvorfor er det ingen plakater om Kashmir, Nord-Kypros, eller den russiske annekteringen av Krim?

Er vi bekymret for folkemord? Da bør det også løftes frem rohingyaenes skjebne i Myanmar, uigurene i Xinjiang og yazidienes massakre under IS. Mange av disse sakene er lengre fremme i rettslig behandling enn Gaza-saken – men får ingen hashtags eller opprop i våre fagmiljøer. Terrorangrepet 7. oktober bar kjennetegn på folkemord – sivile ble drept med eksplisitt mål om å ramme jøder som gruppe. Hvorfor nevnes ikke dette i våre samtaler om kollektivt traume og systematisk vold?

Engasjerer vi oss for flyktningers psykiske helse? Da må vi også se på de over 90.000 sivile israelske familiene som siden 7. oktober har måttet forlate hjemmene sine på grunn av kontinuerlig rakettbeskytning fra Hezbollah og Hamas – en traumatisk virkelighet som er nesten fullstendig fraværende i vår offentlige samtale.

«Vi trenger alle terapi»

Vi vet at slike sammenstillinger kan tolkes som «whataboutism». Men poenget her er ikke å avlede – det er å etterlyse prinsipiell konsekvens. Hvis vi uttaler oss om lidelse, må det skje med samme standard for alle. Ellers blir solidaritet bare selektivt engasjement, ikke rettferdighet.

Alt dette leder til et grunnleggende spørsmål: Ønsker vi å bruke psykologfaglig kompetanse til å fremme fred, sameksistens og bearbeiding av traumer – eller til å forsterke konfliktlinjer?

Da må vi møte slike saker med faglig nøkternhet og evne til å se komplekse realiteter fra flere perspektiver.

Det som hører hjemme i vårt fagfelt, er å løfte frem samtaler om religiøs og ideologisk ekstremisme – på begge sider. Om transgenerasjonelle traumer og hva det gjør med barn å vokse opp i konstant frykt, enten fordi man lever i et område preget av vold og isolasjon – eller fordi man vokser opp med vissheten om at naboene dine bærer på et ønske om å utslette deg, bare på grunn av din religiøse identitet.

Som Noam Shuster Eliasi, den israelske komikeren og fredsaktivisten med iransk-jødiske røtter, sa med dyp innsikt: «From the river to the sea – we all need therapy.»

Det er nettopp dette blikket – på sårbarhet, sorg og psykisk arv på tvers av konfliktlinjer – vi som fagfolk bør løfte frem.

Hvem får vår empati?

Det som også angår oss, er hvordan mediedekning og offentlig samtale – når den blir ensidig og emosjonelt ladet – kan forsterke emosjonell aktivering hos våre klienter som ikke hører til i kategorien «verdig lidende». Mange som da står uten språk, verktøy eller trygghet til å håndtere det de opplever, verken i samfunnet eller i terapirommet.

Hva forteller det oss om hvem som får vår empati og hvem som ikke gjør det? Dobbeltstandarder svekker ikke bare faglig integritet – de skaper også nye former for ekskludering.

Fra terapirom til aktivisme – hvem mister tryggheten?

Psykologer har rett og plikt til å mene. Men med faglig autoritet følger også et effektansvar.

Når organisasjoners ensidige støtteerklæringer påvirker pasienters opplevelse av trygghet, representasjon og tilhørighet, må man tåle å stå til ansvar.

For hva skjer med andre klientgrupper når de opplever at deres smerte blir oversett eller nedprioritert? Hvordan oppleves det for en syrisk flyktning å møte en faggruppe som viser sterkt engasjement i én sak, men er taus i en annen?

Når faglig engasjement oppleves som selektivt, kan det undergrave den tryggheten som bør gjelde for alle – uansett bakgrunn.

Selektiv aktivisme er ikke solidaritet

Det Singh kaller et rop etter nærvær, er i praksis en forventning om å velge side. Dette bryter med psykologens grunnleggende forpliktelse til å romme kompleksitet, og ikke minst: å lytte ut, særlig når temaet er polarisert og sårbart.

Solidaritet kan ikke være selektivt, og rettferdighet kan ikke baseres på popularitet i sosiale medier.

Vi trenger en profesjon som ikke bare snakker om fred og forsoning i terapirommet, men som praktiserer det i offentligheten. En profesjon som tør å se både traumer og overgrep – på begge sider. En profesjon som ikke demoniserer, men bygger broer. En profesjon som våger å stille spørsmål ved egne narrativ, og som heller enn å velge side, velger menneskeverdet.

Det er gjennom en konsekvent og prinsipiell tilnærming til menneskelig lidelse – uansett hvem som rammes – at vår profesjon kan være en trygg og troverdig stemme i en splittet tid.

Redaksjonen anbefaler

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Dyp søvn lindrer angst. Forskere har sett i dypet av hjernen for å forstå hvorfor

  • Nyheter, Pluss

Veien ut av traumer går gjennom kroppen

  • Nyheter, Pluss

Vi må anerkjenne omsorgsarbeid som reelt arbeid, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen vil fjerne krav om psykologer i kommunene. River ned 30 års hardt arbeid, mener Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

– Målet er at vi skal få flere menn til å prate om det

  • Nyheter, Pluss

Når hjelp står i veien for mestring

  • Ytringer

Slik sier du unnskyld så relasjonen faktisk kan repareres

  • Nyheter, Pluss

«Skjulte» lyder kan gjøre deg stresset uten at du merker det

  • Nyheter, Pluss

– Det var ikke dem det var noe galt med. Det hadde hendt dem noe galt

  • Nyheter, Pluss

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026