• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Ungdommene er positive til psykisk helse-apper – men bruker dem ikke

«Ungdommene har tydelige meninger om hvordan psykisk helse-apper bør utvikles for at de skal ønske å bruke dem», skriver Helene Høgsdal.

APPER: Doktorgradsstipendiat Helene Høgsdal mener det er avgjørende at psykisk helse-apper utvikles i samarbeid med ungdommen som skal bruke dem. Foto: Privat/Pavel Danilyuk, Pexels.

Helene Høgsdal

Sist oppdatert: 22.01.25  |  Publisert: 22.01.25

Forfatterinfo

Helene Høgsdal

Helene Høgsdal er doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet og ansatt ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Til tross for at de fleste ungdommene i Norge har det bra, er det også mange som opplever psykiske helseutfordringer.

Psykisk helse-apper, altså mobilapper som er ment å forbedre psykisk helse, kan være et enkelt og godt verktøy for mange ungdommer. Men før vi anbefaler dem å bruke apper for å styrke sin egen psykiske helse, må vi sørge for at appene er utviklet sammen med ungdommene selv og møter deres behov og ønsker.

Stort utvalg

Dersom man søker på «psykisk helse» i en app-butikk vil man få hundrevis av ulike apper som tilbyr både informasjon og råd for å forbedre brukerens psykiske helse.

Flere instanser, inkludert dagens regjering, har oppfordret til å ta i bruk disse appene som et verktøy for å forebygge psykiske plager hos ungdom. Likevel er de fleste appene utviklet av og for voksne.

Det er derfor sannsynlig at mange av appene ikke møter ungdommenes ønsker for hvordan slike verktøy skal fremstå og hva de bør inneholde.

Psykisk helse-apper er i hovedsak ment til å være et verktøy som skal være i tillegg til, og ikke istedenfor, andre tilbud i helsetjenesten. Likevel er det sannsynlig at appene vil kunne være særlig til hjelp for de ungdommene som ikke klarer eller ønsker å bruke andre tilbud i helsetjenesten.

Appene kan gi ungdommene både råd og tips til hvordan man kan håndtere ulike utfordringer, eller hvordan man kan be om menneskelig støtte og hjelp når innholdet i appen ikke er tilstrekkelig.

Positive – men bruker dem ikke

I mitt doktorgradsarbeid har vi spurt norske ungdommer om hva de tenker om slike apper, i tillegg har flere ungdommer blitt intervjuet om temaet.

Flertallet av de spurte ungdommene er positive til psykisk helse-apper. De trekker frem at selvbestemmelse og mulighet til løse utfordringer på egen hånd er viktig for dem. Mange mente derfor at en app kan være en nyttig ressurs, for hjelp og tips til å håndtere ulike utfordringer, uten innblanding fra foresatte, skolen eller helsesykepleier.

Samtidig var det svært få av ungdommene som hadde brukt en psykisk helse-app selv. Flere hadde heller ikke hørt om noen slike apper. Dette kan tyde på at mange av de appene som er tilgjengelige, ikke når frem til ungdommen eller at de ikke er utviklet på en måte som gjør det attraktivt for ungdom å ta dem i bruk.

Ungdommene som var med i vår studie hadde tydelige meninger om hvordan psykisk helse-apper bør utvikles for at de skal ønske å bruke dem.

Hva skal til?

Flere av ungdommene fortalte at helsesykepleier bare er til stede på skolen et par dager i uken. De fortalte også at det derfor kan gå mange dager før de får hjelpen de trenger, noe mange opplever som utfordrende. Det er derfor viktig for ungdommene at en psykisk helse-app er lett tilgjengelig for dem til alle tidspunkt i døgnet.

For at appen skal være lett tilgjengelig for alle ungdommer, må den også være gratis. Flere ungdommer sa at de ikke kommer til å laste ned en app som koster penger. Det ble også trukket frem at det vil stilles spørsmålstegn ved både troverdigheten til appen og utviklerens intensjoner dersom appen koster penger.

Ungdom bruker ofte internett for å finne informasjon, men opplever at det er vanskelig å forstå alt de leser. Informasjonen i en app, bør derfor være enkelt forklart uten å bruke vanskelige ord og formuleringer. Dette vil gjøre at ungdom lettere kan finne informasjonen de leter etter.

Flere av ungdommene fortalte at de ofte er kritiske til informasjon de leser på internett. Det er derfor viktig for dem at apper som presenterer informasjon eller råd om psykisk helse, bør utvikles av noen de stoler på eller har kjennskap til fra før. Dette vil gjøre det enklere for dem å stole på at informasjonen de får presentert er riktig.

Mange ungdommer synes det er vanskelig å snakke om utfordringer de opplever i livet. Alle ungdommene vi snakket med trakk frem viktigheten av at en psykisk helse-app kan sørge for anonymitet når de søker etter informasjon om psykisk helse. Dette vil gjøre det både mer trygt og forutsigbart for ungdom å bruke slike verktøy.

Det kan også legge til rette for mer autonomi, altså muligheten til å bestemme over eget liv, noe som er viktig for ungdom.

Vi må utnytte potensialet

Ungdom ønsker mobilapper som er lett tilgjengelige, som kommer fra troverdige kilder og som gir dem mulighet til å være anonyme. Dette er viktig informasjon som både apputviklere og instanser som oppfordrer til å bruke flere digitale verktøy for å forebygge psykisk helse hos ungdom, bør være bevisst på.

Dersom det er et ønske om at ungdom skal tilbys psykisk helse-apper er det, til tross for at det allerede er mange apper tilgjengelig på markedet, viktig å utvikle enda flere tilpassede apper som er rettet mot ungdom.

For å kunne utnytte potensialet som ligger i psykisk helse-apper, må vi i større grad løfte frem hva ungdommen mener at slike apper skal inneholde.

Redaksjonen anbefaler

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Personligheten din avslører om du er i fare for psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025