• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Ungdommene er positive til psykisk helse-apper – men bruker dem ikke

«Ungdommene har tydelige meninger om hvordan psykisk helse-apper bør utvikles for at de skal ønske å bruke dem», skriver Helene Høgsdal.

APPER: Doktorgradsstipendiat Helene Høgsdal mener det er avgjørende at psykisk helse-apper utvikles i samarbeid med ungdommen som skal bruke dem. Foto: Privat/Pavel Danilyuk, Pexels.

Helene Høgsdal

Sist oppdatert: 22.01.25  |  Publisert: 22.01.25

Forfatterinfo

Helene Høgsdal

Helene Høgsdal er doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet og ansatt ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Til tross for at de fleste ungdommene i Norge har det bra, er det også mange som opplever psykiske helseutfordringer.

Psykisk helse-apper, altså mobilapper som er ment å forbedre psykisk helse, kan være et enkelt og godt verktøy for mange ungdommer. Men før vi anbefaler dem å bruke apper for å styrke sin egen psykiske helse, må vi sørge for at appene er utviklet sammen med ungdommene selv og møter deres behov og ønsker.

Stort utvalg

Dersom man søker på «psykisk helse» i en app-butikk vil man få hundrevis av ulike apper som tilbyr både informasjon og råd for å forbedre brukerens psykiske helse.

Flere instanser, inkludert dagens regjering, har oppfordret til å ta i bruk disse appene som et verktøy for å forebygge psykiske plager hos ungdom. Likevel er de fleste appene utviklet av og for voksne.

Det er derfor sannsynlig at mange av appene ikke møter ungdommenes ønsker for hvordan slike verktøy skal fremstå og hva de bør inneholde.

Psykisk helse-apper er i hovedsak ment til å være et verktøy som skal være i tillegg til, og ikke istedenfor, andre tilbud i helsetjenesten. Likevel er det sannsynlig at appene vil kunne være særlig til hjelp for de ungdommene som ikke klarer eller ønsker å bruke andre tilbud i helsetjenesten.

Appene kan gi ungdommene både råd og tips til hvordan man kan håndtere ulike utfordringer, eller hvordan man kan be om menneskelig støtte og hjelp når innholdet i appen ikke er tilstrekkelig.

Positive – men bruker dem ikke

I mitt doktorgradsarbeid har vi spurt norske ungdommer om hva de tenker om slike apper, i tillegg har flere ungdommer blitt intervjuet om temaet.

Flertallet av de spurte ungdommene er positive til psykisk helse-apper. De trekker frem at selvbestemmelse og mulighet til løse utfordringer på egen hånd er viktig for dem. Mange mente derfor at en app kan være en nyttig ressurs, for hjelp og tips til å håndtere ulike utfordringer, uten innblanding fra foresatte, skolen eller helsesykepleier.

Samtidig var det svært få av ungdommene som hadde brukt en psykisk helse-app selv. Flere hadde heller ikke hørt om noen slike apper. Dette kan tyde på at mange av de appene som er tilgjengelige, ikke når frem til ungdommen eller at de ikke er utviklet på en måte som gjør det attraktivt for ungdom å ta dem i bruk.

Ungdommene som var med i vår studie hadde tydelige meninger om hvordan psykisk helse-apper bør utvikles for at de skal ønske å bruke dem.

Hva skal til?

Flere av ungdommene fortalte at helsesykepleier bare er til stede på skolen et par dager i uken. De fortalte også at det derfor kan gå mange dager før de får hjelpen de trenger, noe mange opplever som utfordrende. Det er derfor viktig for ungdommene at en psykisk helse-app er lett tilgjengelig for dem til alle tidspunkt i døgnet.

For at appen skal være lett tilgjengelig for alle ungdommer, må den også være gratis. Flere ungdommer sa at de ikke kommer til å laste ned en app som koster penger. Det ble også trukket frem at det vil stilles spørsmålstegn ved både troverdigheten til appen og utviklerens intensjoner dersom appen koster penger.

Ungdom bruker ofte internett for å finne informasjon, men opplever at det er vanskelig å forstå alt de leser. Informasjonen i en app, bør derfor være enkelt forklart uten å bruke vanskelige ord og formuleringer. Dette vil gjøre at ungdom lettere kan finne informasjonen de leter etter.

Flere av ungdommene fortalte at de ofte er kritiske til informasjon de leser på internett. Det er derfor viktig for dem at apper som presenterer informasjon eller råd om psykisk helse, bør utvikles av noen de stoler på eller har kjennskap til fra før. Dette vil gjøre det enklere for dem å stole på at informasjonen de får presentert er riktig.

Mange ungdommer synes det er vanskelig å snakke om utfordringer de opplever i livet. Alle ungdommene vi snakket med trakk frem viktigheten av at en psykisk helse-app kan sørge for anonymitet når de søker etter informasjon om psykisk helse. Dette vil gjøre det både mer trygt og forutsigbart for ungdom å bruke slike verktøy.

Det kan også legge til rette for mer autonomi, altså muligheten til å bestemme over eget liv, noe som er viktig for ungdom.

Vi må utnytte potensialet

Ungdom ønsker mobilapper som er lett tilgjengelige, som kommer fra troverdige kilder og som gir dem mulighet til å være anonyme. Dette er viktig informasjon som både apputviklere og instanser som oppfordrer til å bruke flere digitale verktøy for å forebygge psykisk helse hos ungdom, bør være bevisst på.

Dersom det er et ønske om at ungdom skal tilbys psykisk helse-apper er det, til tross for at det allerede er mange apper tilgjengelig på markedet, viktig å utvikle enda flere tilpassede apper som er rettet mot ungdom.

For å kunne utnytte potensialet som ligger i psykisk helse-apper, må vi i større grad løfte frem hva ungdommen mener at slike apper skal inneholde.

Redaksjonen anbefaler

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mener Viagra er en lovende medisin mot Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

En av tre har en spesifikk parasitt i hjernen, anslår forskere

  • Nyheter, Pluss

Før var barn den aldersgruppen som var best beskyttet mot fattigdom. Nå er de mest utsatt

  • Nyheter, Pluss

Betennelser i hjernen kan drive frem tvangslidelser

  • Nyheter, Pluss

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026