• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Vestre Viken får midler til å forske på ny traumebehandling for barn

– De trenger det mest, men passer ikke helt inn i dagens metoder for behandling, sier psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin.

UTVIKLINGSTRAUMER: Vestre Viken skal nå forske på en metode som bruker sansemotoriske aktiviteter for barn med utviklingstraumer. Psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin bidrar som faglig premissleverandør i prosjektet. Foto: Julie Borge Blystad.

Julie Borge Blystad

Sist oppdatert: 17.12.24  |  Publisert: 17.12.24

Forskningsavdelingen i Vestre Viken har fått støtte til å utforske SMART-metoden, en ny behandlingsform for barn med utviklingstraumer. SMART står for Sensory Motor Arousal Regulation Treatment og bruker sansemotoriske aktiviteter for å fremme trygghet og regulering.

– Disse barna er ofte utelatt fra studier, fordi de er for vanskelige og man tenker at de ikke er klare for å motta traumebehandling. Jeg håper vi finner ut mere om nettopp de barna – fordi det er de som egentlig trenger det mest, sier psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin til Psykologisk.no.

Bræin er med som faglig premissleverandør i prosjektgruppen og skal drive opplæring og veiledning av terapeutene, og vil være en av terapeutene i studien. Hun jobber til vanlig ved Senter for Stress og Traumepsykologi, og har en delstilling ved BUP Asker.

Spesielt rettet mot denne gruppen

Behandlingen bygger på trygghet gjennom sansemotoriske aktiviteter. I SMART-rommet, som er utformet for å være barnevennlig og inviterende, brukes blant annet vekttepper, matter og ulike baller for å gi barnet trygg og tilpasset fysisk stimulering.

SMART-metoden bygger på tre sentrale elementer: kroppslig regulering, traumeprosessering og tilknytningsbygging. Terapien kombinerer disse for å hjelpe barn med å utvide sitt toleransevindu.

Våren 2019 etablerte BUP Asker det første SMART-rommet i Norge med støtte fra RVTS Øst. De siste årene er flere rom etablert, både i spesialisthelsetjenesten og i barneverntiltak.

Sammen med prosjektleder Roar Fosse og post.doc Wenche Rydberg, skal Bræin gjennomføre første RCT-studie på SMART behandling av utviklingstraumatiserte barn og unge. Det skal også ansettes en doktorgradsstipendiat som vil delta i gruppen.

Bræin understreker at det allerede finnes tiltak som traumebevisst omsorg og ambulant arbeid, men mener spesialisthelsetjenesten også trenger bedre verktøy for å hjelpe barn med utviklingstraumer.

– Jeg er glad for at Vestre Viken nå vil forske på behandlingstiltak som er spesielt rettet mot denne gruppen, sier hun.

Hva er det som faktisk fungerer

– Planen er å undersøke hvordan SMART-metoden faktisk fungerer, sier Bræin.

Den planlagte studien, som starter i 2025, vil gjennomføres ved minst tre BUPer, inkludert Asker, Drammen og Ål.

– Med SMART ønsker vi å gjøre behandlingen mer lystbetont og utforske nye muligheter, sier hun.

Hun håper metoden kan bidra til et større utvalg av tilnærminger innen norsk barne- og ungdomspsykiatri og spesialisthelsetjenesten.

– Vi har noen gode metoder, men de er ofte tilpasset dem som allerede har kapasitet til å snakke om og reflektere over det som har skjedd. Det finnes langt færre metoder for barn og mennesker som ikke har denne kapasiteten, forklarer hun.

Bræin mener det er viktig å endre tankesettet:

– Vi må slutte å anta at behandling ikke passer for disse barna. I stedet må vi utvide repertoaret vårt og finne tilnærminger som møter dem der de er.

Selv om ikke alle steder tilbyr dette ennå, ser hun at stadig flere BUPer nå har SMART-rom og er i gang med opplæring i metoden.

Hun understreker at de fortsatt er i en utprøvingsfase, og at forskningsmidlene kommer på et svært godt tidspunkt:

– Nå kan vi begynne å undersøke metodikken nærmere, finne ut hva som faktisk fungerer, og lære av erfaringene, sier hun.

Ekstra viktig å finne behandling

– Hva fungerer egentlig best for disse barna? Det kan være barn på institusjon, eller som strever i fosterhjem, de har store reguleringsvansker, og blir ofte sett på som «umulige» å behandle. Jeg har erfart at vi kan oppnå mye når vi tilpasser miljøet og finner innganger som er bedre tilpasset det non-verbale, sier Bræin

Hun er opptatt av hvordan lek, rytmer og bevegelser kan bidra til å skape kontakt med andre og gi barna muligheten til å spontant bearbeide traumatiske erfaringer som har «satt seg fast».

Studien vil analysere terapiopptak fra både barn som får behandling i et SMART-rom, og en kontrollgruppe som ikke får denne tilnærmingen.

– Vi vil også se nærmere på barna i kontrollgruppen for å forstå hva som skjer der. Kanskje gir det oss ny innsikt i hva som fungerer – eller ikke – for disse barna, sier hun.

Bræin understreker at forskning på denne gruppen barn er sjelden, fordi de ofte anses som «for komplekse» eller vanskelige å inkludere i studier.

– Det gjør det ekstra viktig å finne behandlingsmetoder som kan gi dem den hjelpen de trenger, avslutter hun.

Redaksjonen anbefaler

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mener Viagra er en lovende medisin mot Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

En av tre har en spesifikk parasitt i hjernen, anslår forskere

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026