– Helsepersonell har vært for dårlig til å informere godt om prevensjon, og til å ta brukerne på alvor, sier hun til Psykologisk.no.
Kløkstad er gynekolog og jobber hos Sex og samfunn i Oslo, en klinikk som tilbyr blant annet prevensjon og gynekologiske undersøkelser. I tillegg jobber hun ved C-Medical, et privat helsetilbud.
Hun peker på en generell nedgang i bruken av prevensjon.
– Det er mange årsaker til dette, men det skyldes nok i stor grad at helsepersonell ikke har vært flinke nok til å informere om prevensjon, sier hun.
Hun mener at flere brukere føler seg misledet, noe som har ført til et opprør, spesielt på sosiale medier.
– Vi har ikke tatt bekymringene til de som opplever bivirkninger på alvor. Mange uttrykker hvor mye bedre de føler seg uten prevensjon, og det tror jeg har ført til at flere prøver å slutte eller velger å ikke starte i det hele tatt, sier hun.
Kan hjelpe
Kløkstad mener det er problematisk at færre velger å bruke prevensjon, av flere årsaker.
– Prevensjon skal være et selvstendig valg, men det er viktig at beslutningene er basert på forskning og ikke på enkeltpersoners historier, sier hun.
– Vi har en tendens til å legge mer vekt på opplevelsene til folk vi kjenner enn på forskning og statistikk, som ofte kan virke upersonlige og kalde. Men personlige erfaringer er bare nettopp det, og ikke noe som gjelder alle, understreker hun.
Hun påpeker at mange unødvendig slutter med prevensjon, eller lar være å begynne, selv om de har store plager.
– For eksempel kan prevensjon faktisk hjelpe dem som har kraftige menstruasjonssmerter eller sterk PMS. Men mange tør ikke begynne fordi de tror prevensjon er dårlig for dem.
Kløkstad legger til at unge jenter som ikke bruker prevensjon naturlig nok løper en høyere risiko for å bli gravide, noe som kan føre til vanskelige valg.
Informasjon uten å skremme
Gynekologen har selv blitt anklaget for å «bare ønske at folk skal bruke prevensjon,» men avviser dette på det sterkeste:
– Verken jeg eller annet helsepersonell har en skjult agenda. Mitt ønske er ikke at folk skal gå på prevensjon, men at de skal ta informerte valg, understreker hun.
I dag har vi ingen prevensjon som er helt bivirkningsfri. Kløkstad mener helsepersonell må bli bedre til å snakke om bivirkninger, selv om det kan være utfordrende å formidle.
– Det aller viktigste er å informere om bivirkninger. De fleste opplever ingen bivirkninger, og svært få vil oppleve de alvorligste, som blodpropp, sier hun, og legger til:
– Nøkkelen er å gi tilstrekkelig informasjon uten å skremme.
Som å prøve en kjole
Hun sammenligner jakten på det riktige prevensjonsmiddelet med å prøve kjoler; man må ofte inn og ut av prøverommet flere ganger for å finne den perfekte matchen.
Hun oppfordrer derfor brukere til å komme tilbake hvis prevensjonsmiddelet de prøvde ikke passet.
– Vi må bli flinkere til å si at døren vår er åpen. Kom tilbake hvis det ikke passet. Møt dem med forståelse og ta dem på alvor, oppfordrer hun.
Kløkstad påpeker at prevensjonsbrukere er svært forskjellige. Hvordan reseptorene reagerer hos den enkelte varierer, og gir ulike effekter. Et middel som fungerer godt for én person kan være dårlig for en annen, poengterer hun.
Selv om noen kan oppleve bivirkninger av prevensjon, forsikrer hun om at det ikke er farlig å gå på det.
– Jeg bruker ofte mye tid på å fortelle at makten ligger hos dem. Jeg er bare her for å veilede og gi nok informasjon.
Må ta de på alvor
Gynekologen ser håpefullt på fremtiden for prevensjon. Hun tror at verden nå er klar for å ta imot prevensjonsmidler for menn:
– Jeg har stor tro på at prevensjon for menn snart vil komme på markedet. Det er flere studier på gang som indikerer at både en gel og en pille er på vei, sier hun.
– Verden har tidligere manglet motivasjon for dette, men det er i ferd med å endre seg. Legemiddelindustrien ser mulighetene og satser.
P-pillen kom som en del av kvinnefrigjøringen på 1960– og 1970-tallet, og Kløkstad tenker det er mulig noe av det viktigste som er gjort for kvinnefrigjøring siden stemmeretten.
– Da prevensjon for kvinner kom, fikk kvinner tilbake kontrollen over egen kropp og seksualitet. I gledesrusen aksepterte man at kvinner skulle bruke prevensjonen, siden det er hun som løper den største risikoen. Heldigvis har kvinner stått på kravene og sier «hei, vi må faktisk dele på dette ansvaret nå».
Kløkstad oppfordrer unge jenter til å velge kildene sine med omhu, og minner om at det som fungerer for noen de kanskje har sett på sosiale medier, ikke nødvendigvis fungerer for dem.
– Vi må hjelpe ungdom til å oppsøke kilder som er troverdige, samtidig som det viktigste vi som helsepersonell gjør er å ta brukere på alvor, avslutter Siri Kløkstad til Psykologisk.no.