Fire av ti nordmenn har observert hets og hatprat mot skeive det siste året, viser tall fra en ny undersøkelse utført av Verian på vegne av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
I undersøkelsen kommer det frem at de som har flest negative holdninger til skeive, er de som selv ikke er skeive, og som ikke har skeive personer i sin nære omgangskrets.
– Det er bekymringsfullt at så mange er vitne til hat og hets, fordi det viser at hat og hets mot skeive er utbredt.
Det sier Viljar Eidsvik, nasjonal leder for FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, til Psykologisk.no.
– FRI er bekymra for utviklingen, der man også ser at hatprat på nett og anmeldt hatkriminalitet mot skeive øker, legger han til.
Undersøkelsen kan du lese her.
– Vanskelig å vite intensjonene bak
NIM trekker frem flere hovedfunn fra undersøkelsen:
- 40 prosent av nordmenn har observert hets eller hatprat mot skeive det siste året. Tallet er enda høyere – 50 prosent – blant deltagerne som oppgir at de har skeive i sin nærmeste omgangskrets eller familie.
- Av de som har observert hets eller hatprat, svarer 69 prosent at de har observert dette mot homofile menn, 64 prosent at de har observert det mot transpersoner eller ikke-binære, og 34 prosent at de har observert det mot lesbiske.
- 22 prosent sier seg ganske eller helt enig i at kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt. Nesten dobbelt så mange menn (30 prosent) som kvinner (15 prosent) er ganske eller helt enige i denne påstanden. Tallet er høyere blant deltagerne som oppgir at de ikke kjenner noen skeive (37 prosent).
- 17 prosent er ganske eller helt enige i at diskriminering mot skeive ikke er et problem i Norge. 46 prosent er ganske eller helt uenige i dette.
– Det er bekymringsverdig at så mange mener at rettighetsarbeidet for skeive «har gått for langt», men samtidig er det et upresist spørsmål som er vanskelig å vite intensjonene bak, sier Eidsvik.
– Mener folk at det «har gått for langt» fordi de ikke ønsker likestilling for skeive? Når spørsmålet blir generelt, får man også generelle svar som kan bli vanskelige å tolke.
Eidsvik legger til at tallene kan snus på hodet: 42 prosent er helt eller ganske uenige i påstanden om at skeives rettigheter har gått for langt, mens 31 prosent er nøytrale.
– Det kan jo tolkes til at en solid majoritet er nøytralt positive til rettighetsarbeidet for å sikre likestilling for skeive.
Mest utbredt på nett
– Menneskerettighetene gir et vern mot diskriminering og myndighetene bør aktivt arbeide mot negative fordommer og holdninger som kan føre til dette, sier NIM-direktør Adele Matheson Mestad i en pressemelding.
Av de som har observert hets og hatprat mot skeive, svarer 70 prosent at de har sett dette på nett eller i sosiale medier.
29 prosent svarer at de har observert hets og hatprat i private omgivelser, mens 25 prosent sier at de har observert dette i det offentlige rom.
18 prosent svarer tradisjonelle redigerte medier, mens 4 prosent svarer gaming.
– Undersøkelsen viser en stor andel observasjoner av hets eller hatprat mot skeive, og avdekker negative holdninger hos en god del nordmenn. Dette er for så vidt ikke nye funn, men viser at det fortsatt er behov for oppmerksomhet om disse utfordringene, sier Mestad.
Krever et holdningsskapende arbeid
– Påstanden om at rettighetsarbeidet «har gått for langt» kjenner vi igjen fra likestillingsarbeidet mellom kvinner og menn og i arbeid mot rasisme, sier Eidsvik.
– Hvite, heterofile menn mister ikke rettigheter hvis vi kommer i en situasjon hvor skeive opplever mindre homofobi, eller av at kvinner opplever mindre kjønnsdiskriminering, eller at melaninrike opplever mindre rasisme.
Om vi skal snu tendensen med hat mot skeive, må samfunnet ta et kollektivt ansvar for holdningsskapende arbeid, mener Eidsvik.
– Det offentlige må legge inn ressurser i for eksempel å skape en god skole der både skeive elever har det trygt og man får god undervisning om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, legge til rette for skeiv kultur og skeive arrangement og å gi politiet ressurser og kompetanse til å følge opp hatkriminalitet og hatefulle ytringer mot skeive på en god måte.
De siste ukene har debatten om Pride i skolen på ny tatt seg opp, etter at Ålesund kommune først la ned forbud mot å flagge med regnbueflagget, for deretter å snu etter at politikerne i kommunen fastslo at det var opp til den enkelte skole å bestemme.
Skeive sier diskriminering er et problem
NIM-undersøkelsen bygger på svarene til et representativt utvalg bestående av 1016 nordmenn.
Enkelte spørsmål belyses òg av skeive personer. Denne gruppen består av 32 deltagere, og svarene deres skiller seg fra den øvrige befolkningen på flere punkter.
Blant annet oppgir 70 prosent av disse deltagerne at de er helt eller delvis uenige i at diskriminering av skeive ikke er et problem i Norge.
NIM understreker at disse svarene ikke gir grunnlag for å trekke slutninger på generell basis, grunnet det lave antallet deltagere.
– Kampen er ikke over
Eidsvik er ikke i tvil om at hatet og hetsen, som spesielt florerer på nett og sosiale medier, er skadelig for skeive.
– Når man dag ut og dag inn får dette inn direkte via skjerm eller andre steder, er det klart at det påvirker den psykiske helsen til skeive som gruppe. I FRI ser vi dette, og vi er bekymra for utviklingen, sier han, og legger til:
– Samtidig – og fordi tallene er som de er – er det ekstra flott at det arrangeres stor og liten Pride overalt i hele Norge, gjennom hele året.
Tall fra 2022 viser at 64 prosent av nordmenn mener det er viktig å markere Pride. Eidsvik sier at den nye undersøkelsen fra NIM viser at kampen ikke er over.
– FRI jobber for at skeive skal være hele seg selv, 365 dager i året, i alle rom en lever i – og vi kan ikke akseptere at majoritetsbefolkningen forteller oss at nå er det for mye – at vi må bli mindre synlige for å oppnå «aksept».
– Vi er dem vi er, fullt og helt, selv om det plager noen. For ingen er fri før alle er fri, avslutter Eidsvik til Psykologisk.no.