Hvordan kan én time være nok? Det er ofte nok fordi det er nå det gjelder. Det er kun denne ene samtalen vi har. Det skjerper både klient og terapeut. Man får en fortettet time der fokuset er her og nå og på hva som skal til for å endre livssituasjonen til det du ønsker.
Det er et konsept – en måte å tenke på – som har potensial til å være en «game changer» i behandlingene vi tilbyr klientene, både individuelt og som par og familier, innen psykisk helsevern, familievern og det kommunale lavterskeltilbudet, i helsetjenesten, eldreomsorgen og barnevernet.
På sikt vil det gjøre at behovet for hjelp går ned og flere får hjelp. Kort fortalt bidrar en-times terapimodellen til bedre bruk av terapiressurser og reduserer behovet for flere klienttimer.
Jeg utarbeidet modellen for å bruke den i både familieterapi og individualterapi, og den er prøvd ut i et pilotprosjekt ved familievernkontoret på Gjøvik. Single-Session Family Therapy (SSFT) har potensial til å fjerne ventetidene ved korttidsbehandling for psykisk helse og familieterapi.
I mitt prøveprosjekt fikk de som falt utenfor ordinært opptak, tilbud om å prøve en-times-terapimodellen. Resultatene er så langt svært oppløftende. På en evalueringsskala om fornøydhet fra null til ti, ligger gjennomsnittsskåren på over ni.
Ideen er at alle som ønsker det, får én time når de trenger det, ut fra antagelsen om at én samtale kan være nok – noe det også ofte viser seg å være.
Mottoet er at hvis alle får én time, får alle som trenger det, flere timer.
Gevinsten er at flere får psykisk helsehjelp, raskere, og med færre ressurser.
Formålet er korte og effektive terapier, med økt behandlingskapasitet og stort innsparingspotensiale.
Utover effektiviserings- og innsparingspotensialet som ligger i denne modellen, sier den også noe om menneskelig kommunikasjon. Sentralt her er at én time kan være nok til å bli kjent, finne ut av ting og skape forandring.
Men det forutsetter at klienten er motivert til å ta andre og nye valg og sette ny kurs, og at psykologen stiller godt forberedt, konsentrert og fokusert til samtalen.
I en-times terapimodellen ser vi framover, ikke bakover. Klienten møtes med en lyttende, ikke-forutinntatt holdning og åpenhet for de mulighetene som kommer frem i samtalen, framfor å søke etter symptomer og sette diagnoser.
Det som kjennetegner modellen, er:
- Å umiddelbart gå til sakens kjerne og prioritere det som er viktigst for klienten først
- Klienten stilles på valg og det stakes ut en ny kurs
- Livet leves ikke baklengs, men framlengs – ut fra den situasjonen man faktisk står i her og nå
- Fokuset ligger på å skape den ønskede fremtiden, fremfor å se på og leve i fortiden og bruke tid på å forklare det som har vært
- Å bli herre i eget hus – ta ansvar og kontroll over eget liv
Den kan bidra til:
- Kortere ventetid
- Økt behandlingskapasitet og bedre disponering av fagkompetansen
- Færre avbestilte og ubrukte timer
- Økt tilgjengelighet
- Hjelp til flere som trenger det – når de trenger det
- Økt ressursutnyttelse og reduksjon av behovet for flere klienttimer
- Kostnadseffektivt og mer effektiv behandling
Å bruke hundre timer til å behandle hundre pasienter, er mer effektivt, både samfunnsøkonomisk og faglig, enn å bruke hundre timer på å behandle én person.
Hovedbudskapet er at det er mulig å gjøre ting raskere enn man tror. Dette bryter med forestillingen om at god terapi må gå over flere timer, noe forskning viser ikke er påkrevet.
Betingelsene for terapeutisk forandring er best når motivasjonen og viljen til å ta tak i sitt eget liv er til stede. Da kan selv en liten «dytt» i ønsket retning, være nok til at snakketerapi blir til gjøreterapi.
LES OGSÅ: – Utilstrekkelig behandling av pasientene er et stort problem (+)
Den metodiske innsikten modellen gir, er en pekepinn på at jo mindre tid man har, desto mer effektiv krever det at man er. Dette kan også ha overføringsverdi til andre livsområder, med tanke på en mer effektiv bruk av den begrensede tiden vi har til disposisjon.
Som en familieterapeut i barnevernet, som jobber utfra denne modellen, sa til meg:
– Det burde jo egentlig være så innmari lett å slutte seg til denne modellen. Den er evidensbasert, krever færre ressurser og de som vil ha nytte av den står og venter i køen.
LES MER:
Derfor kutter de kontakten med foreldre i voksen alder (+)
Urovekkende norsk rapport: 12.000 nordmenn får behandling uten at vi vet om den fungerer (+)