«Kanskje smertene er psykiske.» «Det er ingenting galt med deg.» «Smertene dine er bare noe du innbiller deg.»
Dessverre er realiteten at mange med langvarige smerter blir møtt med utsagn som disse. Som om det ikke skulle være vanskelig nok å leve med langvarige smerter, så toppes det hele med å ofte bli avfeid – med å ikke bli trodd.
Vi nordmenn er ikke bare i verdenstoppen i skisporet, vi troner også øverst på pallen når det kommer til langvarige smerter. Hele en av tre av oss nordmenn lever i dag med langvarige smerter, og forekomsten er økende (Steingrimsdottir mfl., 2023).
Langvarige smerter deles i to hovedkategorier, langvarig primær smerte og langvarig sekundær smerte. Smerte knyttet til skade eller sykdom, som eksempelvis kreft, omtales som langvarig sekundær smerte.
I de tilfellene hvor skade og sykdom er utelukket, snakker vi om langvarig primær smerte. Eksempler her er fibromyalgi, ulike typer hodepine og en rekke smerter i muskel- og skjelettsystemet. Dette er alle smertetilstander hvor bildediagnostikk og andre undersøkelser ikke gir oss gode svar.
Skade og smerte er ulike fenomener
I og med at langvarig primær smerte er smerte som ikke kan forklares ut i fra skade eller sykdom, så melder det seg en aktuell problemstilling.
Premisset for tradisjonell smertebehandling er nettopp det at det foreligger en skade eller sykdom som forårsaker smertene. Dette gjør at tradisjonell smerteforståelse kommer til kort i møte med langvarig primær smerte, og at smerten dermed ofte forklares som psykologisk – ren og skjær innbilning.
I tillegg til mangelfull kunnskap, har vi en kulturelt forankret misforståelse som forsterker problemstillingen ytterligere – vi forveksler reisverkets robusthet med følsomheten til kroppens alarmsystem. I møte med eksempelvis langvarige ryggsmerter, tolkes dette som et ryggproblem, når det først og fremst dreier seg om et smerteproblem.
De fleste av oss forbinder naturlig nok smerte med skade, men denne assosiasjonen er bare delvis korrekt. For selv om smerte ofte oppstår med skade, er det ikke alltid et lineært forhold mellom disse. Det er fullt mulig å ha skader og skavanker uten smerte.
Tilnærmet alle friske og symptomfrie voksne vil eksempelvis ha betydelige funn i både skuldre, rygg og knær om vi undersøker med bildediagnostikk (Brinjikji mfl., 2015; Girish mfl., 2011; Horga mfl., 2020).
Fantomsmerter er et godt eksempel på det motsatte; smerte i fravær av skade, smerte i et lem som til og med mangler. Et annet eksempel er hodepine etter en lang og hektisk dag – ytterst sjelden mistenker vi her en skade eller sykdom som opphavet.
Kroppens alarmsystem
Når vi likevel forveksler reisverkets robusthet med følsomheten til kroppens alarmsystem, og vi ikke finner noe galt med reisverket, ender vi opp i situasjoner hvor de med invalidiserende smerter blir fortalt at ”smertene dine er bare noe du innbiller deg”.
Om vi zoomer ut fra konsekvensene på individnivå, er de samfunnsøkonomiske konsekvensene ikke mindre alvorlige. Smerte er vår største årsak til ikke-dødelig helsetap, og koster det norske samfunnet dyrt i form av tapt inntekt og tapte arbeidsmuligheter (Steingrimsdottir mfl., 2023).
Det som er helt avgjørende for å kunne løse et problem, er å ha klarhet i selve problemet og mekanismene som ligger til grunn. Det er her vi skyter skivebom når vi baserer oss på tradisjonell smerteforståelse i møte langvarig primær smerte.
Moderne smerteforståelse må være grunnlaget om vi skal hjelpe mennesker ut av langvarige smerter. Med nyere forskning og kunnskap har vi nå et helt nytt utgangspunkt for å forstå langvarige smerter. Dette paradigmeskiftet i smerteforståelse kan argumenteres å være like banebrytende som da vi oppdaget at jorden var rund. Denne kunnskapen må frem og ut – den må kulturelt implementeres.
Et multifaktorielt smerteproblem
Skade eller sykdom er ikke en forutsetning for smerte, men det er et aktivert alarmsystem. Aktiveres ikke alarmsystemet kjenner vi ingen smerte – selv ikke med alvorlig skade. Behandling av langvarige smerter handler derfor om å roe ned et overbeskyttende alarmsystem.
Smerte er en kompleks beskyttelsesmekanisme, og alarmsystemet som generer denne påvirkes av en hel rekke ulike biologiske, psykologiske og sosiale variabler. Dette utgangspunktet åpner opp flere og helt nye innfallsvinkler for effektiv smertebehandling.
Vi har et skrikende behov for et smertefaglig kompetanseløft. Moderne smerteforståelse er et avgjørende premiss om vi skal kunne tilby god og etterlengtet smertebehandling. Utfordringen er at ny kunnskap er vanskelig å implementere, for tradisjonell smerteforståelse er et godt etablert paradigme dypt forankret i vår kultur.
Per i dag er det å forklare noen med langvarige ryggsmerter at de har et smerteproblem, fremfor et ryggproblem, like utfordrende som å forklare noen at jorden er rund, når de vet at jorden er flat.
Langvarige ryggsmerter er ikke noe du innbiller deg, og det er heller ikke et ryggproblem. Det er et multifaktorielt smerteproblem.
Kilder
Brinjikji, W., Luetmer, P. H., Comstock, B. … & Jarvik, J. A. (2015). Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations. American Journal of Neuroradiology, 36(4) 811–816. doi:10.3174/ajnr.A4173
Girish, A., Lobo, L. G., Jacobson, J. A., Morag, Y., Miller, B. & Jamadar, D. A. (2011). Ultrasound of the shoulder: asymptomatic findings in men. American Journal of Roentgenonology, 197(4), W713–W719. doi:10.2214/AJR.11.6971
Horga, L. M., Hirschmann, A. C., Henckel, J., … & Hart, A. J. (2020). Prevalence of abnormal findings in 230 knees of asymptomatic adults using 3.0 T MRI. Skeletal Radiology, 49, 1099–1107. doi:10.1007/s00256-020-03394-z
Steingrimsdottir, O. A., Nielsen, C. S. & Handal, M. (2023). Langvarig smerte i Norge. I Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet.