• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Er det nok egenomsorg nå?

«Jeg aner konturene av Darwins «Survival of the fittest» og er redd vi er blitt veldig nærsynte, i både rekkevidde og tid», skriver Linda Galåen.

EGENOMSORG: Selvfølgelig skal vi ta vare på oss selv, men jeg lurer på hvorfor fokuset på egenomsorg har blitt så stort, skriver Galåen. Foto: Polina Kovaleva, Pexels.

Linda Galåen

Sist oppdatert: 19.03.24  |  Publisert: 19.03.24

Forfatterinfo

Linda Galåen

Linda Galåen har en bachelor i barnevern og har jobbet innen utdanning og oppvekst. Hun studerer nå erfaringskompetanse ved KBT Fagskole og har et brennende engasjement for utvikling, oppvekst og psykisk helse.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens synspunkt.

Jeg er en aktiv bruker av instagram, og algoritmene sørger for at jeg får opp mengder om psykisk helse og samfunnsrelaterte tema.

Ved hvert besøk blir jeg matet med et spekter av råd om hvordan jeg skal ta vare på egne behov. «Slik sier du nei», «hvordan rydde i vennelista di», «bruk tiden din på de som gir deg energi», «ikke gå på akkord med egne behov» og så videre.

Selvfølgelig skal vi ta vare på oss selv, men jeg lurer på hvorfor fokuset på egenomsorg har blitt så stort. Kan det bli for mye, og hva er kostnaden av dette?

Egen lykkes smed?

Vennene som ikke gir deg energi, de som av ulike grunner har et større behov for andre mennesker enn gjennomsnittet, de som har måttet flykte fra sitt hjemland og ikke kjenner språket og kulturen i Norge – alle som ikke vant i livets lotteri og ble født inn i en harmonisk og ressursterk familie – hva skjer med dem?

Allerede i det 1-åringene tar sine første skritt inn i barnehagen starter den individuelle kampen om de beste lekene og ikke minst oppmerksomheten.

I skolen kan man se tendensen enda tydeligere. Man har et mål om et harmonisk fellesskap hvor man gjør hverandre gode, men i realiteten handler det mye om den sterkestes rett, både i klasserommet og i skolegården.

Elevene utfordrer autoriteten til de voksne. De voksne skal skape trygghet gjennom å være større, sterkere og klokere. Ofte taper de. I 2023 var det en mobbetopp i norske skoler, anti-mobbeprogrammer viser seg å ikke fungere, og skolen klarer ikke å stoppe mobbingen.

LES OGSÅ: Elevundersøkelsen med urovekkende mobbe-funn: – Tallene er kritiske

Til tross for lovord om inkluderende arbeidsliv og helsefremmende arbeidsmiljø forblir andelen som står utenfor arbeidslivet noenlunde den samme. Andelen unge uføre vokser. Det er de salgbare CVene og de som er gode på å kjempe seg frem som vinner. Å innlemme flere i fellesskapet koster for mye, både menneskelig og økonomisk.

Og blir du gammel og hjelpetrengende kan du fort bli sittende alene i din egen stue med en robot som jevnlig spytter ut medisinene dine, som eneste selskap. Med mindre du har penger til å kjøpe deg omsorg.

Man er seg selv nærmest

Har vi ikke nok omsorg for hverandre, kan vi risikere at fellesskapet svekkes til den grad at vi alle står igjen med det fullstendige ansvaret for vår egen livskvalitet.

Tenker du at jeg svartmaler tilstanden litt vel mye? Jo da, det er nok riktig. Helt galimatias er det ikke. Vi er tross alt et demokratisk land med en lang historie bygget på fellesskapets verdier.

Mennesker er flokkdyr, vi trenger hverandre. Det er i fellesskap og gjennom samarbeid vi overlever. Samtidig er det viktig å verne om hver enkeltes rett til å være seg selv, dyrke sine interesser og ta selvstendige valg.

Men realiteten er at de sosioøkonomiske forskjellene i Norge øker. Vi hardner til. Vi er oss selv nærmest, og denne holdningen forsterkes stadig.

Jeg aner konturene av Darwins «Survival of the fittest» og er redd vi er blitt veldig nærsynte – i både rekkevidde og tid.

Ensomt

Mobbing er like fullt et resultat av fellesskapets utestengelse av enkeltmennesket. Nylig ble en ungdom bisatt fordi han ikke orket mer etter mange års mobbing.

Det var ikke fordi han ikke hadde nok egenomsorg. Det er fellesskapet som sviktet. Et fellesskap som ikke omfavnet hans egenart. Et fellesskap som ikke hadde nok omsorg, som ikke evnet å se og stå opp mot urett.

Etter hans død har lokalsamfunnet, sågar hele landet, postet grønne hjerter mot mobbing og samlet seg med brennende fakler til støtte. Det er vakkert. Men vi trenger denne varmen mens vi ennå lever. Vi skal ikke undervudere hvor godt det er å være verdifull også i andres liv, ikke bare vårt eget.

Jeg ønsker å se flere instagramposter om hvordan vi kan inkludere, hvordan vi kan se de som forsvinner i sidesynet og hvordan vi kan stå opp for de som trenger det. Hvordan vi kan bli et sterkere «vi».

Og jeg trenger å se det omsatt til handling. Kanskje det nettopp er du som trenger noen andre en dag. Eller for å presisere: kanskje det er nettopp du som trenger hele landsbyen en dag.

Å leve på egenomsorg alene, blir altfor ensomt.

Redaksjonen anbefaler

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Trening funker like bra mot depresjon som samtaleterapi, ifølge metaanalyse

  • Nyheter, Pluss

Bekymret for fremtiden eller en usikker verden? Disse grepene hjelper, ifølge militærpsykolog

  • Nyheter, Pluss

Helsetalen: Flere døgnplasser og mer tilgjengelig psykisk helsehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hundre prosent stilling og barn i barnehage kan for enkelte være uforenlig

  • Nyheter, Pluss

Å ha ADHD kan ha sine styrker

  • Nyheter, Pluss

Kjerringa mot strømmen: Hvordan Antoinette Brown Blackwell målbandt Darwin

  • Ytringer

Noen av de mest alvorlige truslene i et barns liv, er usynlige

  • Nyheter, Pluss

Ventilering kan være bra for stressnivået

  • Nyheter, Pluss

Kan musikk hindre frafall i skolen?

  • Nyheter, Pluss

Foreldrerollen er blitt et individualprosjekt

  • Nyheter, Pluss

Verden blir stadig mer urolig. Men er det grunn til å frykte en krig?

  • Nyheter, Pluss

Ny studie avdekker tidlig tegn på demens

  • Nyheter, Pluss

Rigiditet som evolusjonær ressurs: Vi er handlekraftige og handlings­lammede samtidig

  • Ytringer

De fleste dødelige overdoser skjer innenfor husets fire vegger

  • Nyheter, Pluss

Tarmbakterier kan være årsaken til depresjon hos folk med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

Traumer i barndommen: Hvem går det bra med, og hvem trenger hjelp?

  • Nyheter, Pluss

Derfor hoper psykiske lidelser seg ofte opp

  • Nyheter, Pluss

Arbeidsplassen skal være helsefremmende – også for gravide

  • Nyheter, Pluss

Slanking midt i livet er ikke bare bra for hjernen, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Seks tegn på uløste traumer

  • Nyheter, Pluss

Ett skritt nærmere å forstå hvordan ADHD-medisiner fungerer, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Norske barnehager har nesten aldri nok ansatte til stede for barna

  • Nyheter, Pluss

Våkner du midt på natten av angst eller stress? Dette skjer i hjernen

  • Nyheter, Pluss

– Det at en vanskelig barndom setter spor i kroppen, har vi visst lenge

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026