Etter opphold i psykisk helsevern får mange pasienter god oppfølgning fra kommunen og regionen de bor i. Men nye analyser fra Helsedirektoratet viser at denne oppfølgningen er svært varierende.
Oppfølgningen avhenger av blant annet diagnose, hvor du bor og hvilket kjønn du er.
Dette opplyser Helsedirektoratet i en egen pressemelding.
– Rapportene er ment å gi relevant informasjon til kommuner og sykehus som kan bidra til mer målrettet arbeid og bedre samarbeid på prioriterte områder, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Lars Rønningen.
Han forsetter:
– Helsefellesskapene er bedt om å prioritere fire grupper, der pasienter med alvorlige psykiske lidelser, og barn og unge, er to av dem.
Få barn og unge mottar kommunal helsehjelp etter utskrivning
To rapporter fra direktoratet viser at en stor andel av voksne og barn og unge brukte helse- og omsorgstjenester etter utskrivning.
Hele 96 prosent av barn og unge og 87 prosent av voksne hadde poliklinisk kontakt i løpet av det første året etter utskrivning, og første kontakt var ofte etter en måned.
Samarbeidsmøter mellom spesialisthelsetjenesten og andre tjenester var vanlig for barn og unge. Over halvparten av de voksne hadde også dette.
De nye funnene viser imidlertid at få barn og unge, kun 20 prosent, mottar kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning fra psykisk helsevern. Tjenestene var da i hovedsak avlastning og støttekontakt.
Til sammenligning mottok over 60 prosent av de voksne pasientene kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette var oftest hjelp i hjemmet og kommunal bolig.
Forløpet påvirkes av både diagnose og kjønn
Helsedirektoratet har utarbeidet to rapporter som kartlegger forløpet etter døgnbehandling i psykisk helsevern. Den ene rapporten ser på pasienter med alvorlig psykiske lidelser, og den andre ser på barn og unge.
Begge rapportene viser stor variasjon innad i pasientgruppene.
Hos de voksne pasientene ser forløpet forskjellig ut basert på pasientens diagnose, om det var ruslidelse i tillegg, og om det hadde vært bruk av tvang.
Særlig pasienter med schizofreni hadde høyere bruk av tjenester, sammenlignet med andre diagnosegrupper. Pasienter med personlighetsforstyrrelse og samtidig ruslidelse hadde hyppigere legevaktkontakt.
Dette var også de som kortest tid etter utskrivelse, ble lagt inn på nytt.
Ulik bruk av tjenester i Sør- og Nord-Norge
Hos barn og unge viste det seg å være kjønnsforskjeller i bruk av tjenester.
Mens jenter var mer i kontakt med både psykisk helsevern, fastlege, legevakt og avtalespesialister, var guttene mer i kontakt med de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Helsedirektoratet viser også til geografiske variasjoner i bruk av helsetjenester etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern.
– Den geografiske variasjonen i bruk av tjenester i kommunene og spesialisthelsetjenesten etter utskrivning er veldig spennende og relevant for helsefellesskapene, sier Helen Brandstorp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Hun fortsetter:
– Bruken av poliklinikk, sett sammen med bruk av kommunale hjemmetjenester og fastlege, ser for eksempel ut til å representere ulik praksis, særlig mellom Sør- og Nord-Norge. Det er ikke unaturlig, gitt at det ofte er stor forskjell i reisevei til poliklinikk, men det er viktig at dette kommer frem.