• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Å praktisere takknemlighet er en effektiv måte å styrke psykisk og fysisk helse på

Ikke bare gir takknemlighet oss håp og gjør oss mer tilfredse og optimistiske. Det bidrar i tillegg til å redusere depresjon, angst, misunnelse og stress, skriver psykolog Maria Abrahamsen i boka «Takknemlighetsjournal».

NYTTIG ØVELSE: Å gå aktivt inn for å være glad for hva man har i livet, styrker positive tankemønstre og har en veldokumentert helsefremmende effekt, skriver Maria Abrahamsen i dette bokutdraget. Psykologen anbefaler å lage en takknemlighetsdagbok. Foto: Ida Fiskaa

Maria Abrahamsen

Sist oppdatert: 01.02.24  |  Publisert: 01.02.24

Takknemlighetsjournal
Maria Abrahamsen
Gyldendal, 2024
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Maria Abrahamsen

Maria Abrahamsen var Norges første kjente psykolog på TikTok, og står bak Instagram-profilen @psyktdeg, hvor hun formidler ulike temaer innenfor psykisk helse på en enkel og lettfattelig måte. I 2020 fikk hun Åse Gruda Skard-prisen, en pris som deles ut til psykologer som gjør kunnskap om psykologi tilgjengelig slik at folk flest kan nyttiggjøre seg den.

I vårt sekulariserte samfunn har ikke rituelle takknemlighetsøvelser fått en naturlig plass.

De fleste av oss lever i overflod, frihet og trygghet – vi har så mye, men vi ser det kanskje ikke? Mange av oss strever med mørke tanker, en følelse av meningsløshet og psykiske plager. Men kanskje vi har noe å lære av religionene?

Takknemlighet har en stor plass i mange troendes liv. I hinduismen kan takknemlighet føre til god karma, fordi en takknemlig tilnærming til eget liv ofte fremmer gode gjerninger. Å dyrke takknemlighet i buddhismen dreier seg blant annet om å kjenne en direkte tilhørighet til alt liv. I kristendommen, jødedommen og islam rettes det takknemlighet mot Gud i form av daglig bønn.

Man blir bevisst hva man har og ikke kan ta for gitt. Selv føler jeg meg takknemlig når jeg er ute i vakker natur, eller når jeg er virkelig til stede sammen med barna. Når jeg stryker dem trygt i søvn og jeg bare får beundre dem i fred og ro.

Takknemlighet gir god helse

Som psykolog vet jeg at takknemlighet har flere gode effekter enn en beroligende avslutning på dagen for en sliten forelder.

Å gå aktivt inn for å være glad for hva man har i livet, har nemlig en veldokumentert helsefremmende effekt. Ikke bare gir takknemlighet oss håp og gjør oss mer tilfredse og optimistiske. Det bidrar i tillegg til å redusere depresjon, angst, misunnelse og stress. Mennesker som praktiserer takknemlighet, sover også bedre. Forskning viser til og med at takknemlighet kan lindre fysisk smerte, senke blodtrykket og styrke immunforsvaret.

Å praktisere takknemlighetsøvelser en altså en effektiv – og helt gratis! – måte å styrke både den psykiske og fysiske helsa vår.

Takknemlighet bygger også tilhørighet og styrker bånd til andre, som er en viktig faktor for god fysisk og psykisk helse. Å uttrykke takknemlighet overfor et annet menneske fremmer livskvalitet, både for deg selv og den andre. Når vi blir bevisst hvorfor en relasjon er betydningsfull for oss, kan vi selv kjenne en større takknemlighet, samtidig som den andre personen vil kunne føle seg sett og anerkjent som menneske av deg.

En vanskelig øvelse for mange

Det er viktig å understreke at det å praktisere takknemlighet ikke betyr at man skal lukke øynene for de vonde og vanskelige følelsene. Noen må lete grundigere enn andre for å finne noe å være takknemlig for også.

Selv har jeg møtt mange vanskeligstilte mennesker i utfordrende livssituasjoner, som synes at daglig takknemlighet høres uoppnåelig ut. Om man bærer på sorg eller traumer, står i livskriser eller strever med psykisk sykdom, kan dette være enormt krevende.

Men jeg har også møtt mennesker som til tross for at de står i det utenkelige, har klart å vie oppmerksomheten sin til det gode de fortsatt har. Og jeg har sett mennesker som igjennom tid, støtte fra omgivelsene og selvmedfølelse har beveget seg fra dyp meningsløshet til å finne den ene lille tingen de setter pris på i øyeblikket, og litt etter litt oppnådd en større aksept og ro.

Å se livet i et større perspektiv

Vi mennesker er tilpasningsdyktige og venner oss fort til det vi har. Derfor kan vi med fordel forsøke å se livene våre i et større perspektiv. «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv», skrev dikteren Arnulf Øverland.

Selv om vi som enkeltmennesker ikke kan ta bort andres lidelse, kan vi likevel våge å møte den med respekt og medfølelse og la den få minne oss på hvor heldige vi er. Kanskje gjør det oss rausere og mer ydmyke, og i beste fall kan det påvirke handlingsmønstrene våre i en mer medmenneskelig retning.

Lag en takknemlighetsdagbok

Å skrive ned hva man har å være takknemlig for, er en effektiv måte å skape bevisstgjøring i eget liv. Det er mange måter å gjøre det på. Noen liker å starte dagen med det, og allerede da peile tankene og oppmerksomheten inn mot det gode. Og noen liker å gjøre det på kvelden, etter en dag fylt med alle slags tanker og følelser.

Om kvelden kan man bearbeide dagen som var, og minne seg selv på det gode, og på den måten ta med seg en større ro og tilfredshet inn i natta. Hvor mye du vil skrive, er opp til deg. Noen liker å skrive lange og frie setninger. Andre liker å skrive en liste, for eksempel tre ting man er takknemlig for. Det kan være små ting, som at kaffen smakte ekstra godt i dag, eller store ting som takknemlighet over tiden du fikk sammen med dem du er glad i.

Det kan være takknemlighet over å nyte litt ro og egentid på morgenen, en god samtale, en god bok, en varm klem eller synet av et eldre ektepar som holdt hender i parken. Har du gjort dette en stund, kan det hende at punktene du skriver opp, etter hvert blir litt generelle og repetitive. Et forslag da kan være å fokusere på en ting du er takknemlig for, og skrive ned fem grunner til at du er takknemlig for akkurat dette. Eller bare rett og slett å skrive en liten tankestrøm av inntrykk og følelser du har i øyeblikket.

Noen ganger kan det være lurt å skrive ned det som er vanskelig, før du skriver ned det som gjør deg godt. Hver dag inneholder så mange potensielt gode øyeblikk. Forsøk å stoppe opp og kjenne etter når du får en god følelse. Legg merke til hvordan det kjennes inni deg, og hva som foregår i både tankene og i omgivelsene dine når du kjenner det sånn. Det kan forsterke de positive tankene dine og minne hjernen din på hva som er betydningsfullt for deg. Det kan også være en nyttig påminnelse om hvilke situasjoner du kan oppsøke oftere.

Redaksjonen anbefaler

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026