• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Å praktisere takknemlighet er en effektiv måte å styrke psykisk og fysisk helse på

Ikke bare gir takknemlighet oss håp og gjør oss mer tilfredse og optimistiske. Det bidrar i tillegg til å redusere depresjon, angst, misunnelse og stress, skriver psykolog Maria Abrahamsen i boka «Takknemlighetsjournal».

NYTTIG ØVELSE: Å gå aktivt inn for å være glad for hva man har i livet, styrker positive tankemønstre og har en veldokumentert helsefremmende effekt, skriver Maria Abrahamsen i dette bokutdraget. Psykologen anbefaler å lage en takknemlighetsdagbok. Foto: Ida Fiskaa

Maria Abrahamsen

Sist oppdatert: 01.02.24  |  Publisert: 01.02.24

Takknemlighetsjournal
Maria Abrahamsen
Gyldendal, 2024
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Maria Abrahamsen

Maria Abrahamsen var Norges første kjente psykolog på TikTok, og står bak Instagram-profilen @psyktdeg, hvor hun formidler ulike temaer innenfor psykisk helse på en enkel og lettfattelig måte. I 2020 fikk hun Åse Gruda Skard-prisen, en pris som deles ut til psykologer som gjør kunnskap om psykologi tilgjengelig slik at folk flest kan nyttiggjøre seg den.

I vårt sekulariserte samfunn har ikke rituelle takknemlighetsøvelser fått en naturlig plass.

De fleste av oss lever i overflod, frihet og trygghet – vi har så mye, men vi ser det kanskje ikke? Mange av oss strever med mørke tanker, en følelse av meningsløshet og psykiske plager. Men kanskje vi har noe å lære av religionene?

Takknemlighet har en stor plass i mange troendes liv. I hinduismen kan takknemlighet føre til god karma, fordi en takknemlig tilnærming til eget liv ofte fremmer gode gjerninger. Å dyrke takknemlighet i buddhismen dreier seg blant annet om å kjenne en direkte tilhørighet til alt liv. I kristendommen, jødedommen og islam rettes det takknemlighet mot Gud i form av daglig bønn.

Man blir bevisst hva man har og ikke kan ta for gitt. Selv føler jeg meg takknemlig når jeg er ute i vakker natur, eller når jeg er virkelig til stede sammen med barna. Når jeg stryker dem trygt i søvn og jeg bare får beundre dem i fred og ro.

Takknemlighet gir god helse

Som psykolog vet jeg at takknemlighet har flere gode effekter enn en beroligende avslutning på dagen for en sliten forelder.

Å gå aktivt inn for å være glad for hva man har i livet, har nemlig en veldokumentert helsefremmende effekt. Ikke bare gir takknemlighet oss håp og gjør oss mer tilfredse og optimistiske. Det bidrar i tillegg til å redusere depresjon, angst, misunnelse og stress. Mennesker som praktiserer takknemlighet, sover også bedre. Forskning viser til og med at takknemlighet kan lindre fysisk smerte, senke blodtrykket og styrke immunforsvaret.

Å praktisere takknemlighetsøvelser en altså en effektiv – og helt gratis! – måte å styrke både den psykiske og fysiske helsa vår.

Takknemlighet bygger også tilhørighet og styrker bånd til andre, som er en viktig faktor for god fysisk og psykisk helse. Å uttrykke takknemlighet overfor et annet menneske fremmer livskvalitet, både for deg selv og den andre. Når vi blir bevisst hvorfor en relasjon er betydningsfull for oss, kan vi selv kjenne en større takknemlighet, samtidig som den andre personen vil kunne føle seg sett og anerkjent som menneske av deg.

En vanskelig øvelse for mange

Det er viktig å understreke at det å praktisere takknemlighet ikke betyr at man skal lukke øynene for de vonde og vanskelige følelsene. Noen må lete grundigere enn andre for å finne noe å være takknemlig for også.

Selv har jeg møtt mange vanskeligstilte mennesker i utfordrende livssituasjoner, som synes at daglig takknemlighet høres uoppnåelig ut. Om man bærer på sorg eller traumer, står i livskriser eller strever med psykisk sykdom, kan dette være enormt krevende.

Men jeg har også møtt mennesker som til tross for at de står i det utenkelige, har klart å vie oppmerksomheten sin til det gode de fortsatt har. Og jeg har sett mennesker som igjennom tid, støtte fra omgivelsene og selvmedfølelse har beveget seg fra dyp meningsløshet til å finne den ene lille tingen de setter pris på i øyeblikket, og litt etter litt oppnådd en større aksept og ro.

Å se livet i et større perspektiv

Vi mennesker er tilpasningsdyktige og venner oss fort til det vi har. Derfor kan vi med fordel forsøke å se livene våre i et større perspektiv. «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv», skrev dikteren Arnulf Øverland.

Selv om vi som enkeltmennesker ikke kan ta bort andres lidelse, kan vi likevel våge å møte den med respekt og medfølelse og la den få minne oss på hvor heldige vi er. Kanskje gjør det oss rausere og mer ydmyke, og i beste fall kan det påvirke handlingsmønstrene våre i en mer medmenneskelig retning.

Lag en takknemlighetsdagbok

Å skrive ned hva man har å være takknemlig for, er en effektiv måte å skape bevisstgjøring i eget liv. Det er mange måter å gjøre det på. Noen liker å starte dagen med det, og allerede da peile tankene og oppmerksomheten inn mot det gode. Og noen liker å gjøre det på kvelden, etter en dag fylt med alle slags tanker og følelser.

Om kvelden kan man bearbeide dagen som var, og minne seg selv på det gode, og på den måten ta med seg en større ro og tilfredshet inn i natta. Hvor mye du vil skrive, er opp til deg. Noen liker å skrive lange og frie setninger. Andre liker å skrive en liste, for eksempel tre ting man er takknemlig for. Det kan være små ting, som at kaffen smakte ekstra godt i dag, eller store ting som takknemlighet over tiden du fikk sammen med dem du er glad i.

Det kan være takknemlighet over å nyte litt ro og egentid på morgenen, en god samtale, en god bok, en varm klem eller synet av et eldre ektepar som holdt hender i parken. Har du gjort dette en stund, kan det hende at punktene du skriver opp, etter hvert blir litt generelle og repetitive. Et forslag da kan være å fokusere på en ting du er takknemlig for, og skrive ned fem grunner til at du er takknemlig for akkurat dette. Eller bare rett og slett å skrive en liten tankestrøm av inntrykk og følelser du har i øyeblikket.

Noen ganger kan det være lurt å skrive ned det som er vanskelig, før du skriver ned det som gjør deg godt. Hver dag inneholder så mange potensielt gode øyeblikk. Forsøk å stoppe opp og kjenne etter når du får en god følelse. Legg merke til hvordan det kjennes inni deg, og hva som foregår i både tankene og i omgivelsene dine når du kjenner det sånn. Det kan forsterke de positive tankene dine og minne hjernen din på hva som er betydningsfullt for deg. Det kan også være en nyttig påminnelse om hvilke situasjoner du kan oppsøke oftere.

Redaksjonen anbefaler

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025