Det er begynnelsen på noe nytt – den andre våren, som kineserne kaller det. Poetisk, er det ikke? Denne livsfasen beskrives som fornyelsen av energi og muligheter, ettersom den er et skifte fra fruktbarhet og reproduksjon til å bevare og gi næring til seg selv.
Redusert livskvalitet
Naturen har bare planlagt for at vi skal leve til vi har forplantet oss. Men når vi nå er kommet langt i å behandle sykdommer og har god hygiene, kan vi forvente at vi lever mye lenger enn tidligere. For 100 år siden levde ikke kvinner særlig mye lenger enn til overgangsalderen. I dag er forventet levealder 83 år.
Men eggstokkene våre er ikke designet for et langt liv, og går tomme for egg i starten av 50-årene. Vi kommer i overgangsalderen. Dette gir mange kvinner plager og livslang økt risiko for mange sykdommer. Et langt liv er ikke det samme som et friskt liv.
De siste årene har overgangsalderen fått økt oppmerksomhet, heldigvis. Spesielt Storbritannia ligger langt fremme, der har overgangsalderen virkelig blitt satt på dagsordenen, politikere har engasjert seg, og nå får kvinner hormontilskudd slik vi får medisiner på blå resept her i Norge.
Flere fremtredende overgangsalder-spesialister tenker nå på overgangsalderen som en hormonmangeltilstand. Oppfatningen om at overgangsalderen som oftest er kortvarig og noe du bare må holde ut, er feil. Noen tenker at fordi det er en naturlig prosess, må den også takles naturlig. Men når symptomer og plager på grunn av hormonmangel gir redusert livskvalitet, er det da riktig å bare la det gå sin gang?
En av tre får alvorlige symptomer
Når noen får påvist lavt stoffskifte, er det fordi skjoldbruskkjertelen produserer mindre hormoner enn normalt. Da får man blå resept på hormonet som mangler for å redusere plager og bedre livskvaliteten. Hvis du blir diagnostisert med diabetes type 1, som betyr at cellene som står for insulinproduksjonen i bukspyttkjertelen ødelegges av eget immunforsvar, får du insulin på blå resept. Men når kvinner lider av underaktive eggstokker, skal det bare aksepteres?
1 av 3 kvinner opplever få eller ingen plager i overgangsalderen, 1 av 3 opplever moderate plager. Den siste tredjedelen opplever svært alvorlige og ødeleggende symptomer. De opplever vanskeligheter både privat og på jobb. Det er faktisk slik at selvmordsstatistikk-grafen viser en topp hos kvinner mellom 40 og 59 år.
Husker du hvordan din bestemor eller mor hadde det i overgangsalderen? Sannsynligvis har du ikke hørt så mye om det. Det er blant annet fordi det har vært forbundet med tabu og skam. Frem til ganske nylig har det vært liten åpenhet om denne fasen i livet, noe som gjør at mange kvinner googler og får mye sprikende informasjon. Ikke rart kvinner blir skeptiske og tenker i det lengste at «dette må jeg holde ut, det går over, andre kvinner har kommet seg gjennom det.»
Da jeg studerte medisin, og senere da jeg spesialiserte meg til å bli gynekolog og fødselslege, fikk jeg så godt som ingen undervisning om overgangsalderen. Det er heller ikke en del av den obligatoriske utdanningen til fastleger. Tenk det! Noe som rammer halvparten av fastlegens pasienter, og så er det ikke engang et eget tema!
Dette gjør at mange leger ikke er oppdatert, hverken når det kommer til plager eller behandling. Det hele beror på legens egen interesse. Det er jammen på tide å forbedre utdanningen til helsepersonell og erstatte utdatert feilinformasjon med oppdatert forskningsbasert informasjon.
Føler seg nedstemt og verdiløs
I Storbritannia viser undersøkelser at kvinner må til legen mange ganger for å få riktig hjelp. I tillegg går det lang tid før de får riktig behandling, for 74 prosent et helt år, for 15 prosent 6 år. Bli med på et lite tankeeksperiment:
Se for deg en mann oppsøke legen sin. «Penisen min er blitt tørr og sår. Det er ekstremt smertefullt å ha sex, men hva er poenget uansett? Jeg mistet sexlysten da jeg fylte 50 år. Faktisk lurer jeg på hvorfor jeg gidder å legge meg. Jeg våkner hver time av nattesvette, og på jobb må jeg snike meg ut på toalettet for å skifte skjorte fordi jeg er gjennomvåt. Plutselig er jeg blitt så bekymret. Jeg våkner med hjertebank og føler jeg holder på å få hjerteinfarkt. Jeg tør ikke kjøre på motorveien eller i tunneler. Ofte husker jeg ikke hvor jeg parkerte bilen etter at jeg har handlet. Jeg føler meg mer og mer nedstemt og verdiløs.» Han tar en pause, gråter. «I tillegg legger jeg på meg på magen.»
Se for deg at 2 av 3 menn opplevde tilsvarende symptomer i større eller mindre grad. Ville alle disse plagene bare blitt skyflet bort og kalt «manne-plager», og redusert til kaffekopper med teksten: «Jeg er fortsatt heit, det kommer bare i bølger nå!»?
I min jobb som gynekolog treffer jeg mange kvinner som forteller meg at de er overveldet, utslitte og synes det er blitt vanskeligere å konsentrere seg på jobb. Sexlysten er borte, og det kan det være vanskelig å snakke om. «Jeg føler meg plutselig ti år eldre enn for bare noen måneder siden.» «Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler meg ikke som meg lenger, jeg vet ikke hvor jeg er blitt av.»
Din verdi har ingenting med eggstokkreservene dine å gjøre
Mange kvinner blir overrasket over at de opplever disse endringene i 40-årene, og forbinder dette med gamle, skrukkete og gråhårete damer. Hvorfor føler mange kvinner det slik?
Samfunnsidealet er unge, slanke, friske mennesker, og menopausale kvinner fremstilles ofte som grå, sure og kjipe. I noen samfunn er det fertiliteten som dikterer en kvinnes verdi. Hvis hun ikke lenger kan få barn, er hun verdiløs? Svaret er selvfølgelig nei, men det løser ikke hundrevis av år med stigma knyttet til kvinnekroppen.
Kvinner kan av og til ønske at symptomene kom av noe annet enn svingende hormonnivåer. Det kan være lettere å forholde seg til å være blodfattig eller ha stoffskifteproblemer, og det er forståelig. Å ikke lenger ha mulighet til å få barn, selv om du kanskje er lykkelig barnløs eller fornøyd med familien du har, kan være tøft.
Men prøv å ikke stikke hodet i sanden. Hvis ting ikke føles riktig, ikke aksepter eller fortreng det, søk informasjon. Din verdi har ingenting med eggstokkreservene dine å gjøre.
Hormonbehandling kan være riktig for noen
Har du hørt om sandwich-generasjonen, de som er midt i livet, som både skal ta vare på barna og foreldrene sine? Det er samtidig første generasjon kvinner som har arbeid og karriere på lik linje som menn. Så kommer de i overgangsalderen. Dette blir også kalt den perfekte stormen, og kan føre til et svært høyt stressnivå.
De ønsker å gjøre positive livsstilsendringer, men det kan være vanskelig å bevare motivasjonen til å opprettholde endringene. Det å begynne på hormonbehandling (HRT – hormone replacement therapy) kan gi økt motivasjon og energi til å opprettholde gode livsstilsvaner, som et balansert og sunt kosthold og regelmessig mosjon.
Å forsikre seg om at andre halvdel av livet er tilrettelagt for god helse og et godt liv, er ikke noe en kvinne skal stigmatiseres for.