• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

«Glimmers» – årets nyord i 2024?

«Da jeg leste om begrepet, ble jeg nysgjerrig på hva det betød og hvordan det oppleves, samt hva det kan gjøre for meg», skriver Linda Galåen.

ASSOSIASJONER: Smak på ordet. For meg glitrer det. Foto: Linda Galåen.

Linda Galåen

Sist oppdatert: 10.01.24  |  Publisert: 10.01.24

Forfatterinfo

Linda Galåen

Linda Galåen har en bachelor i barnevern og har jobbet innen utdanning og oppvekst. Hun studerer nå erfaringskompetanse ved KBT Fagskole og har et brennende engasjement for utvikling, oppvekst og psykisk helse.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Tidlig i 2023 ble jeg introdusert til et nytt begrep: glimmers.

Psykoterapeut og forfatter Deb Dana var den første til å ta i bruk ordet i boken «The Polyvagal Theory in Therapy» som kom ut i 2018. I 2023 har ordet skapt blest blant både terapeuter og andre med interesse for psykologi. Selv oppdaget jeg ordet gjennom psykolog og forfatter Nicole LePera gjennom hennes instagramkonto TheHolisticPsychologist.

Smak på ordet… glimmers. For meg glitrer det. Hvilke assosiasjoner får du?

Jeg ser solstreif gjennom irrgrønt løv, kveldssola som blinker i vannet. En gjeng ungdommer som nyter kvelden på bystranda, et lite barn med stjerner i blikket når en sommerfugl lander på totelottene hennes. Mennesker som kommer på ski nedover vinterkledde julegater på Røros. En tenåringsgutt som holder sin lille kusine hvor hun borer nesen varsomt i halsgropen hans, og han lukker øynene og smiler helt fra hjertet.

Glimmers er det motsatte av triggere. Der triggere utløser fryktresponser som kamp, flukt, frys og underkastelse, utløser glimmers glimt av trygghet, glede, kjærlighet, tillit – til og med lykke. LePera sier «A trigger is a moment of dysregulation. A glimmer is a moment of regulation».

Toleransevinduet

La oss se litt på Dan Siegels mye anvendte teori om toleransevinduet. Her i sammenheng med Dr. Stephen Porges Polyvagale teori.

I midten er vi i toleransevinduet. Det er her vi håndterer livet. Vi deltar i sosiale interaksjoner, viser kjærlighet, reflekterer og lærer. Vi har blikket vendt utover, og et romsligere perspektiv på verden og oss selv. For å kunne være her trenger vi å føle oss trygge.

Over toleransevinduet regjerer det sympatiske nervesystemet som automatisk aktiverer kamp-, flukt- eller frys-responsene dersom vi trigges.

Under toleransevinduet slår det parasympatiske nervesystemet inn, og vi kan kollapse dersom vi trigges – ikke ulikt dyr som spiller døde for å overleve. Dissosiasjon tilhører også her.

Dr. Stephen Porges studerte disse autonome nervesystemene og utviklet den polyvagale teorien i 1995. Han oppdaget at det parasympatiske nervesystemet består av to ulike nervesystem: Det dorsal-vagale systemet som aktiveres av triggere og mobiliserer til underkastelse, kollaps, dissosiasjon, og det ventral-vagale systemet som stimulerer oss til å være i toleransevinduet. Porges har gitt det navnet den sosiale vagus.

I 1995 var nok ikke glimmers et kjent begrep, men at Porges’ polyvagale teori henger sammen med glimmers er åpenbart, noe også Deb Dana så da hun skrev boken nevnt innledningsvis. Glimmers aktiverer det ventral-vagale systemet. Kroppen vår er automatisk mer sensitive for triggere, spesielt om man lever med traumer, men det fine er at man kan aktivt jobbe for å oppleve glimmers. Dette gjør man blant annet i mindfulness og meditasjon, men man kan fint trene på egen bevissthet slik man selv føler det mest komfortabelt.

Er det lykke?

Da jeg leste om begrepet, ble jeg nysgjerrig på hva det betød og hvordan det oppleves, samt hva det kan gjøre for meg. I dagene etterpå, som tilfeldigvis kunne by på varme, sol og knopper som spratt ut i blomst, så opplevde jeg det. Og jeg oppdaget at jeg også hadde erfart det tidligere, men ikke helt forstått. Nå hadde det fått et navn, og med det hadde jeg skapt en forventning.

Jeg gikk over ei bro en sen vårkveld, livet var ganske kaotisk og jeg hadde det ikke særlig godt. Kort sagt var jeg ofte både over og under toleransevinduet. Den lave solen som farget luften gyllen og solstrålene som blinket i den stille elva fylte meg med ro. Inni meg kjente jeg på varme. Kanskje var det et glimt av lykke?

Saken fortsetter under bildet.

 

View this post on Instagram

 

A post shared by Dr. Nicole LePera (@the.holistic.psychologist)


Jeg erfarte hva en glimmer er, og jeg ville ha mer. I en lang stund søkte jeg aktivt etter opplevelser som kunne vekke noe av den samme følelsen. Jeg opplevde å se så mye vakkert, i naturen, mellom mennesker, i fortellinger og litteraturen. På T-banen, hvor folk flest sitter med nesa i mobilen med hodetelefoner over ørene, ble jeg sittende å se meg rundt og undre meg over hvordan livene deres var, hvilke mennesker de var. Så mye jeg ikke visste, så mye jeg enda ikke har opplevd og så mange mennesker jeg enda ikke har møtt. Noen blikk møtte mine og smil ble utvekslet. Og min tanke når jeg gikk av banen den dagen var; jeg vil bli hundre år.

Men som det meste annet krever det en innsats å åpne opp for glimmers. Som tidligere nevnt er kroppen vår mye mer sensitiv for triggere. Av erfaring har jeg nærmest glemt tanken på å fange glimmers i perioder dominert av triggere. Effekten av glimmers er likevel i minnet.

Så mens jeg sitter og venter på det nye året så har jeg et ønske og en motivasjon til å lete etter glimmers så ofte jeg bare klarer. Jeg trenger ikke å finne dem daglig. Det er lov å havne utenfor toleransevinduet også. Men jeg tror at jo oftere jeg kjenner et glimmer og klarer å ta det inn, «suge litt på karamellen», jo oftere vil jeg oppleve å hvile i mitt eget toleransevindu.

Så hva sier du? Skal vi samle så mange glimmer som mulig i år?

LES MER:

En diagnose til besvær

Når begeret renner over, er det ikke dråpen sin feil

Livskvalitetens «fem om dagen» (+)

Redaksjonen anbefaler

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025