• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

«Glimmers» – årets nyord i 2024?

«Da jeg leste om begrepet, ble jeg nysgjerrig på hva det betød og hvordan det oppleves, samt hva det kan gjøre for meg», skriver Linda Galåen.

ASSOSIASJONER: Smak på ordet. For meg glitrer det. Foto: Linda Galåen.

Linda Galåen

Sist oppdatert: 10.01.24  |  Publisert: 10.01.24

Forfatterinfo

Linda Galåen

Linda Galåen har en bachelor i barnevern og har jobbet innen utdanning og oppvekst. Hun studerer nå erfaringskompetanse ved KBT Fagskole og har et brennende engasjement for utvikling, oppvekst og psykisk helse.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Tidlig i 2023 ble jeg introdusert til et nytt begrep: glimmers.

Psykoterapeut og forfatter Deb Dana var den første til å ta i bruk ordet i boken «The Polyvagal Theory in Therapy» som kom ut i 2018. I 2023 har ordet skapt blest blant både terapeuter og andre med interesse for psykologi. Selv oppdaget jeg ordet gjennom psykolog og forfatter Nicole LePera gjennom hennes instagramkonto TheHolisticPsychologist.

Smak på ordet… glimmers. For meg glitrer det. Hvilke assosiasjoner får du?

Jeg ser solstreif gjennom irrgrønt løv, kveldssola som blinker i vannet. En gjeng ungdommer som nyter kvelden på bystranda, et lite barn med stjerner i blikket når en sommerfugl lander på totelottene hennes. Mennesker som kommer på ski nedover vinterkledde julegater på Røros. En tenåringsgutt som holder sin lille kusine hvor hun borer nesen varsomt i halsgropen hans, og han lukker øynene og smiler helt fra hjertet.

Glimmers er det motsatte av triggere. Der triggere utløser fryktresponser som kamp, flukt, frys og underkastelse, utløser glimmers glimt av trygghet, glede, kjærlighet, tillit – til og med lykke. LePera sier «A trigger is a moment of dysregulation. A glimmer is a moment of regulation».

Toleransevinduet

La oss se litt på Dan Siegels mye anvendte teori om toleransevinduet. Her i sammenheng med Dr. Stephen Porges Polyvagale teori.

I midten er vi i toleransevinduet. Det er her vi håndterer livet. Vi deltar i sosiale interaksjoner, viser kjærlighet, reflekterer og lærer. Vi har blikket vendt utover, og et romsligere perspektiv på verden og oss selv. For å kunne være her trenger vi å føle oss trygge.

Over toleransevinduet regjerer det sympatiske nervesystemet som automatisk aktiverer kamp-, flukt- eller frys-responsene dersom vi trigges.

Under toleransevinduet slår det parasympatiske nervesystemet inn, og vi kan kollapse dersom vi trigges – ikke ulikt dyr som spiller døde for å overleve. Dissosiasjon tilhører også her.

Dr. Stephen Porges studerte disse autonome nervesystemene og utviklet den polyvagale teorien i 1995. Han oppdaget at det parasympatiske nervesystemet består av to ulike nervesystem: Det dorsal-vagale systemet som aktiveres av triggere og mobiliserer til underkastelse, kollaps, dissosiasjon, og det ventral-vagale systemet som stimulerer oss til å være i toleransevinduet. Porges har gitt det navnet den sosiale vagus.

I 1995 var nok ikke glimmers et kjent begrep, men at Porges’ polyvagale teori henger sammen med glimmers er åpenbart, noe også Deb Dana så da hun skrev boken nevnt innledningsvis. Glimmers aktiverer det ventral-vagale systemet. Kroppen vår er automatisk mer sensitive for triggere, spesielt om man lever med traumer, men det fine er at man kan aktivt jobbe for å oppleve glimmers. Dette gjør man blant annet i mindfulness og meditasjon, men man kan fint trene på egen bevissthet slik man selv føler det mest komfortabelt.

Er det lykke?

Da jeg leste om begrepet, ble jeg nysgjerrig på hva det betød og hvordan det oppleves, samt hva det kan gjøre for meg. I dagene etterpå, som tilfeldigvis kunne by på varme, sol og knopper som spratt ut i blomst, så opplevde jeg det. Og jeg oppdaget at jeg også hadde erfart det tidligere, men ikke helt forstått. Nå hadde det fått et navn, og med det hadde jeg skapt en forventning.

Jeg gikk over ei bro en sen vårkveld, livet var ganske kaotisk og jeg hadde det ikke særlig godt. Kort sagt var jeg ofte både over og under toleransevinduet. Den lave solen som farget luften gyllen og solstrålene som blinket i den stille elva fylte meg med ro. Inni meg kjente jeg på varme. Kanskje var det et glimt av lykke?

Saken fortsetter under bildet.

 

View this post on Instagram

 

A post shared by Dr. Nicole LePera (@the.holistic.psychologist)


Jeg erfarte hva en glimmer er, og jeg ville ha mer. I en lang stund søkte jeg aktivt etter opplevelser som kunne vekke noe av den samme følelsen. Jeg opplevde å se så mye vakkert, i naturen, mellom mennesker, i fortellinger og litteraturen. På T-banen, hvor folk flest sitter med nesa i mobilen med hodetelefoner over ørene, ble jeg sittende å se meg rundt og undre meg over hvordan livene deres var, hvilke mennesker de var. Så mye jeg ikke visste, så mye jeg enda ikke har opplevd og så mange mennesker jeg enda ikke har møtt. Noen blikk møtte mine og smil ble utvekslet. Og min tanke når jeg gikk av banen den dagen var; jeg vil bli hundre år.

Men som det meste annet krever det en innsats å åpne opp for glimmers. Som tidligere nevnt er kroppen vår mye mer sensitiv for triggere. Av erfaring har jeg nærmest glemt tanken på å fange glimmers i perioder dominert av triggere. Effekten av glimmers er likevel i minnet.

Så mens jeg sitter og venter på det nye året så har jeg et ønske og en motivasjon til å lete etter glimmers så ofte jeg bare klarer. Jeg trenger ikke å finne dem daglig. Det er lov å havne utenfor toleransevinduet også. Men jeg tror at jo oftere jeg kjenner et glimmer og klarer å ta det inn, «suge litt på karamellen», jo oftere vil jeg oppleve å hvile i mitt eget toleransevindu.

Så hva sier du? Skal vi samle så mange glimmer som mulig i år?

LES MER:

En diagnose til besvær

Når begeret renner over, er det ikke dråpen sin feil

Livskvalitetens «fem om dagen» (+)

Redaksjonen anbefaler

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Dette er parterapeutens kjøreregler for en skikkelig god krangel

  • Nyheter, Pluss

– Psykologforeningen har sviktet oss med bachelor- og mastergrad i arbeids- og organisasjons­psykologi

  • Nyheter, Pluss

Mental Helse Ungdom mottar Ærespris

  • Nyheter, Pluss

Her blir du bedt om å beskrive noen nær deg – ved bruk av former

  • Nyheter, Pluss

Sliter du med å høre hva andre sier i bråkete rom? Det kan si noe om IQ-en din

  • Nyheter, Pluss

Kritisk til ny smerteterapi: – Risikerer å miste kontakt med kroppen

  • Nyheter, Pluss

Psykedelisk stoff kan lindre angstlidelse

  • Nyheter, Pluss

I behandlingen av ADHD finnes det et øyeblikk som sjelden blir snakket om

  • Ytringer

Halvparten av unge uføre har en nevroutviklings­forstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Dans kan lindre depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

«Something is growing» i psykologenes land

  • Ytringer

De to forsvarsmekanismene du bør holde deg unna

  • Nyheter, Pluss

FHI justerer opp antall selvmord for 2024

  • Nyheter, Pluss

– Yoga er ikke kun noe du gjør på en yogamatte hver tirsdag

  • Nyheter, Pluss

Gamle sexmyter vi bør legge bak oss

  • Nyheter, Pluss

– Vold i nære relasjoner handler ikke om kjærlighet som gikk galt, men om makt og kontroll

  • Nyheter, Pluss

Psykolog mener hunder kan lære oss mye om ekte robusthet

  • Nyheter, Pluss

Før tappet disse pasientene henne for energi. Nå er det blitt hennes kall å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

Noen tilknytningsstiler er mer redde for døden enn andre

  • Nyheter, Pluss

Sjokkert over møtet med det offentlige helsevesenet

  • Nyheter, Pluss

Triks mot stress: Kombiner musikk og natur, råder forsker

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir ikke alle med depresjon friske igjen?

  • Nyheter, Pluss

– Skam er kanskje den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

«Something is rotten» i psykologenes land

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025