• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Psykisk helse i skolen: Ikke gjør verktøykassa mindre!

«Regjeringen Støres forslag om å kutte støtten til skoletiltak for psykisk helse står ikke i forhold til den økende tendensen til ufrivillig skolefravær og psykiske vansker blant barn og unge», skriver ti fagpersoner med tilknytning til foreningen Voksne for Barn.

PSYKISK HELSE: Foreningen Voksne for Barn har siden 1960 jobbet for barn og unges psykiske helse og for trygge oppvekstvilkår. Illustrasjonsfoto: Erik Odiin, Unsplash.

Egil Nygaard, Anne T. Klomstén, Torill Larsen, Claus Røynesdal, Rita Åkvik Bråten, Hege Ekornrød Ulsnes, Lisa Resseth, Anne-Siri U. Bauthus, Marit K. Nygård & Solveig Holen

Sist oppdatert: 01.12.23  |  Publisert: 01.12.23

Forfatterinfo

Egil Nygaard

Egil Nygaard er professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han forsker på folkehelse og livsmestring i skolen.

Anne T. Klomstén

Anne T. Klomstén er førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU.

Torill Larsen

Torill Larsen er professor ved HEMIL-senteret, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Claus Røynesdal

Claus Røynesdal er rektor ved Voss ungdomsskule.

Rita Åkvik Bråten

Rita Åkvik Bråten er spesialpedagog ved pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Vefsn kommune.

Hege Ekornrød Ulsnes

Hege Ekornrød Ulsnes er sosiallærer ved Midtbygda skole i Røyken kommune.

Lisa Resseth

Lisa Resseth er lærer i helse- og oppvekstfag ved Nord-Gudbrandsdal videregående, avd. Otta.

Anne-Siri U. Bauthus

Anne-Siri U. Bauthus er rådgjevar ved Voss ungdomssskule.

Marit K. Nygård

Marit K. Nygård er sosiallærer på Skotterud skole.

Solveig Holen

Solveig Holen er seksjonsleder for Seksjon for folkehelse og forebygging, RBUP Øst og Sør.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes synspunkter.

Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2024 innebærer nesten en halvering av posten «Psykisk helse i skolen», fra 22,8 millioner kroner til 12,8 millioner

Hvis kuttet blir gjennomført, innebærer det at en rekke tiltak for arbeid med psykisk helse i skolen som i dag gis av frivillige og ideelle organisasjoner og andre uavhengige aktører, i løpet av kort tid vil bli sterkt redusert eller forsvinne helt fra skolenes verktøykasse.

Vi som har underskrevet dette, har direkte erfaringer med flere av tiltakene som finansieres gjennom posten. Både vår egen erfaring og verdensomfattende forskning viser at slike universelle og selektive helsefremmende og forebyggende tiltak i skolen som oftest har positiv effekt og er svært samfunnsøkonomisk lønnsomme. At vi kan ha disse ressursene tilgjengelige, er viktig fordi vi ser at de virker. Vi merker at det har positiv effekt på våre elever og på læringsmiljøet.

Forebygging er en investering

Med innføring av folkehelse og livsmestring som et tema i skolen, gis skolene en glitrende anledning til å fokusere på psykisk helse blant barn og unge i Norge. Det finnes allerede mange gode tiltak som er utviklet for å arbeide med psykisk helse rettet mot den oppvoksende generasjon i skolen, blant annet av frivillige og andre organisasjoner.

Gjennom det store kuttet i posten «Psykisk helse i skolen» svekkes muligheten til et tverrfaglig samarbeid rettet mot forebyggende psykisk helsearbeid i skolen.

Dette er bekymringsfullt, for forebygging av dårlig psykisk helse er viktig for samfunnsutviklingen generelt. Vi ser en økning av psykisk uhelse i samfunnet, og skolen er en svært viktig arena for å gi elever gode strategier for livsmestring. Det burde være en selvfølge at skolene er en av hovedarenaene for arbeid med psykisk helseforebyggende arbeid.

I Norge blir 97 prosent av helsebudsjettet brukt på behandling, og bare 3 prosent på forebygging. Forebygging betyr mindre reparasjonsarbeid i voksen alder, noe som i tillegg koster samfunnet dyrt. Ved å arbeide systematisk med forebygging og sette inn ressurser på dette arbeidet, vil man få en friskere elevgruppe, som kanskje ikke vil trenge like mye reparasjonsarbeid senere. Vi må investere i å forme gode, trygge samfunnsborgere.

Det er derfor merkelig at man vil redusere tiltak som er både effektive og samfunnsmessig svært lønnsomme. Det virker spesielt merkelig at man velger å redusere tiltak rettet for å fremme psykisk helse hos barn og ungdom, samtidig som dette er et satsningsområde for myndighetene.

Systemisk forebygging på skolenivå

Tiltakene som finansieres gjennom «Psykisk helse i skolen» gir en mulighet for å forebygge på en helt annet plan enn situasjonen eventuelt vil bli hvis ordningen reduseres eller bortfaller. I flere kommuner blir lite midler satt av til forebyggende arbeid for barn og unge. Med ulike støtteordninger har kommuner og skoler fått muligheter til å ha miljøterapeutisk arbeid, utdanne seg i veiledningsprogram og jobbe tverrfaglig både med verdier, kunnskap og samhandling. Alt dette kommer hver elev til gode.

Å se helheten i et barns og en ungdoms liv er viktig. Å jobbe med psykisk helse på flere arenaer, gir trygghet både for dem det gjelder og for dem som arbeider med det, enten det er jobb eller frivillighet.

Videre har frivilligheten helt andre muligheter til oppfølging og tilnærmingsmåter enn det offentlige. Uten ideelle og frivillige organisasjoner frykter vi at arbeidet med psykisk helse i skolen i verste fall risikerer å bli «stemoderlig» behandlet.

De av underskriverne som jobber med å gjennomføre skoletiltak, har svært gode erfaringer med å få hjelp og støtte fra ideelle og frivillige organisasjoner. Det blir et systematisk arbeid på skolene, noe som sikrer fokus på psykisk helse og trygt psykososialt arbeid for alle elever.

Tiltakene som støttes av disse midlene, gjør en svært nyttig jobb på en samfunnsøkonomisk svært lønnsom måte, blant annet fordi flere av organisasjonene har en stor andel frivillig arbeid. Tiltakene er hovedsakelig universelle eller selektive psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak, tiltak som det er få andre som kan gjøre tilsvarende godt.

Den nyeste kunnskapen må raskt inn på skolenivå

Psykisk helse er en del av de overordnede målene i læreplanen, og skal arbeides med i de fleste fagene på alle trinn. Da er det viktig for skolen å få et system for hvordan man skal undervise i de overordnede målene.

Når man skal arbeide med livsmestring og psykisk helse i skolen, er det nødvendig å få hjelp fra andre instanser og organisasjoner som kan bistå i å systematisere dette arbeidet og som kan komme med gode pedagogiske innspill til hvordan en kan arbeide med psykisk helse i skolen. Da kan ideelle og frivillige organisasjoner være en god støtte til å ivareta «våre» barn og unge.

Skolene trenger driftige personer som støtter og veileder lærere i arbeidet med psykisk helse. Altfor ofte blir lærere overlatt til seg selv, og det blir for tilfeldig hvilke verktøy som brukes. Gode rutiner, veiledning og støtte er utrolig viktig.  Til dette trengs det motivasjon, og lærere og skoler som går for tiltak som er evidensbasert og som har vist seg å virke.  De trenger også støtte for å stå i det over tid, og få erfaring med å ikke gi opp for tidlig.

Forskning viser at lærere og skolefolk er positive til å arbeide med psykisk helse i skolen. Samtidig opplever lærere å ha for lite kunnskap og kompetanse om tematikken. Et tverrfaglig samarbeid er derfor positivt med tanke på psykisk helsearbeid i skolen.

På skolen trenger vi program og tiltak som er lette å følge, og som kan gjennomføres av alle, uavhengig av hvilken lærer som er til stede. Flere av undervisningsoppleggene som finansieres av ordningen er gode eksempler på dette, der det til og med står kva du kan si for å introdusere de ulike aktivitetene.

Skoler trenger også at noen hele tiden har tid til å oppdatere seg på alt det nye som kommer, og kunne justere det arbeidet en driver. Da vil en hele tiden kunne arbeide i tråd med det forskning viser at virker. Ellers er det fort at det går en tid før dette kommer ned på skolenivå.

Kompetansepakken bør være et tillegg, ikke en erstatning

Det er i seg selv svært positivt at regjeringen ønsker å utarbeide en kompetansepakke om folkehelse og livsmestring. Vi stiller oss imidlertid spørrende til om en kompetansepakke virkelig vil fylle behovet. Vi er bekymret for at kompetansepakkene blir levert skolene, uten at det følger med kurs og oppfølging, slik det er med flere av dagens tilbud.

Det er også svært varierende hvordan det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring er innført, og en generell kompetansepakke kan ikke ivareta de store variasjonene som er i dagens praksis og behov hos skoleledere og lærere.

I en travel hverdag blir lærerne trukket i alle retninger, og det er en stor fordel å få ferdige undervisningsopplegg for psykisk helse. Selv om en gir lærerne en kompetansepakke og tid til å jobbe med denne problematikken, er det ikke alltid tid til å tenke de store tankene, og det tar tid å utvikle et helt system for dette arbeidet. Her har de ulike organisasjonene allerede gjort jobben, og de har tid til å følge opp dette arbeidet i skolene, og hele tiden justere og oppdatere innholdet i planene.

Vår klare anbefaling er derfor at kompetansepakken som Utdanningsdirektoratet planlegger, blir et tillegg til det eksisterende tilbudet, ikke en erstatning for hva uavhengige miljøer allerede tilbyr.

Redaksjonen anbefaler

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Personligheten din avslører om du er i fare for psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Tror ikke en samtykkelov vil løse overgrepsproblematikken

  • Ytringer

Du blir god på det du driver med. Så, hva driver du med?

  • Nyheter, Pluss

Dårlig søvn ødelegger for hjernen din

  • Nyheter, Pluss

Psykologisk ivaretakelse gir god beredskap

  • Ytringer

– Det farligste for en autist, er å gå rundt og hate seg selv

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025