Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2024 innebærer nesten en halvering av posten «Psykisk helse i skolen», fra 22,8 millioner kroner til 12,8 millioner
Hvis kuttet blir gjennomført, innebærer det at en rekke tiltak for arbeid med psykisk helse i skolen som i dag gis av frivillige og ideelle organisasjoner og andre uavhengige aktører, i løpet av kort tid vil bli sterkt redusert eller forsvinne helt fra skolenes verktøykasse.
Vi som har underskrevet dette, har direkte erfaringer med flere av tiltakene som finansieres gjennom posten. Både vår egen erfaring og verdensomfattende forskning viser at slike universelle og selektive helsefremmende og forebyggende tiltak i skolen som oftest har positiv effekt og er svært samfunnsøkonomisk lønnsomme. At vi kan ha disse ressursene tilgjengelige, er viktig fordi vi ser at de virker. Vi merker at det har positiv effekt på våre elever og på læringsmiljøet.
Forebygging er en investering
Med innføring av folkehelse og livsmestring som et tema i skolen, gis skolene en glitrende anledning til å fokusere på psykisk helse blant barn og unge i Norge. Det finnes allerede mange gode tiltak som er utviklet for å arbeide med psykisk helse rettet mot den oppvoksende generasjon i skolen, blant annet av frivillige og andre organisasjoner.
Gjennom det store kuttet i posten «Psykisk helse i skolen» svekkes muligheten til et tverrfaglig samarbeid rettet mot forebyggende psykisk helsearbeid i skolen.
Dette er bekymringsfullt, for forebygging av dårlig psykisk helse er viktig for samfunnsutviklingen generelt. Vi ser en økning av psykisk uhelse i samfunnet, og skolen er en svært viktig arena for å gi elever gode strategier for livsmestring. Det burde være en selvfølge at skolene er en av hovedarenaene for arbeid med psykisk helseforebyggende arbeid.
I Norge blir 97 prosent av helsebudsjettet brukt på behandling, og bare 3 prosent på forebygging. Forebygging betyr mindre reparasjonsarbeid i voksen alder, noe som i tillegg koster samfunnet dyrt. Ved å arbeide systematisk med forebygging og sette inn ressurser på dette arbeidet, vil man få en friskere elevgruppe, som kanskje ikke vil trenge like mye reparasjonsarbeid senere. Vi må investere i å forme gode, trygge samfunnsborgere.
Det er derfor merkelig at man vil redusere tiltak som er både effektive og samfunnsmessig svært lønnsomme. Det virker spesielt merkelig at man velger å redusere tiltak rettet for å fremme psykisk helse hos barn og ungdom, samtidig som dette er et satsningsområde for myndighetene.
Systemisk forebygging på skolenivå
Tiltakene som finansieres gjennom «Psykisk helse i skolen» gir en mulighet for å forebygge på en helt annet plan enn situasjonen eventuelt vil bli hvis ordningen reduseres eller bortfaller. I flere kommuner blir lite midler satt av til forebyggende arbeid for barn og unge. Med ulike støtteordninger har kommuner og skoler fått muligheter til å ha miljøterapeutisk arbeid, utdanne seg i veiledningsprogram og jobbe tverrfaglig både med verdier, kunnskap og samhandling. Alt dette kommer hver elev til gode.
Å se helheten i et barns og en ungdoms liv er viktig. Å jobbe med psykisk helse på flere arenaer, gir trygghet både for dem det gjelder og for dem som arbeider med det, enten det er jobb eller frivillighet.
Videre har frivilligheten helt andre muligheter til oppfølging og tilnærmingsmåter enn det offentlige. Uten ideelle og frivillige organisasjoner frykter vi at arbeidet med psykisk helse i skolen i verste fall risikerer å bli «stemoderlig» behandlet.
De av underskriverne som jobber med å gjennomføre skoletiltak, har svært gode erfaringer med å få hjelp og støtte fra ideelle og frivillige organisasjoner. Det blir et systematisk arbeid på skolene, noe som sikrer fokus på psykisk helse og trygt psykososialt arbeid for alle elever.
Tiltakene som støttes av disse midlene, gjør en svært nyttig jobb på en samfunnsøkonomisk svært lønnsom måte, blant annet fordi flere av organisasjonene har en stor andel frivillig arbeid. Tiltakene er hovedsakelig universelle eller selektive psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak, tiltak som det er få andre som kan gjøre tilsvarende godt.
Den nyeste kunnskapen må raskt inn på skolenivå
Psykisk helse er en del av de overordnede målene i læreplanen, og skal arbeides med i de fleste fagene på alle trinn. Da er det viktig for skolen å få et system for hvordan man skal undervise i de overordnede målene.
Når man skal arbeide med livsmestring og psykisk helse i skolen, er det nødvendig å få hjelp fra andre instanser og organisasjoner som kan bistå i å systematisere dette arbeidet og som kan komme med gode pedagogiske innspill til hvordan en kan arbeide med psykisk helse i skolen. Da kan ideelle og frivillige organisasjoner være en god støtte til å ivareta «våre» barn og unge.
Skolene trenger driftige personer som støtter og veileder lærere i arbeidet med psykisk helse. Altfor ofte blir lærere overlatt til seg selv, og det blir for tilfeldig hvilke verktøy som brukes. Gode rutiner, veiledning og støtte er utrolig viktig. Til dette trengs det motivasjon, og lærere og skoler som går for tiltak som er evidensbasert og som har vist seg å virke. De trenger også støtte for å stå i det over tid, og få erfaring med å ikke gi opp for tidlig.
Forskning viser at lærere og skolefolk er positive til å arbeide med psykisk helse i skolen. Samtidig opplever lærere å ha for lite kunnskap og kompetanse om tematikken. Et tverrfaglig samarbeid er derfor positivt med tanke på psykisk helsearbeid i skolen.
På skolen trenger vi program og tiltak som er lette å følge, og som kan gjennomføres av alle, uavhengig av hvilken lærer som er til stede. Flere av undervisningsoppleggene som finansieres av ordningen er gode eksempler på dette, der det til og med står kva du kan si for å introdusere de ulike aktivitetene.
Skoler trenger også at noen hele tiden har tid til å oppdatere seg på alt det nye som kommer, og kunne justere det arbeidet en driver. Da vil en hele tiden kunne arbeide i tråd med det forskning viser at virker. Ellers er det fort at det går en tid før dette kommer ned på skolenivå.
Kompetansepakken bør være et tillegg, ikke en erstatning
Det er i seg selv svært positivt at regjeringen ønsker å utarbeide en kompetansepakke om folkehelse og livsmestring. Vi stiller oss imidlertid spørrende til om en kompetansepakke virkelig vil fylle behovet. Vi er bekymret for at kompetansepakkene blir levert skolene, uten at det følger med kurs og oppfølging, slik det er med flere av dagens tilbud.
Det er også svært varierende hvordan det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring er innført, og en generell kompetansepakke kan ikke ivareta de store variasjonene som er i dagens praksis og behov hos skoleledere og lærere.
I en travel hverdag blir lærerne trukket i alle retninger, og det er en stor fordel å få ferdige undervisningsopplegg for psykisk helse. Selv om en gir lærerne en kompetansepakke og tid til å jobbe med denne problematikken, er det ikke alltid tid til å tenke de store tankene, og det tar tid å utvikle et helt system for dette arbeidet. Her har de ulike organisasjonene allerede gjort jobben, og de har tid til å følge opp dette arbeidet i skolene, og hele tiden justere og oppdatere innholdet i planene.
Vår klare anbefaling er derfor at kompetansepakken som Utdanningsdirektoratet planlegger, blir et tillegg til det eksisterende tilbudet, ikke en erstatning for hva uavhengige miljøer allerede tilbyr.