Mennesker lever sine liv i vissheten om at deres egen død er uunngåelig, og at deres mest verdsatte overbevisninger og verdier, og til og med deres egne identiteter, er usikre. Vi står overfor en forvirrende rekke valg, og våre private subjektive opplevelser kan aldri deles med en annen person.
Ensomhet og mening i livet anerkjennes som menneskers to av de «store fem» eksistensielle bekymringer (Koole mfl., 2006).
Mening og ensomhet har tradisjonelt vært filosofiens anliggende, men med nylige metodologiske og konseptuelle fremskritt har det vokst frem en eksperimentell eksistensiell psykologi. Denne tar sikte på å undersøke empirisk rollene som disse bekymringene spiller i psykisk helse.
Hvor finner mennesker meningen i livet? Med livets mening mener man vanligvis ikke en ordboksdefinisjon av livet, men snarere en måte å gi mening til sin eksistens.
I teorien kan man finne mening ved å komme i kontakt med naturen eller det guddommelige, ved å fordype seg i filosofiske betraktninger, oppsøke vitenskapelig, kunstnerisk eller teknologisk innovasjon, eller andre potensielt ensomme sysler.
Søken etter nære og varige relasjoner
Livets mening er tilsynelatende ikke avhengig av sosiale relasjoner. Likevel viser forskning gang på gang at folk finner som regel mening i deres sosiale relasjoner (Stillman mfl., 2009). Mens nære forhold til andre øker meningsinnholdet i livet, reduserer ulike former for sosial ensomhet betydelig nivået av mening (Borawski mfl., 2022).
Den viktigste innsikten i hvordan vi mennesker fungerer, kommer fra forståelsen av hvordan vi danner relasjoner og hva de betyr for oss. De vestlige eksistensialistiske filosofene var opptatt av måten relasjoner styrer våre forventninger til livet og hvordan vi former våre oppfatninger av verden og vår plass i den. Selv om teoretikerne ofte brukte begreper som relasjon eller tilknytning, var begrepet mening oftest brukt.
I eksistensiell filosofi og litteratur er selvet i forhold til omverdenen det mest vanlige temaet. Det omfatter en følelse av personlig relasjon til mennesker, steder, objekter og hendelser som utgjør elementer i den ytre verden.
Mennesker søker nære og varige relasjoner med andre for å tilhøre et fellesskap, for at andre skal se på dem på en måte som er lik hvordan de ser seg selv, og for at deres handlinger skal ha forventede og verdsatte konsekvenser. Med andre ord ønsker mennesker å føle seg som en del av et sammenhengende kulturelt verdenssyn (Heine mfl., 2006).
Opphavet til ensomhet
Ettersom relasjoner er en grunnleggende del av livet, kan mangelen på tilfredsstillende relasjoner gi opphav til følelser av ensomhet. Og fordi våre relasjoner fungerer som en kilde til mening, er det lett å se en sammenheng mellom ensomhet og mangel på mening.
Sosiale relasjoner gjør det mulig å oppfatte verden som sammenhengende, stabil og sikker, og gir en grunnleggende følelse av mening. Når kvalitativt tilfredsstillende relasjoner mangler, vil man oppfatte tilværelsen som uklar og uforståelig (Stillman mfl., 2009).
Ensomhet blir ofte definert som følelsen av at ens kvalitet på sosiale relasjoner ikke er oppfylt. Ensomhet er en påtrengende og ubehagelig opplevelse, men den er ikke identisk med objektiv ensomhet, altså det å være alene eller sosialt isolert.
Alenehet er en objektiv tilstand der man ikke er sammen med noen man har et forhold til, mens ensomhet er en subjektiv ubehagelig tilstand på grunn av opplevd mangel på mellommenneskelige relasjoner (Tam & Chan, 2019). Folk kan leve relativt isolerte liv og ikke oppleve ensomhet, og omvendt, de kan leve et tilsynelatende rikt sosialt liv og likevel føle seg ensomme.
Ensomhet er altså en kompleks tilstand som omfatter reaksjoner på fravær av nære relasjoner. Selv om ensomhet er forbigående for noen, kan den være en kronisk tilstand for andre (Ernst & Cacioppo, 1999).
Å søke kontakt med andre for å gjenvinne mening
Kroniske ensomhetsfølelser ser ut til å ha røtter i barndommen og tidlige tilknytningsprosesser. Individer som opplever kronisk ensomhet har større sannsynlighet for å ha høyt negative følelser, være sosialt tilbaketrukket, mangle tillit til seg selv og andre, og generelt være misfornøyd med sine relasjoner sammenlignet med ikke-ensomme individer.
Menneskene har en medfødt evne til å konstruere mentale representasjoner av forventede relasjoner med andre. De har også en unik evne til å reflektere over disse representasjonene, og kan dermed oppdage strukturelle brudd og inkonsekvenser (Heine mfl., 2006).
Når vår følelse av mening blir truet, prøver vi å gjenopprette en følelse av mening ved å oppsøke andre. Dette kan imidlertid bidra til å forsterke forskjellen mellom faktiske og ønskede relasjoner. Man blir bevisst sine utilfredsstillende relasjoner og dette kan gi opphav til ensomhet.
Med andre ord, siden sosiale relasjoner er en viktig kilde til mening, vil personer som opplever en følelse av meningsløshet ta kontakt med andre for å gjenvinne mening. Men hvis man ikke har verdifulle relasjoner, vil et slikt ønske fremheve forskjellen mellom relasjonene man ønsker og de relasjonene man faktisk har (Tam & Chan, 2019).
Mangelen på ønskede sosiale interaksjoner utfordrer oppfatningen om at man har kontroll over sitt eget liv. Og det å oppfatte at man har begrenset eller ingen kontroll over ens liv, reduserer følelsen av mening i livet.
I tillegg vil en slik mangel føre til en svekket oppfatning av ens verdi, at den man er ikke er god nok, som igjen fører til at man nedsetter meningen med sin egen eksistens (Stillman mfl., 2009).
Et liv fylt av mening og glede
Når folk føler seg ensomme, kan de oppleve at livet deres virker mindre meningsfylt. Samtidig vil en person som aktivt søker etter mening i livet, oppleve en forsterket opplevelse av mening (Borawski mfl., 2022). Dette betyr at når folk søker etter mening i livet, kan det i seg selv redusere den negative påvirkningen av ensomhet.
Med andre ord kan søken etter mening bidra til å dempe den negative effekten av ensomhet på følelsen av mening, og aktiviteter knyttet til å søke etter mening kan bidra til å motvirke denne effekten.
Dette kan virke lovende for mennesker som er fortsatt på leting etter mening i deres ensomhet. Selvrefleksjon, der man grunner over ens verdier og livsmål, kan bidra til å kaste lys over relasjonene man har. Man skal stille seg spørsmål om hvilke behov man har i et forhold og hvordan man skal danne relasjoner som tilfredsstiller de spesifikke behovene.
Det er mye som tyder på at når man møter begrensinger i sine omgivelser, i stedet for å ignorere problemene eller nekte at det finnes mening, skal man aktivt prøve å gjøre en forandring. Å engasjere seg på denne måten kan tyde på at man vil gjenopprette selvkontroll. Og når man opplever en økt følelse av kontroll, blir man også lykkeligere.
Mennesker besitter langt mer sofistikerte intellektuelle evner enn andre dyr, inkludert evnen til selvrefleksjon. Denne evnen er svært tilpasningsdyktig fordi den gjør det mulig for mennesker å utvikle komplekse strategier for å håndtere risiko og muligheter i deres omgivelser (Koole mfl., 2006).
Og mens vår selvrefleksjon kan ofte avsløre utilfredsstillende relasjoner i vår tilværelse, vil den også hjelpe oss å finne ut hvilke relasjoner som er ønskelig. Og dette vil bety å være allerede halvveis mot et liv fylt av mening og glede.
Kilder
Borawski, D., Nowak, A. & Zakrzewska, A. (2022). Lonely meaning–seekers: The moderating role of search for meaning in the relationship between loneliness and presence of meaning. Personality and Individual Differences, 190, 111550.
Ernst, J. M. & Cacioppo, J. T. (1999). Lonely hearts: Psychological perspectives on loneliness. Applied & Preventive Psychology, 8(1), 1–22.
Heine, S. J., Proulx, T. & Vohs, K. D. (2006). The Meaning Maintenance Model: On the coherence of social motivations. Personality and Social Psychology Review, 10(2), 88–110.
Koole, S. L., Greenberg, J. & Pyszczynski, T. (2006). Introducing Science to the Psychology of the Soul: Experimental Existential Psychology. Current Directions in Psychological Science: A Journal of the American Psychological Society, 15(5), 212–216.
Stillman, T. F., Baumeister, R. F., Lambert, N. M., Crescioni, A. W., Dewall, C. N. & Fincham, F. D. (2009). Alone and without purpose: Life loses meaning following social exclusion. Journal of Experimental Social Psychology, 45(4), 686–694.
Tam, K. Y. Y. & Chan, C. S. (2019). The effects of lack of meaning on trait and state loneliness: Correlational and experience-sampling evidence. Personality and Individual Differences, 141, 76–80.