• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Kan kunstig intelligens gi oss en bedre forståelse av sammenhengen mellom sosiale medier og psykisk uhelse?

«Det er liten tvil om at potensialet som ligger i KI kan bli et teknologisk paradigmeskifte med høy relevans for helsesektoren», skriver Rune Johan Krumsvik i denne ytringen.

BLABLA: For har vi som folkeferd blitt avhengige av sosiale medier, eller er det andre psykologiske drivkrefter som nører opp under vår stadig mer digitale livsstil? spør Rune Johan Krumsvik. Foto: Miguel Á. Padriñán, Pexels.

Rune Johan Krumsvik

Sist oppdatert: 27.11.23  |  Publisert: 27.11.23

Forfatterinfo

Rune Johan Krumsvik

Rune Johan Krumsvik er professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og professor II ved Høgskulen i Volda. Han er initiativtaker til DLCAIC (Digital Learning Communities Artificial Inteligence Centre) ved UiB.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens synspunkter.

Sosiale medier har etablert seg som et sosialt speil av våre liv. Sjelden har vel munnhellet «we shape the tools, then the tools shape us» (Culkin, 1967, s. 71) vært mer aktuelt enn i KI-samfunnet.

For har vi som folkeferd blitt avhengige av sosiale medier, eller er det andre psykologiske drivkrefter som nører opp under vår stadig mer digitale livsstil?

Kan KI dybdeanalysere språket i sosiale medier og forutse depresjon?

Kan KI-genererte chatboter som Replika fungere som «hverdagsterapeuter»?

Er risikoen ved «selfie-bølgen» på sosiale medier undervurdert, og har noen av drivkreftene for dette KI integrert?

Har vi behov for nye forskningsmetoder for å kunne «lese» de unges digitale livsstil og forstå det stadig mer KI-komplekse samfunnet?

Hvorfor ser det ut til at jenter rammes hardere enn gutter ved bruk av sosiale medier?

Hva sier det oss når nesten en av tre studenter sier at den responsen de får på det de legger ut eller deler på sosiale medier har stor betydning for hvordan de har det (Sivertsen & Johansen, 2022)?

Disse spørsmålene løfter jeg frem i boken Digital kompetanse i KI-samfunnet (Krumsvik, 2023a; 2023b), der jeg tar på pulsen hvordan vi lever livene våre mens KI styrer og steller tilsynelatende ubemerket i bakgrunnen. Den ser nærmere på hvorfor mye av skjermtiden vår som er algoritmegenerert og hvorfor vår digitale livsstil går «under radaren» i vår bevissthet, og hvordan det preger oss på et subliminalt nivå.

Dette kan medføre at vi går rundt lykkelige uvitende om at vi over tid blir mer preget enn vi tror og at vi gradvis tilegner oss digitale uvaner, digital avhengighet og en gryende psykisk uhelse som følge av vår stadig mer ekspansive digitale livsstil. Dette gjelder selvsagt ikke alle, men man ser at unge jenter og kvinnelige studenter er spesielt sårbare.

Ved å belyse den eksisterende kunnskapen avdekkes det flere interessante funn rundt hvorfor jenter rammes hardere enn gutter, og hva KI kan bidra med på denne fronten.

For det viser seg at språkmodellens evne til å analysere kan styrke det forskningsmetodiske innenfor dette feltet. Dette er spesielt viktig fordi kunnskapsgrunnlaget er noe delt i synet på om sosiale medier og skjermtid er en av årsakene til økningen i psykisk uhelse blant unge og unge voksne her til lands. Det delte synet er blant annet basert på at sosiale mediers generasjons- og nettverkseffekter slår såpass kraftig inn at det er vanskelig å ta høyde for dette med konvensjonelt forskningsdesign.

Her ser man at KI er i stand til å gjøre semantiske analyser som kan være kjærkomne bidrag til dagens forskningsmetoder.

Studiene

Disse studiene er viktige for å øke kunnskapsgrunnlaget omkring sosiale medier og psykisk uhelse, samt at de rent forskningsmetodisk er innovative ved å bruke ChatGPT til denne type forskningsformål.

Selv om det må bemerkes at kunnskapsgrunnlaget foreløpig er skrint og at man også finner studier som ikke viser like lovende resultat som de overnevnte, er det likevel liten tvil om at potensialet som ligger i KI kan bli et teknologisk paradigmeskifte med høy relevans for helsesektoren.

En studie (Eichstaedt mfl., 2018) undersøkte mulige nye screeningmetoder for depresjon ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer og en prediktiv modell. KI analyserte språket i Facebook-innlegg fra 683 informanter og resultatene var mer treffende enn ved andre screening-metoder.

En annen studie (Lamichhane, 2023) fant også at språkmodellen ChatGPT har et potensial til å utføre klassifiseringer av psykisk uhelse ut fra det som deles på sosiale medier.

En tredje studie (Bucur, 2023) anvendte to modeller for å identifisere depresjonssymptomer ut fra sosiale medier, og fant at den ChatGPT-baserte modellen fungerte best i denne studien.

I en fjerde analyse av innlegg på sosiale medier og identifisering av selvmordsrisiko, fant at ChatGPT har en betydelig presisjon for å måle dette, men at transformatorbaserte modeller som var basert på finjusterte menneskelige datasett oppnådde enda bedre ytelse (Ghanadian mfl.,2023). Studien viser hvordan en justering av ChatGPT kan forbedre dens evne til å være en «sparringspartner» for psykisk helsepersonell i slike arbeidsoppgaver.

En semantisk analyse gjort av ChatGPT, basert på velværedimensjonene i innlegg som var postet på sosiale medier, viste at ChatGPT overgikk de andre metodene som har dette som formål (Liyanage mfl., 2023).

Li og kolleger (2023) anvendte ChatGPT til å identifisere hatefulle, diskriminerende og trakasserende kommentarer på sosiale medier, og fant at bruk av ChatGPT for å oppdage HOT (hateful, offensive, and toxic) på sosiale medier fungerte godt. Studien viser også potensialet i å bruke generative KI-modeller for å moderere store mengder brukergenerert innhold på sosiale medier.

Studiene reiser også spørsmål om konvensjonelle forskningsdesign og teorier er i stand til å fange opp disse nye strømningene, som dels er basert på at stadig flere lever store deler av sitt liv på sosiale medier og deler sine innerste følelser i stort monn over mange år. Algoritmer understøtter dette og KI er i stand til å dybdeanalysere språket på helt nye måter som kan ha helsemessig relevans.

Her må man nok erkjenne at KI overgår menneskelig kapasitet og derfor kan KI bli en nyttig «sparringspartner» og en «som ser deg over skulderen» for både helseforskeren og helsearbeidere i årene som kommer.

Kilder

Bucur, A.-M. (2023). Utilizing ChatGPT generated data to retrieve depression symptoms from social media. ArXiv, 2307.02313. doi:10.48550/arXiv.2307.02313

Culkin, J. M. (1967, 18. mars). A schoolman’s guide to Marshall McLuhan. The Saturday Review, 51–53, 70–72.

Eichstaedt, J. C., Smith, R. J., Merchant, R. M., Ungar, L. H., Crutchley, P., Preoţiuc-Pietro, D., Asch, D. A. & Schwartz, H. A. (2018). Facebook language predicts depression in medical records. PNAS, 115(44), 11203–11208. doi:10.1073/pnas.1802331115

Ghanadian, H., Nejadgholi, I. & Al Hussein, O. (2023). ChatGPT for suicide risk assessment on social media: Quantitative evaluation of model performance, potentials and limitations. ArXiv, 2306.09390. doi:10.48550/arXiv.2306.09390

Krumsvik, R. J. (2023a). Digital kompetanse i KI-samfunnet. Et blikk på hvordan kunstig intelligens preger livene våre. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Krumsvik, R.J. (2023b, 3. november). KI er svaret – hva var spørsmålet? Khrono.

Lamichhane, B. (2023). Evaluation of ChatGPT for NLP-based mental health applications. ArXiv, 303.15727. doi:10.48550/arXiv.2303.15727

Li, L., Ma, Z., Fan, L., Lee, S., Yu, H. & Hemphill, L. (2023). ChatGPT in education: A discourse analysis of worries and concerns on social media. ArXiv, 305.02201. doi:10.48550/arXiv.2305.02201

Liyanage, C., Garg, M., Mago, V. & Sohn, S. (2023). Augmenting Reddit posts to determine wellness dimensions impacting mental health. ArXiv, 2306.04059. doi:10.48550/arXiv.2306.04059

Sivertsen, B. & Johansen M. S. (2022). Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2022 (SHOT). Oslo: Studentsamskipnaden SiO.

Redaksjonen anbefaler

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025