• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hva er psykopati?

De følelsesmessige avvikene fører til svak selvinnsikt, storhetstanker, lite skyldfølelse og begrenset empati med andre, skriver Pål Grøndahl i boka «Psykopatiske personligheter».

PSYKOPATI: Det er ikke usannsynlig at du har eller hatt kontakt med noen som har en psykopatisk personlighetsforstyrrelse. De fleste av disse er menn – om lag tre av fire, skriver Pål Grøndahl i dette bokutdraget. Foto: Pexels

Pål Grøndahl

Sist oppdatert: 16.11.23  |  Publisert: 16.11.23

Psykopatiske personligheter
Pål Grøndahl
Universitetsforlaget, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Pål Grøndahl

Pål Grøndahl er psykologspesialist ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER), Oslo universitetssykehus. Han er rettspsykiatrisk sakkyndig, har doktorgrad i psykologi og har blant annet skrevet boken Om drap.

Om lag 1 % av den norske befolkningen har trolig en psykopatisk personlighetsforstyrrelse, noe som tilsvarer i overkant av 50 000 personer.

Hvis hver av disse har en omgangskrets med ca. 10 personer, vil det si at en halv million av oss har relativt hyppig og nær kontakt med en person som har en slik forstyrrelse.

Derfor er det ikke usannsynlig at du har eller på et gitt tidspunkt har hatt kontakt med noen som har en psykopatisk personlighetsforstyrrelse. De fleste av disse er menn – om lag tre av fire.

Flere har begått alvorlig kriminalitet

Kanskje har du blitt preget av den kontakten du har hatt, og lurt på hva slags person du egentlig har møtt, undret deg over om ikke kontakten skurret vel mye? Du kan ha tenkt at det var din feil hvis noe skar seg mellom dere, som at deres felles konto plutselig var tømt eller han stakk av, forlot deg eller bedro deg.

Selv om du ikke har støtt på en person med høy psykopati, er du kanskje nysgjerrig på hva slags personer dette er snakk om, fordi psykopati er et fenomen som ofte omtales i media og faglitteratur.

I vår kultur refereres ofte personer med psykopatisk personlighetsforstyrrelse til som ytterst skremmende individer. Det finnes mange bøker om temaet, og ikke minst i krim og skumle filmer finner vi nifse skildringer av personer med høy psykopati.

På internett florerer det med egne sider om fenomenet og om hvordan man skal «håndtere psykopaten». Psykopati er myteomspunnet og fascinerer mange. Men hva er riktig om psykopati, og hva er myter?

I profesjonell sammenheng har jeg hatt samtaler med mennesker jeg har stusset over. Disse menneskene har jeg truffet som psykolog ved Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark, ved politilegens kontor i Oslo og som rettspsykiatrisk sakkyndig de siste 20 årene.

Jeg har både foretatt utredninger om tilregnelighet og gjort risikovurderinger for norske domstoler. Flere av dem jeg har snakket med, har beviselig begått svært alvorlige handlinger som ekstrem vold, grove ran, drap eller alvorlige seksuallovbrudd.

Etter noen av disse samtalene har jeg blitt svett under armene og undret meg over hvorfor kroppen reagerte slik. Hva var det disse personene gjorde med meg? Det pussige er at jeg sjelden har forstått hva slags person jeg hadde foran meg før etter at samtalen var over.

Mannen som lurte meg trill rundt

«Jon» steg inn på kontoret mitt på politilegens kontor i Oslo, møtte meg først med et stort smil og et fast håndtrykk. Han så meg rett inn i øynene og sa at han var veldig tilfreds med å få sin situasjon vurdert av meg. Jeg hadde lest litt om Jon på forhånd, han hadde sittet mesteparten av livet i fengsel for svært alvorlige narkotikaforbrytelser, og nå søkte han om soningsavbrudd for det han kalte soningsskader.

Jeg skjønte ikke helt grunnlaget for søknaden hans, men den var nå engang havnet på mitt bord. Jon var ivrig, og han ga klart uttrykk for at de som var tilsatt ved politilegens kontor, måtte være blant de beste i landet. Her jobbet det eksperter som virkelig kunne gjøre slike vurderinger i kompliserte tilfeller som ham, og jeg var neppe immun for smiger da mer enn nå. Deretter fortsatte Jon uanfektet å snakke om sine kriminelle bedrifter, som var blant de største i landet, så vidt jeg fikk forståelsen av. Det var snakk om millioner på millioner, og han hadde vært mesterhjernen bak det hele.

Jeg kommenterte at alt ikke kunne ha gått like bra, siden han hadde vært fengslet så ofte. Da snudde stemningen i samtalesituasjonen seg på et blunk. Jon ble tverr og syntes at jeg kunne spare meg slike nedsettende kommentarer, var ikke jeg psykolog og skulle hjelpe ham, kanskje?

På denne tiden hadde jeg jobbet som psykolog i fire år. Jeg syntes vel at jeg hadde begynt å få et visst tak på faget. En av flere oppgaver jeg hadde som ansatt ved politilegen, var å foreta soningsvurderinger. Etter bestemte vilkår kan domfelte personer og de som allerede er i gang med soningen, søke om soningsutsettelse eller soningsavbrudd på grunn av psykiske vanskeligheter. Vår jobb ved kontoret var å gi faglige råd til politi og påtalemyndighet om hvem som burde innvilges slik soningsutsettelse.

På mine spørsmål om hans situasjon i fengslet og hvorfor nettopp han burde få soningsavbrudd, skiftet Jon oppførsel for tredje gang. Da bøyde han seg fremover og snakket om isolasjonsskader og traumer og klaustrofobi. Det jeg husker best, er tårene hans. De silte nedover kinnene store som druer (det er i alle fall slik jeg husker det i dag). Han hulket og gråt og var utrøstelig. Han fortalte meg at nå hadde han lært leksen og ønsket å utdanne seg til et rolig yrke som gartner eller bibliotekar. Han snakket overbevisende om sitt nye liv.  

Etter en times tid var undersøkelsen over, og jeg dikterte i min rapport at denne mannen burde få innvilget soningsavbrudd på grunn av frykt for soningsisolasjonsskader og risiko for selvmord. Da den erfarne sekretæren (hun hadde jobbet der i mer enn 40 år) hadde skrevet ut diktatet, så hun bare på meg og sa: «Ja ja, vi får se, da.» Statsadvokaten innvilget soningsavbruddet, sikkert mye på grunn av min rapport.

Jeg tenkte ikke mer over saken før jeg syv måneder senere kunne lese i avisen at Jon var arrestert på ny. I villaen hans hadde politiet funnet narkotika til flerfoldige millioner kroner. Det er god grunn til å tro at mannen lurte meg trill rundt. Først med glatt sjarme og smiger, deretter med praling av sine bedrifter, og så med et elegant manipulativt og løgnaktig spill om hvor dårlig han nå hadde det i fengslet.

Jon hadde en rekke psykopatiske trekk, men for å si det rett ut: Den gangen skjønte jeg ikke bæret. Først syv måneder etterpå forsto jeg hva slags person jeg hadde blitt lurt av, noe jeg skamfullt nevnte for sekretæren. Dette, sa hun med et ørlite triumferende smil, hadde hun skjønt for lenge siden.

Avvikende følelsesliv

Uttrykket psykopati er en kombinasjon av to greske ord – «psyche», som betyr sjel, og «pathos» som betyr lidelse, følelse – og viser til en sjelelig ubalanse, psykisk smerte eller psykisk lidelse. Dagens forståelse av psykopati er at det betegner en bestemt type svært alvorlig personlighetsforstyrrelse og er en psykisk lidelse.

Det er ganske vanlig å oppfatte psykopati som et syndrom. Det innebærer at forstyrrelsen ikke slår likt ut for alle. Personer med psykopatisk personlighetsforstyrrelse går, står, puster, kler seg og ter seg like forskjellig som de fleste andre.

Det er først når vi kommer en slik person inn på livet at de avvikende personlighetstrekkene kommer frem i ulike sjatteringer. Men hvis tilstanden skal oppfattes som psykopati, må flere grunnleggende trekk være påvirket, som store forstyrrelser i relasjoner med andre, avvikende følelsesliv og spesiell oppførsel eller atferd.

Psykopati kan oppfattes som dimensjonalt

En personlighetsforstyrrelse vil være forbundet med ubehag og problemer knyttet til selvbilde, sosial fungering og sosiale ferdigheter. Samtidig er det ikke alle disse forstyrrelsene som ansees som alvorlige. Når vi vurderer hvor alvorlig en personlighetsforstyrrelse er, ser vi på følgende momenter:

  • I hvilken grad leder forstyrrelsen til problemskapende oppførsel og konflikter med andre?
  • I hvilken grad har vedkommende selvinnsikt?
  • Har vedkommende følsomhet for andres reaksjoner?
  • Hvor lav er terskelen for aggresjon?
  • Hvor mange komplikasjoner, som rus, kriminalitet, manglende arbeid og bosted m.m., fører forstyrrelsen med seg?

Grunnen til at psykopati regnes som den mest alvorlige personlighetsforstyrrelsen vi kjenner til, er at den består av både store følelsesmessige, narsissistiske og atferdsmessige, dyssosiale avvik.

Den dyssosiale atferden leder ofte til både aggresjon og konflikter med andre samt risiko for både rusmisbruk og kriminalitet. De følelsesmessige avvikene fører til svak selvinnsikt, storhetstanker, lite skyldfølelse og begrenset empati med andre.

Som sakkyndig har jeg hatt mye med personer som har begått kriminelle handlinger å gjøre, og jeg er godt kjent med antisosialiteten og kriminaliteten. De følelsesmessige avvikene er imidlertid ikke så lett å få øye på, men det er nok disse avvikene som er mest slitsomme for folk som er i en nær relasjon med en person som har en personlighetsforstyrrelse.

Psykopati kan oppfattes som dimensjonalt, det vil si at et menneske kan ha mye og lite av ulike psykopatiske avvik. Noen er kalde, uempatiske, manipulative og uredde, andre er impulsive, uansvarlige og har dårlig atferdskontroll.

Kanskje kommer nyere forskning til å rette søkelyset mot det enkelte individs psykopatiske profil og hvilken behandling denne personen har behov for.

Redaksjonen anbefaler

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025