– Mange psykiske lidelser oppstår i ungdomsalder, sier Eirunn Skaug i et intervju med Stiftelsen Dam.
Hun forteller at psykiske lidelser kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte ungdoms livskvalitet, selvbilde, sosiale relasjoner, skolegang og yrkeskarriere.
– I tillegg kan psykiske lidelser også innebære betydelige belastninger for familien, nærmiljøet og storsamfunnet, sier den unge postdoktoren ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Men skyldes psykisk uhelse primært arv eller miljø?
Det vil hun og forskerkolleger nå finne ut mer om om.
Prosjektet skal undersøke hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som henger sammen med utvikling av depresjon, angst, personlighetsproblematikk, rusbruk og livskvalitet i ungdomsalder og tidlig voksen alder.
– Empiriske studier har identifisert en rekke faktorer som er assosiert med både økt og redusert risiko for psykiske lidelser, men de fleste eksisterende studier er av metodologiske grunner ikke i stand til å si noe om årsakssammenhenger.
Skal studere på tvillinger
Skaug sier at man i dag vet for lite om faktorene som er assosiert med risiko for utvikling av, eller beskyttelse mot psykiske lidelser.
– Det er en mangel ved dagens kunskapsstatus at man ikke ved om det er en effekt av medfødte egenskaper, eller om det foreligger effekter av miljø/erfaringer.
Forskningen baserer seg på et longitudinelt tvillingsstudie. Her skal de undersøke og følge opp tvillinger med et aldersspenn fra 12–22 år.
– For å kunne si noe om årsakssammenhenger er det viktig å se etter en tidsmessig rekkefølge av prediktor og utfall, og ikke minst undersøke hvor mye av assosiasjonen som skyldes rent miljø ved å kontrollere for effekten av gener. Tvillingstudier representerer en sterk metode for å undersøke dette, sier hun.
Prosjektet heter «Ung og litt psyk». Virksomme beskyttelsesfaktorer og har pågått siden starten av 2023, med en sluttdato i slutten av 2025. Ifølge Stiftelsen Dam mottar de 932 000 kroner i støtte hvert år i de tre årene prosjektet skal pågå.
– Avgjørende kunnskap
Skaug peker på at dette er viktig forskning.
Postdoktoren sier at for at skoler og kommunale helsetjenester skal kunne ta målrettede valg om forebygging og tidlig intervensjon, er det avgjørende å kjenne til hvilke faktorer som er mest påvirket av miljøet.
– Ved å kontrollere for effekten av gener, kan vi identifisere hvilke faktorer som har en direkte miljømessig effekt på psykisk uhelse og livskvalitet, sier Skaug.
For denne kunnskapen er avgjørende, legger hun til:
– Slik kunnskap er avgjørende for å forstå hvilke faktorer i miljøet som er hensiktsmessig å intervenere på med tanke på forebygging av psykiske lidelser.