• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Kan psykologer erstattes av kunstig intelligens?

I dette innlegget reflekterer student Maude Espedal Borchgrevink rundt teknologi i terapi og den terapeutiske relasjonen.

TECHNO-TERAPI: Kan kunstig intelligens ha nytte i terapien, spør Maude Espedal. Foto: Privat.

Maude Borchgrevink

Sist oppdatert: 24.10.23  |  Publisert: 24.10.23

Forfatterinfo

Maude Borchgrevink

Maude Borchgrevink er 23 år gammel og studerer psykologi ved Universitetet i Stavanger. Hun interesserer seg for klinisk praksis, nevrobiologi i psykiatrisk behandling og psykologiens historie.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens synspunkt og meninger.

Digitalisering i terapien er i fremmarsj. Om digitalisering bør inkluderes i klassisk psykoterapi eller klassisk psykoanalyse er en problemstilling jeg er både skeptisk til og nysgjerrig på.

Jeg tror kunstig intelligens (KI) kan være en avgjørende bidragsyter i psykoterapiens vekst, særlig med tanke på hvordan det kan forbedre livet til mange pasienter. Samtidig er jeg bekymret for at vi kan miste det relasjonelle mellom pasient og terapeut.

En god relasjon er avgjørende for behandlingen. En terapeutisk relasjon skal gi nye korrigerende erfaringer, og det viktigste er at pasienten ivaretas i det terapeutiske landskapet. Hvilken rolle relasjonen spiller i psykoterapi og psykoanalysen er et forholdsvis nytt tema. Betydningen av relasjonen veklegges tungt i flere terapeutiske retninger.

Den klassiske terapeutiske situasjonen er en interaksjon mellom pasient og terapeut, der pasienten snakker fritt og terapeuten lytter og analyserer. Vi refererer enda til psykoanalytikerne Freud, Alder, Jung, Mannoni og Winnicot. Men den ideologiske essensen fra disse psykoanalytikerne, og psykiarien som sådan, ser ut til å overtas og erstattes av maskiner. Det er urovekkende om de menneskelige egenskapene som benyttes i psykoanalysen erstattes av algoritmer.

Instinktivt tenker jeg at KI forstyrrer det relasjonelle mellom pasienten og terapeuten. Kanskje jeg er litt gammeldags, men jeg er litt skeptisk til å erstatte psykologen med en snakkende maskin som bruker algoritmer til å ta psykologiske vurderinger.

Men kanskje forestillingen om at terapi bør foregå i en pasient-terapeut-relasjon i fysiske terapirom fører til at vi blir passive og skeptiske til den teknologiske utviklingen på feltet, og hindrer oss fra å hjelpe pasienter på nye, mer informative og banebrytende måter.

Å bruke KI i samtalen kan hjelpe pasienter å finne ut av hva de sliter med. Det er viktig å tenke nytt, og det er her jeg blir nysgjerrig. Nyskapning er også viktig innenfor dette feltet, slik man har gjort i andre behandlingsformer. Kanskje vi ikke skal være bekymret over verktøyene som erstatter og bistår helsevesenet, men se på det som en mulighet for å hjelpe flere. Det vil nok aldri kunne erstatte psykologene, men det vil i stor grad kunne avlaste dem.

En av de som mener vi bør tenke nytt rundt hvordan vi skal gi helsehjelp er professor Petter Bae Brandtzæg. Han sier til NRK at KI kan avlaste helsevesenet og bidra til at ungdom får bedre og raskere helsehjelp. Brandtzæg har forsket på KI og skapt en algoritme som kan gjenkjenne depresjon på noen sekunder, og de ønsker å utvikle en samtalerobot som fungerer som en chatfunksjon. Teknologien kan også bistå helsepersonell som får henvendelser av unge.

Dersom KI kan være et alternativ til psykolog blir behandlingen mer tilgjengelig og vi kan få et mangfold av nyskapende behandlingsmetoder innen psykoterapi. Det er stadig flere som trenger psykologisk behandling, men ikke nok psykologer til å behandle dem. Kommuner sliter med rekruttering av psykologer og psykologspesialister.

Teknologien er ikke ment for å erstatte relasjonen, men kan bistå til forbedring gjennom bedre oppfølging og nye måter å nå ut til pasientene på. Den kan hjelpe de som har behov for akutt psykisk helsehjelp.

Land som har en stor underdekning av psykologer bruker sannsynligvis ikke ressurser på lange utdanningsløp, de søker heller teknologi for å dekke behovet, mens i Norge oppfordres det til å bruke mer effektive behandlingsmetoder – klinisk behandling som krever mindre ressurser og kortere tid for både pasient og terapeut.

Det er grenser for hvor mye psykologene klarer å redusere forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen. Hvis etterspørselen av psykologer i samfunnet fortsetter, bør man møte den teknologiske utviklingen med en positiv innstilling. Selv er jeg positiv dersom KI gjør behandlingen billigere og mer tilgjengelig.

Pasienten ønsker ikke alltid å snakke med en psykolog, og da må vi se på hva målet egentlig er: er det at pasienten skal bli bedre eller er det å redde psykologer som profesjon og yrke? Hvis det viser seg at behovet for relasjoner ikke er der, bør vi fortsette å legge alle ressursene våre i det?

Redaksjonen anbefaler

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Villa SULT legger ned: Flere av behandlerne sammen om ny klinikk

  • Nyheter, Pluss

Når vi mister kontakten med naturen, mister vi også noe i relasjonen til oss selv og andre

  • Nyheter, Pluss

Håper 2026 bringer mer kunnskap om endometriose

  • Nyheter, Pluss

Når skolen gjør deg psykisk syk

  • Ytringer

– Mobbing er et samfunnsproblem, og kanskje det største samfunns­problemet vi har

  • Nyheter, Pluss

– Skulle gjerne sett at debatten om ADHD kom inn i et bedre spor

  • Nyheter, Pluss

«Skal jeg dø nå?» Panikkangsten traff Jim midt på nattskiftet

  • Nyheter, Pluss

– Den psykiske prisen som varsler er enorm

  • Nyheter, Pluss

– Grensesetting er også omsorg i jula, sier legen

  • Nyheter, Pluss

Ufrivillig skolefravær må forstås som et helsespørsmål og ikke som «vondt i viljen»

  • Ytringer

– Jeg håper at det å ta en pause kan bli like naturlig for oss som å prestere

  • Nyheter, Pluss

– Man må ikke si ja til alt, bare fordi det er tradisjon

  • Nyheter, Pluss

Vestlig psykologi trenger østlig kunnskap

  • Ytringer

Er du en selvsabotør? Slik avslører du deg selv

  • Nyheter, Pluss

– Jeg er en skikkelig julenisse

  • Nyheter, Pluss

Norske arbeidsplasser er lovpålagt å sikre et godt arbeidsmiljø. Nå blir loven enda tydeligere

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Forskere «fant» tvangshandlinger i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Akutt og kronisk depresjon ser forskjellig ut i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Barn er så prisgitt foreldrenes kjærlighet. Derfor er det ekstra vondt når psykisk vold rammer dem

  • Nyheter, Pluss

Musikk hver dag kan beskytte mot demens

  • Nyheter, Pluss

– Å fjerne en diagnose kan i mange tilfeller være helsefremmende

  • Nyheter, Pluss

Fjernet angst ved å «nullstille» hjerneområde

  • Nyheter, Pluss

Team Pølsa viser oss at inkludering betyr mer enn å bli sett

  • Ytringer

Psykologen som ikke tror på psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025