• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Slik møter vi vonde følelser med ubevisste forsvarsmekanismer

Psykologiske forsvarsmekanismer aktiveres automatisk når vi nærmer oss våre indre og smertefulle konflikter. Uten at vi er klar over det, distanserer vi oss fra oss selv for å slippe å kjenne på det vonde, skriver Jon Anders Lied i boka «Innføring i intensiv psykodynamisk korttidsterapi – ISTDP».

FORSVAR: De forsvarsmekanismene vi stoler på og gjør til en del av hverdagen vår som barn, vil vi ta med oss inn i voksenlivet, skriver Jon Anders Lied i dette bokutdraget. Foto: Rafael Barros, Pexels

Jon Anders Lied

Sist oppdatert: 17.09.23  |  Publisert: 17.09.23

Innføring i intensiv psykodynamisk korttidsterapi - ISTDP
Jon Anders Lied
Universitetsforlaget, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Jon Anders Lied

Jon Anders Lied (f. 1978) er psykologspesialist og bosatt i Trondheim. Han jobber til daglig ved Psykisk helsetjeneste hos SiT (Studentsamskipnaden i Trondheim, Ålesund og Gjøvik) og har også en liten privatpraksis. I tillegg er han ansatt ved profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU, der han i en rekke år har veiledet og undervist studenter i ISTDP. Han har også lang erfaring fra spesialisthelsetjenesten, både som terapeut og som veileder.

Forsvarsmekanismer er de psykologiske mekanismene vi mennesker bruker for å unngå angstprovoserende indre tilstander, som uakseptable tanker, følelser, impulser og ønsker.

De forsvarsmekanismene man er mest interessert i i psykodynamisk terapi, er de som er ubevisste og automatiske, og som skaper vansker for pasienten.

Søkelyset på pasientens unngåelse av vanskelige indre fenomener er helt sentralt i denne typen terapi (Blagys & Hilsenroth, 2000). Shedler (2006) drar paralleller mellom den menneskelige psyken, systemteori og biologiske prosesser, da det i alle disse prosessene er en automatisk søken etter likevekt eller homeostase.

Dersom et menneske er ute i høy temperatur, gjør kroppen det den kan for å holde temperaturen i kroppen jevn, for eksempel ved å svette. Svetting er slik sett en av kroppens automatiske forsvarsmekanismer mot at den skal bli for varm.

Denne forsvarsmekanismen er livsviktig for et friskt menneske ved at den hindrer overoppheting. Men denne forsvarsmekanismen kan også skape problemer. Dersom kroppen forblir i det varme miljøet, og ikke får tilført vann, vil kroppen bli dehydrert. Dette kan ta livet av et menneske. Svetting, som i utgangspunktet var en god løsning på en problematisk situasjon, har blitt et alvorlig problem. På samme måte fungerer psyken. Vi har psykologiske forsvarsmekanismer som forsøker å opprettholde en psykologisk likevekt. Noen ganger kan dette forsøket på å skape likevekt gi nye problemer.

Forsvarsmekanismer i hverdagen

Det at vi mennesker bruker forsvarsmekanismer, er ikke noe mystisk eller rart. Det er et helt hverdagslig fenomen, og vi forsvarer oss hele tiden mot uønskede indre tilstander, både bevisst og ubevisst.

Vi har alle vært i en sosial situasjon hvor en eller annen har gjort noe dumt. Kanskje var noen spydige eller frekke uten tydelig grunn? I sånne situasjoner er det ofte slik at det ikke passer seg å konfrontere vedkommende med hens uttalelser. Hvordan skal man da håndtere dette? En mulighet er med viten og vilje å bruke en forsvarsmekanisme. Man kan da for eksempel si til seg selv «det er kanskje ikke så rart han sier slikt, jeg vet han har et vanskelig forhold til sin alkoholiserte far». Dette gjør noe med hvor sint du blir. Man rasjonaliserer adferden til den andre og lager en teori om hvorfor vedkommende gjør det hen gjør. Å utøve tenkning og forståelse om årsak blir et forsvar som demper følelsen av sinne.

En gjeng med menn i 20-årene sitter sammen og ser film. Noe i filmen er trist, og en av dem kjenner han blir lei seg. Tårene presser på bak øynene, men han har ikke lyst til å begynne å gråte foran gutta. I stedet for å vise tristhet og tillate tårene å strømme gjør han det motsatte. Han er påtatt positiv til noe helt annet, for eksempel størrelsen på den nye TV-en. Dette vil også være bevisst bruk av en forsvarsmekanisme. Han distanserer seg fra tårene ved å vende oppmerksomheten sin over på noe helt annet, gjerne noe som ikke er knyttet til det han har reagert på.

I eksemplene ovenfor brukes forsvarsmekanismer bevisst for å opprettholde en slags psykologisk balanse og unngå ubehag. Heller enn å forholde seg til kompliserte situasjoner og ubehagelige indre tilstander unngår personene dette. I eksemplene gitt her skaper forsvarsmekanismene få eller ingen problemer. De kan derimot bidra til at sosial samhandling går glatt og bra. Tenk hvordan sosiale situasjoner ville blitt dersom alle skulle uttrykke sine følelser og indre tilstander uten filter! Det ville blitt kaotisk og slitsomt.

Ubevisste forsvarsmekanismer som skaper problemer

Som oftest er ikke forsvarsmekanismene våre bevisste, og vi velger ikke når vi skal bruke dem. De aktiveres derimot automatisk når vi nærmer oss våre indre og smertefulle konflikter. Uten at vi er klar over det, distanserer vi oss fra oss selv for å slippe å kjenne på det vonde.

Et barn vokser opp alene med en mor som er deprimert. Mor reagerer negativt på nysgjerrighet, latter og mas fra barnet, og hun reagerer positivt når det klarer seg selv, hjelper til hjemme eller viser omsorg. Barnet oppfatter selvsagt mors preferanser og gjør det som skal til for å skape best mulig stemning. At barnet unngår glede og barnlig lek, fører til flere gode møter med mor som barnet er helt avhengig av.

Barnet merker at det ikke lønner seg å ta med venner hjem fra skolen eller å somle på skoleveien, og etter hvert blir det en innarbeidet vane å ta vare på mor. Det blir automatisert og en del av hverdagen til barnet. Både positive og negative følelser blir assosiert med mors negative reaksjoner, og barnet unngår både å kjenne på og uttrykke disse. I den gitte situasjonen, med den deprimerte moren, er dette den beste muligheten barnet har for å oppleve en positiv tilknytning til mor. Å ignorere seg selv og egne følelser til fordel for mor er løsningen barnet har i denne situasjonen.

Problemet er selvsagt at barnet tar med seg lærdommen om å ignorere seg selv videre i livet. Det som var en best mulig løsning på en umulig situasjon i barndommen, fungerer ikke lenger godt. Når barnet har blitt voksent og ønsker seg likeverdige relasjoner, vil det å ignorere seg selv skape problemer: Å si hva man trenger, liker og ønsker, er unaturlig og ubehagelig.

Samtidig har denne strategien, eller forsvarsmekanismen om du vil, blitt automatisert og er ikke et bevisst valg. Det bare er slik hen behandler seg selv, også sammen med personer som fint vil tolerere hens følelser. Forsvarsmekanismen har blitt en del av hvem personen er, av personligheten eller karakteren til personen. Derfor kalles slike innarbeidede og ubevisste forsvarsmekanismer karakterforsvar i psykodynamisk teori (Gullestad & Killingmo, 2013; Kuhn, 2014).

Som barn lærer vi en hel rekke ting som blir automatisert, og som er ubevisst kunnskap som voksen. De forsvarsmekanismene vi stoler på og gjør til en del av hverdagen vår som barn, vil vi ta med oss inn i voksenlivet, selv om omgivelsene våre endrer seg. Det som var en god løsning på en vanskelig situasjon som barn, fungerer ikke lenger som voksen.

Kilder

Blagys, M. D. & Hilsenroth, M. J. (2000). Distinctive features of shorttermpsychodynamic-interpersonal psychotherapy: A review of the comparative psychotherapy process literature. Clinical Psychology: Science and Practice, 7(2), 167–188.

Gullestad, S. E. & Killingmo, B. (2013). Underteksten: Psykoanalytisk terapi i praksis (2. utg.). Universitetsforlaget.

Kuhn, N. (2014). Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy: A Reference. Experient Publications.

Shedler, J. (2006). Jonathan Shedler, PhD. Hentet fra https://jonathanshedler.com/: https://jonathanshedler.com/wp-content/uploads/2020/07/Shedler-That-was-then-this-is-now-R10.pdf

Redaksjonen anbefaler

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025