• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Psykologers arbeidsvilkår: Ingen autonomi uten trygghet

«I vår egen profesjonskrets har det nylig blitt tatt til orde for at psykologer må snakke mindre om seg selv og sin arbeidssituasjon, og begynne å bruke sin fagkompetanse til å finne løsninger», skriver Rebecka Mikkelsen, Raymond B. Stangenes og Kaja Asbjørnsen Betin.

TRYGGHET: Psykologene Raymond Stangenes, Kaja Asbjørnsen Betin og Rebecka Mikkelsen skriver om debatten rundt psykologers arbeidsvilkår. Foto: Jenny Baksaas, Ingar Sørensen, Sunniva Wold Svensen.

Rebecka Mikkelsen, Kaja Asbjørnsen Betin & Raymond B. Stangenes

Sist oppdatert: 06.09.23  |  Publisert: 06.09.23

Forfatterinfo

Rebecka Mikkelsen

Rebecka Mikkelsen er utdannet klinisk psykolog ved Universitetet i Oslo. Hun er særlig interessert i pasientgrupper med funksjonelle lidelser, som smerteproblematikk. Hun har selvstendig psykologpraksis på Jessheim.

Kaja Asbjørnsen Betin

Kaja Asbjørnsen Betin er psykolog i psykisk helsevern for voksne og i privat praksis. Står bak Facebook-gruppen «Trygt rom for psykologer», der psykologer inviteres til å dele erfaringer om belastning i yrkesrollen.

Raymond B. Stangenes

Raymond B. Stangenes fullførte profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo i 2021 og jobber i dag som psykolog.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes synspunkter.

Den siste tiden har media vært preget av utallige fortellinger om helsepersonell som brenner lyset i begge ender på jobb. Noen jobber seg syke. At ansatte i helse- og omsorgsyrker har en relativt sett høy risiko for utbrenthet er et kjent fenomen, men yrkesrelaterte belastninger rammer åpenbart også mange andre arbeidsgrupper. Arbeidslivet kan være krevende.

Parallelt med denne utfordringen, stiller mange dessuten spørsmål ved om det helsetilbudet vi gir pasientene våre er godt nok, blant annet i psykisk helsevern. Altså eksisterer det bekymring både for helsepersonellets ve og vel, og for pasienttilbudet, to faktorer vi mener henger uløselig sammen.

I vår egen profesjonskrets har det nylig blitt tatt til orde for at psykologer må snakke mindre om seg selv og sin arbeidssituasjon, og at de må begynne å bruke sin fagkompetanse til å finne løsninger og til å handle. Vi ønsker også å se handling, og vi tror alle stemmer i denne debatten lengter etter mer konkrete løsningsforslag og ikke minst at det faktisk skjer noe.

Men i det løsningsfokuserte perspektivet ligger det samtidig en implisitt antagelse om at den jevne psykolog har et reelt spillerom for handlekraftig autonomi, og det synes som om det i dette også ligger en forventing om at det er individet som først og fremst sitter med makten og ansvaret for at en endring skal skje. Autonomi kan imidlertid håndheves på ulike måter, og må nødvendigvis skje i samspill med de ytre betingelsene. Mange av oss vil antagelig mene at arbeidsgiver og storsamfunn også har et ansvar for individet, og i de fleste tilfeller fungerer heldigvis symbiosen mellom individet og strukturene rundt godt nok.

Bølgen av motreaksjoner vi ser hos helsepersonell i dag vitner om en oppvåkning og om reaksjoner på en opplevelse av at arbeidsgivere og politikere har sviktet. Det er en reaksjon vi bør ta på alvor. Samtidig, dersom arbeidstaker eksternaliserer mesteparten av ansvaret for hvordan hen har det på jobb, vil vedkommende fort merke en bismak av maktesløshet. Her kommer Tessand og Nylund i sitt innlegg «Mer fag, mindre profesjon» med en befriende påminnelse om at dette ansvaret ikke utelukkende bør eksternaliseres. Deres posisjon er at individet har større påvirkningskraft på egen arbeidssituasjon enn tidligere debattinnlegg har tilkjennegitt, og de minner oss om at vi psykologer må huske på den makten og ansvaret vi har.

Med denne betimelige påminnelsen i mente kan man likevel undre seg over hvilket spillerom for autonomi den enkelte psykolog faktisk opplever å ha. Basert på historier om hvordan det er å faktisk jobbe som psykolog «på gulvet» gis inntrykket av at svært mange opplever maktesløshet i møte med de ytre betingelsene (her er vi imidlertid enige med Helge Holgersen, som i intervjuet «Psykologer sutrer for mye» etterspør mer holdbar dokumentasjon for denne virkelighetsbeskrivelsen).

Vi mener at helsepersonells ansvar og autonomi også kommer til uttrykk nettopp gjennom en gryende bevisstgjøring om at de arbeidsvilkårene mange har ikke er holdbare, og verken skal eller bør tåles. Det reises et rødt flagg, og en grense settes. Ansvar tas ved at det tydelig kommuniseres hvordan arbeidsvilkårene oppleves, og hvilke konsekvenser disse har for både den ansatte selv, men også for pasientsikkerheten. «En sliten lege er en farlig lege» var det en gang en utmattet lege som sa etter et 26 timers skift. Det samme kan nok sies om forslitte psykologer.

Flere av disse tydelige stemmene har fått mye støtte i media, noe som har ført til at enda flere tør å si noe om hvordan de opplever sine arbeidsrammer. En slik ærlig og sårbar delingskultur kan være en håpefull, viktig begynnelse på en endring av de arbeidsvilkårene som for de det gjelder oppleves uutholdelige. Dette er nettopp et eksempel på hvordan den ansatte tar ansvar for både seg selv og forsvarligheten ved sin yrkesutøvelse. Vi må derfor ivareta denne sårbarheten med respekt og varsomhet, da skammen over å føle seg utilstrekkelig og udugelig ikke ligger i det fjerne. Når den ansatte tar mot til seg og bærer dette ansvaret gjennom å åpent utvise slik sårbarhet, er det kolleger, arbeidsgiver og politikere sitt ansvar å spisse ørene, lytte aktivt, og forhåpentligvis utvise interesse for å bedre situasjonen. Vi bør ikke stimulere til lukkethet gjennom å anvende en retorikk som signaliserer at uttrykk for misnøye ikke tas på alvor.

LES OGSÅ: Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

Løsningene finnes, men de avhenger av at vi først begynner med å lytte og å erkjenne at en utslitt og/eller utrygg psykolog ofte ikke er i stand til å utvise den handlekraftige autonomien som blant annet Tessand og Nylund etterlyser. Det trengs også en annen form for fellesskap: et fellesskap rundt at løsningene formes på bakgrunn av å lytte til de som står i det, og å gjøre det trygt for flere å stå fram. Psykologisk trygghet blir derfor en viktig og essensiell del av arbeidskulturen, både for de ansatte og ledelsen. Vi må altså først gjøre det trygt å bli møtt på våre utfordringer, enes om problemet, for deretter å søke løsninger sammen. Psykologisk utrygghet utfordrer og potensielt begrenser psykologens autonomi.

Autonomi i yrkesrollen er kanskje ubegrenset i teorien, men ikke nødvendigvis i praksis. Derfor etterlyser vi med dette innlegget dokumentasjon av i hvilken grad psykologer opplever psykologisk trygghet og reell autonomi og på sin arbeidsplass. Vi mener blant annet at dette er en viktig oppgave for vår fagforening: å kartlegge nærmere og bredere hvor og hvor hardt skoen faktisk trykker. Først da kan vi virkelig enes om hvordan vi skal gjøre arbeidshverdagen bedre.

LES MER: Unge psykologer oversvømmes av pasienter: – Trist og fortvilende

Redaksjonen anbefaler

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025