• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Problemet med psykoterapiforskning

«Vi må stille de samme kvalitetskravene til psykoterapiforskning som til annen klinisk forskning, og kreve at det benyttes bedre kontrollbetingelser», skriver Joar Halvorsen.

UENIG: – Jeg er uenig i at venteliste er en kontrollbetingelse som gir oss gode svar på hva som er effekten av psykoterapi, skriver Joar Halvorsen. Foto: NTB/Tidsskrift for Norsk psykologforening.

Joar Øveraas Halvorsen

Sist oppdatert: 29.09.23  |  Publisert: 29.09.23

Forfatterinfo

Joar Øveraas Halvorsen

Joar Øveraas Halvorsen jobber som psykologspesialist ved Nidaros DPS, St. Olavs hospital, og som førsteamanuensis ved Psykologisk poliklinikk, Psykologisk institutt, NTNU. Han var en av flere intervjuobjekter i Folkeopplysningen på NRK og i en artikkelserie om psykoterapi og psykologi på Forskning.no.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

I et debattinnlegg på Psykologisk.no åpner Vidar Ekroll og Helene A. Nissen-Lie en viktig og spennende debatt om kontrollbetingelser i psykoterapiforskning.

Jeg er helt enig med Ekroll og Nissen-Lie i at effektestimater i psykoterapiforskning avhenger av hvilken kontrollbetingelse man bruker. Jeg er imidlertid uenig i at venteliste er en kontrollbetingelse som gir oss gode svar på hva som er effekten av psykoterapi.

Velkontrollerte og adekvate randomiserte kontrollerte kliniske studier er den beste måten vi har for å tilegne oss kunnskap om en bestemt behandling har den antatte effekten vi tror og håper. Det klassiske eksempelet er et randomisert kontrollert studie som sammenligner et legemiddel med placebo.

For at vi skal kunne stole på resultatene fra slike kliniske studier, er det viktig at de innfrir noen kvalitetskriterier. Det er ikke plass til en uttømmende redegjørelse av disse kriteriene her. Men et viktig kvalitetskriterie som er særlig relevant i denne sammenhengen er at pasienter, behandlere og forskere skal være blindet eller «maskert» for hvilken type behandling den enkelte pasient mottar.

Basert på eksempelet over så bør verken pasient, behandler eller forskere vite om en bestemt pasient er randomisert til å få medisin eller placebo. På denne måten beskytter man studiet fra en rekke potensielle feilkilder som kan påvirke resultatet, for eksempel regresjon som gjennomsnittet og forventningseffekter.

Tilnærmet umulig

Velkontrollerte og adekvate kliniske studier på psykoterapi kjennetegnes av de samme kvalitetskriteriene som annen klinisk forskning, som for eksempel legemiddelstudier, medisinske inngrep (kirurgi), og medisinsk teknologi.

Sammenlignet med placebo-kontrollerte kliniske studier på legemidler, er det imidlertid noe mer utfordrende å definere hva som utgjør en adekvat kontrollgruppe i psykoterapiforskning.

Og det er tilnærmet umulig å blinde pasienter og behandlere for hvilken type behandling en bestemt pasient mottar. Dette har konsekvenser både for hvilken kontrollgruppe man bør velge i psykoterapiforskning og hvordan man skal tolke resultatene.

Retningslinjer fra både amerikanske og europeiske legemiddelmyndigheter påpeker at det beste designet for å etablere absolutt effekt av en bestemt behandling er placebo-kontrollerte kliniske studier. Det er kun ved lidelser hvor man har såkalte objektive, harde utfallsmål (for eksempel død versus overlevelse) at ingen behandling kan fungere som en kontrollgruppe uten at feilkilder, som for eksempel forventningseffekter, kan påvirke resultatene.

Hva som utgjør en adekvat placebo-kontrollbetingelse i psykoterapiforskning for å etablere absolutt effekt, er imidlertid noe mer uklart og komplisert enn i legemiddelforskning. Som det fremgår av innlegget til Ekroll og Nissen-Lie, benyttes ofte venteliste som en kontrollgruppe i psykoterapiforskning, basert på en antakelse om at ventelistekontroll kan gi oss et effektestimat av absolutt effekt.

Problemet med ventelistekontroll i psykoterapiforskning er at både pasienter og behandlere vet om pasienter randomiseres til behandling eller venteliste. Dette gjør resultatene fra slike studier særlig sårbare for blant annet forventingseffekter.

Pasientene som randomiseres til psykoterapi forventer endring, mens pasientene som randomiseres til venteliste forventer ikke nødvendigvis dette. Effektforskjellen vi observerer mellom psykoterapi og venteliste kan skyldes andre faktorer enn den spesifikke behandlingen pasientene i psykoterapibetingelsen mottar.

Vanskene med å forskningsmessig «blinde» pasienter og terapeuter i kliniske studier på psykoterapi – særlig i kombinasjon med svake kontrollgrupper (som venteliste) – er en fundamental metodesvakhet som potensielt underminerer muligheten til å trekke konklusjoner om årsak-virkningsforhold og som kan føre til overestimat av behandlingseffekt.

Den beste folkeopplysningen vi kan gi

Selv uvirksom behandling, som homeopati, har vist seg å ha bedre «effekt» enn venteliste (Steinsbekk mfl., 2005). Randomiserte kontrollerte studier som sammenligner psykoterapi med venteliste finner vesentlig høyere effektstørrelser enn kliniske studier som sammenligner psykoterapi med ingen behandling (Mohr mfl., 2014).

Selv om det finnes få randomiserte kontrollerte studier som sammenligner ingen behandling med venteliste direkte (Faltinsen mfl., 2022), finnes det etter hvert flere nettverksmetaanalyser som indikerer at pasienter som randomiseres til ingen behandling har vesentlig større endring og bedring enn pasienter som randomiseres til venteliste (Michopoulos mfl., 2021; Zhou mfl., 2015).

At ingen behandling er forbundet med mer endring og bedre utfall enn venteliste, rokker ved ideen om at venteliste er en god kontrollbetingelse for å undersøke absolutt effekt. Ikke overraskende er også venteliste forbundet med vesentlig dårligere utfall enn placebo (Barth mfl., 2013; Cuijpers mfl., 2021; Faltinsen mfl., 2022; Michopoulos mfl., 2021; Skapinakis mfl., 2016; Zhou mfl., 2015; Zhou mfl., 2020).

Gitt dette har det internasjonalt etter hvert etablert seg en konsensus om at venteliste er en særlig svak kontrollbetingelse (f.eks. Barkham & Lambert, 2021; Cristea, 2019; Gold mfl., 2017; Patterson mfl., 2016). Om vi i samsvar med annen klinisk medisinsk forskning bruker ingen behandling eller placebo som en norm for absolutt effekt er det ganske tydelig at venteliste som kontrollgruppe bidrar til kunstig oppblåste effektestimat som vi i liten grad kan ha tillit til. Gitt svakhetene med venteliste som kontrollbetingelse bør man ikke vektlegge resultatene fra psykoterapistudier med ventelistekontroll når man for eksempel utarbeider behandlingsretningslinjer (Gold mfl., 2017).

Meta-analyser av kliniske studier som sammenligner psykoterapi med venteliste i behandling av depresjon (og hvor man ikke kontrollerer for studienes metodiske kvalitet) finner ofte en effektforskjell på SMD = 0,60–0,80 til fordel psykoterapi. I kontrast til dette finner meta-analyser av kliniske studier som sammenligner psykoterapi med placebo i behandling av depresjon en effektforskjell på SMD = 0,22–0,25 (som er helt i samsvar med effekten man finner mellom antidepressiva og placebo i legemiddelstudier).

Gitt argumentasjonen over mener jeg vi i større grad kan feste lit til og stole på det siste effektestimatet enn det første. Den beste folkeopplysningen vi kan gi om effekten av psykoterapi, er å basere oss på effektestimater fra kliniske studier som benytter adekvate kontrollbetingelser (som for eksempel placebo) og som har tilfredsstillende metodisk kvalitet. Slike kliniske studier viser gjennomgående at psykoterapi har vesentlig lavere effekt enn det vi ofte har trodd og påstått.

NOTE: Takk til Jan Ivar Røssberg og Jørgen Flor for gjennomlesning og tilbakemelding på et tidligere utkast.

Kilder

Barkham, M. & Lambert, M. J. (2021). The efficacy and effectiveness of psychological therapies. I M. Barkham, W. Lutz & L. G. Castonguay (red.), Bergin and Garfield’s handbook of psychotherapy and behavior change (7. utg.) (S. 135–189). Toronto: John Wiley & Sons.

Barth, J., Munder, T., Gerger, H., Nüesch, E., Trelle, S., Znoj, H., Jüni, P. & Cuijpers, P. (2013). Comparative efficacy of seven psychotherapeutic interventions for patients with depression: A network meta-analysis. PLOS Medicine, 10(5), e1001454. doi:10.1371/journal.pmed.1001454

Cristea, I. A. (2019). The waiting list is an inadequate benchmark for estimating the effectiveness of psychotherapy for depression. Epidemiology and Psychiatric Sciences, 28(3), 278–279. doi:10.1017/S2045796018000665

Cuijpers, P., Quero, S., Noma, H., Ciharova, M., Miguel, C., Karyotaki, E., Cipriani, A. Cristea, I. A. & Furukawa, T. A. (2021). Psychotherapies for depression: a network meta-analysis covering efficacy, acceptability and long-term outcomes of all main treatment types. World Psychiatry, 20(2), 283–293. doi:10.1002/wps.20860

Faltinsen, E., Todorovac, A., Staxen Bruun, L., Hróbjartsson, A., Gluud, C., Kongerslev, M. T., Simonsen, E. & Storebø, O. J. (2022). Control interventions in randomised trials among people with mental health disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2022(4), 1465–1858. doi:10.1002/14651858.MR000050.pub2

Gold, S. M., Enck, P., Hasselmann, H., Friede, T., Hegerl, U., Mohr, D. C. & Otte, C. (2017). Control conditions for randomised trials of behavioural interventions in psychiatry: a decision framework. The Lancet Psychiatry, 4(9), 725–732. doi:10.1016/S2215-0366(17)30153-0

Michopoulos, I., Furukawa, T. A., Noma, H., Kishimoto, S., Onishi, A., Ostinelli, E. G., Ciharova, M., Miguel, C., Karyotaki, E. & Cuijpers, P. (2021). Different control conditions can produce different effect estimates in psychotherapy trials for depression. Journal of Clinical Epidemiology, 132, 59–70. doi:10.1016/j.jclinepi.2020.12.012

Mohr, D. C., Ho, J., Hart, T. L., Baron, K. G., Berendsen, M., Beckner, V., Cai, X., Cuijpers, P., Spring, B., Kinsinger, S. W., Schroder, K. E. & Duffecy, J. (2014). Control condition design and implementation features in controlled trials: a meta-analysis of trials evaluating psychotherapy for depression. Translational Behavioral Medicine, 4(4), 407–423. doi:10.1007/s13142-014-0262-3

Patterson, B., Boyle, M. H., Kivlenieks, M. & Van Ameringen, M. (2016). The use of waitlists as control conditions in anxiety disorders research. Journal of Psychiatric Research, 83, 112–120. doi:10.1016/j.jpsychires.2016.08.015

Skapinakis, P., Caldwell, D. M., Hollingworth, W., Bryden, P., Fineberg, N. A., Salkovskis, P., Welton, N. J., Baxter, H., Kessler, D., Churchill, R. & Lewis, G. (2016). Pharmacological and psychotherapeutic interventions for management of obsessive-compulsive disorder in adults: a systematic review and network meta-analysis. The Lancet Psychiatry, 3(8), 730–739. doi:
10.1016/S2215-0366(16)30069-4

Steinsbekk, A., Fønnebø, V., Lewith, G. & Bentzen, N. (2005). Homeopathic care for the prevention of upper respiratory tract infections in children: A pragmatic, randomised, controlled trial comparing individualised homeopathic care and waiting-list controls. Complementary Therapies in Medicine, 13(4), 231–238. doi:
10.1016/j.ctim.2005.06.007

Zhou, X., Hetrick, S. E., Cuijpers, P., Qin, B., Barth, J., Whittington, C. J., . . . & Xie, P. (2015). Comparative efficacy and acceptability of psychotherapies for depression in children and adolescents: A systematic review and network meta-analysis. World Psychiatry, 14(2), 207–222. doi:10.1002/wps.20217

Zhou, X., Teng, T., Zhang, Y., Del Giovane, C., Furukawa, T. A., Weisz, J. R., . . . Xie, P. (2020). Comparative efficacy and acceptability of antidepressants, psychotherapies, and their combination for acute treatment of children and adolescents with depressive disorder: a systematic review and network meta-analysis. The Lancet Psychiatry, 7(7), 581–601. doi:10.1016/S2215-0366(20)30137-1

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025