• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Min skam var ordløs. Men som voksen ser jeg hvor synlig den var

Han tok et hardt grep rundt meg, holdt meg som i en skrustikke, og presset meg ned på fanget sitt. Fortvilet forsøkte jeg å få blikkontakt med mamma. Hun så ikke på meg, skriver Nadia Ansar i boka «Min skam».

NY BOK: Skammen finnes på alle språk, med alle mulige ansikter, i alle kulturer og religioner. Den vokser ikke bare i muslimske og patriarkalske kulturer, selv om den har gode vekstforhold og trives fryktelig godt der, skriver Nadia Ansar i dette bokutdraget. Foto: Cappelen Damm

Nadia Ansar

Sist oppdatert: 18.09.23  |  Publisert: 18.09.23

Min skam
Nadia Ansar
Cappelen Damm, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Nadia Ansar

Nadia Ansar er psykolog, spesialist i emosjonsfokusert terapi og spesialist i klinisk familiepsykologi. Hun har de siste 19 årene jobbet som psykolog og prosjektleder i blant annet Alternativ til vold, i barne- og ungdomspsykiatrien, i familievernet, og som avdelingsleder i Blå Kors Kompasset. De siste 6 årene har hun jobbet ved Institutt for psykologisk rådgivning i Oslo og har nylig fullført en doktorgrad i emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre.

«Se, hun spiser med Satans hånd!» En av middagsgjestene våre påpekte forskrekket hva jeg gjorde. Så henvendte han seg til sin egen sønn og la til med dempet stemme: «Hun kommer til å brenne i helvete for det.»

Det var som om noen hadde kastet en sjokkgranat inn i rommet. Mamma hadde lenge forsøkt å få meg til å bruke høyre hånd når jeg spiste. Vi hadde øvd på det, men nå, i et lite sekund, hadde jeg glemt det. Jeg var seks år og stor nok til å vite at profeten sa vi skulle bruke høyre hånd til rene ting som mat og venstre hånd til mer urene ting som dobesøk.

Inni meg skrek jeg

Den sterkt troende mannen hadde villet gi meg en tydelig sosial korreks foran de andre. Han ville vise foreldrene mine at de ikke hadde lyktes med å oppdra meg, og at de ikke hadde kontroll på datteren sin. I plenum rundt middagsbordet virket den påførte skammen akkurat slik den skulle.

Både foreldrene mine og jeg sank sammen i hele kroppen og senket blikket. Et pinlig, tykt lag av stillhet hang over bordet. Jeg vet ikke hvor lenge vi satt slik. Helt frosset. En av «onklene» som var på besøk, en tykkfallen mann med bart, vinket meg bort til seg. Jeg adlød høflig, selv om jeg var litt redd ham.

Han så på meg, smilte skjevt og kløp meg hardt i kinnet. Det gjorde så vondt at tårene spratt. Så løftet han meg opp på fanget sitt. Jeg skvatt. Han forsøkte å få meg til å le ved å lage «brrr»- lyder med munnen mot ansiktet mitt. Kanskje forsøkte han å myke opp den anspente situasjonen. Kanskje ville han bare tulle med meg. Jeg vet ikke. Den strie barten stakk. Munnen hans etterlot slimete spytt på kinnet mitt. Mens alle de andre voksne så på, pirket og kilte han meg. Jeg kjente panikken stige i kroppen, forsøkte å bli liten nok til å skli under bordet. Han tok et hardt grep rundt meg, holdt meg som i en skrustikke, og presset meg ned igjen på fanget sitt. Fortvilet forsøkte jeg å få blikkontakt med mamma. Hun så ikke på meg. Jeg stirret hardt på henne. Inni meg skrek jeg: «Se hva han gjør med meg!» Hun reagerte ikke. Alt hun lot til å høre, var et halvkvalt, lavt «mamma».

Da hun endelig møtte blikket mitt, smilte hun forlegent og så vekk. Så hun på dette som en søt og uskyldig lek? Mente hun at jeg overreagerte og lagde drama ut av ingenting? Pappa lo, og ga meg et blikk jeg hadde lært meg betydningen av. Det sa: «Skjerp deg og ta deg sammen. Dette er ikke noe å skrike for!»

Mannen som holdt meg fast, var en betrodd venn av ham, en som var høyt respektert og verdsatt av alle. Likevel lot han ikke til å forstå hvordan det var å bli tatt på og holdt fast slik, å være så altfor tett på en fremmed, voksen mann og den varme pusten hans. Jeg forsøkte å krympe meg enda mer i håp om å få unnslippe fanget hans og alt det ekle og skremmende jeg kjente på. Da jeg endelig ble sluppet løs, hadde matlysten min forsvunnet. Likevel gikk jeg tilbake til plassen min og forsøkte å dytte i meg kebaben. Denne gangen med den riktige hånden.

Min skam

Hvordan vet vi hva som er ødeleggende skam og hva som er et viktig korrektiv på dårlig oppførsel? Hvordan vet vi når alle disse totalforbudene og forventningene om underkastelse og passivitet gjør barn ekstra sårbare, og forvandler dem til ansiktsløse skygger uten grenser og evnen til å stå opp for seg selv? Jeg visste det ikke da, men jeg vet det nå: Skammen finnes på alle språk, med alle mulige ansikter, i alle kulturer og religioner. Den vokser ikke bare i muslimske og patriarkalske kulturer, selv om den har gode vekstforhold og trives fryktelig godt der.

Da jeg ble født, ble norske barn satt i skammekroken på skolen eller hjemme hvis de ikke oppførte seg slik læreren eller foreldrene ønsket. Å bli tatt ut av fellesskapet, ydmyket og satt i en krok – på utstilling – for å skamme seg, var en kjent og hyppig brukt avstraffelsesmetode i den norske barneoppdragelsen. Det var et uttalt korrektiv på dårlig oppførsel: «Skam deg!» Å daske, fike eller slå barnet sitt som en del av oppdragelsen, var ikke forbudt i Norge før ved lovendringen i 1972 og tillegget i barneloven i 1987. Selv i Bibelen sto det at «den man elsker, tukter man».

Min skam var ordløs. Men som voksen ser jeg hvor synlig den var. Neseblodet kunne renne helt plutselig – i skoletimene, over mattebøkene eller på hjemveien. Røde, store bloddråper dryppet over uløste gangestykker, griset til fine boksider og rene klær. Rødmende måtte jeg be læreren om å få lov til å gå på skoledoen. Der rullet jeg sammen små biter av hardt, rispende dopapir og dyttet det opp i neseborene for å stoppe blødningen. Ofte var jeg så sliten da jeg kom hjem at jeg måtte legge meg ned på sofaen eller sengen for å ta meg en ettermiddagslur.

I første klasse hadde jeg begynt å tisse på meg. Som regel kjente jeg ikke etter om jeg måtte på do mens jeg var på skolen. Alle mine krefter og all min kapasitet ble brukt på å oppføre meg pent og å gjøre som jeg fikk beskjed om. Bare når jeg var alene og gikk hjem langs bekken, kjente jeg det. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å knipe igjen og løpe hjem, men det hjalp ikke. Jeg tisset på meg nesten hver eneste dag på skoleveien hjem, og gruet meg til å ringe på dørklokka. Jeg visste at mamma kom til å oppdage det – og kjefte på meg. «Nadia, tum kab bari ho gi?», ropte hun med skarp, oppgitt stemme. «Når har du tenkt å bli stor?»

Tårene rant mens jeg vrengte av meg buksene. Jeg skjønte så altfor godt hennes frustrasjon. Jeg var jo stor nok til å kunne ha kontroll over kroppen min, men så klarte jeg det ikke likevel. Mamma fikk alt ekstraarbeidet med å vaske tøyet mitt. Hvorfor kunne jeg ikke bare ta meg sammen og slutte med det? Hvorfor var jeg blitt en belastning, jeg som jobbet så hardt for å bli den perfekte datter?

Daglig kjente jeg på en vond murring og en stor, veltende kvalme som hindret meg i å spise og fordøye maten. Jeg gjorde så mange feil, og forsto godt at mamma ble fortvilet. Selv ble jeg aldri sint på noen voksne. I stedet gikk jeg løs på meg selv – og alle grunnene til at jeg ikke var god nok for denne verden.

Nakenhet var livsfarlig

Hver eneste dag forsøkte jeg å unngå alt som plaget meg. Men det var ikke lett, handlingsrommet mitt var lite. En kveld, mens jeg satt alene med en «familievenn», som hadde holdt meg fast på fanget sitt, hvisket han til meg at han hadde gjemt «en deilig nakenfilm» på toppen av vitrineskapet i stuen. Med blikket viste han meg hvor den lå. Så oppfordret han meg til å se den når jeg var alene. Jeg svarte ham ikke. Av en eller annen grunn skjønte jeg at den sorte videokassetten måtte være noe skittent og forbudt. Nakenhet var livsfarlig. Såpass visste jeg som syvåring.

Selv om Bollywood-filmene vi ofte så på, var stappfulle av kjærlighet og lidenskap, viste de aldri nakenscener. Ingen kysset. Alt slikt var forbudt. Intimitet kunne man havne i både fengsel og helvete av. Med dette uanstendige forslaget var hele meg blitt smittet og tilskitnet, tenkte jeg. Hva hadde jeg gjort som kunne få ham til å foreslå noe så syndig? Hva var jeg? De neste ukene unngikk jeg stuen. Jeg gikk i store sirkler rundt vitrineskapet. Uten å skjønne hva som skjedde med meg, la jeg snart merke til en irriterende rødme som bredte seg over hele kroppen min. Det startet med hendene, kom snikende som røde, kløende små skjell oppover armene, bena og på baken. Når jeg klødde på utslettet, ble de små blemmene enda mer irriterte. Det var som om hele meg var en betent masse som bare ville blø og klø.

Pappa ble bekymret av all kløingen min og tok meg med til både homeopat og lege. Ingen skjønte hva det kunne være. Eksemet hadde kommet så plutselig. Kunne det være psoriasis? Atopisk eksem? Var dette noe andre i familien hadde? Noe arvelig? Noe jeg hadde spist? Ingen hadde noen gode svar. Og ingen av kremene jeg fikk, lot til å virke. Når pappa ikke kunne være med meg til slike legeavtaler selv, sørget han for at den vennen han hadde mest tillit til, kjørte meg. Mamma hadde ikke skaffet seg nytt sertifikat i Norge, hun snakket ikke godt nok norsk, derfor var det en selvfølge at familiens overhode eskorterte sin kone eller datter til legen. I hans sted kunne det også være en annen mann som familien hadde stor tiltro til.

I vårt tilfelle var barnevakten og ledsageren «familievennen». En gang han var med meg til hudlegen, måtte jeg ta av meg buksen for å vise hudlegen utslettet. Ifølge islamsk lov skulle jenter og kvinner skjule kroppen sin for menn, det hadde jeg lært. Selv hadde jeg aldri sett min egen mamma avkledd. Huden hennes var alltid dekket av fargerikt stoff. Og nå var det to menn som skulle se på meg uten klær. Hva skulle jeg gjøre? Jeg gjorde som jeg pleide. Jeg adlød og protesterte ikke da den mannlige hudlegen ba meg dra ned buksene slik at han kunne se på utslettet.

Jeg ville ikke at familievennen skulle være der, men jeg verken kunne eller klarte å si fra. Han var motbydelig, og jeg skjønte ikke hvordan mamma i det hele tatt kunne gå med på å la ham kjøre meg til legekontoret. Jeg ville skrike: «Jeg vil ikke at han skal ta meg med til legen, mamma! Han er farlig!» På veien dit hadde jeg fantasert om å åpne bildøra og hoppe ut i fart. Men ordene uteble. Jeg adlød bare ordre. Hos hudlegen ble jeg bedt om å bøye meg for å vise frem eksemet på baken og baksiden av lårene mine. Slik sto jeg med ryggen til mannen jeg var så redd for, og kjente blikket hans brenne mot den bare huden min. Så pekte han og tok på sårene mine med de store, fete hendene sine. Hvordan skulle jeg tørre å se andre i øynene etter dette?

Redaksjonen anbefaler

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Rettspsykiateren lar ofte tankene flyte – men ikke på tur

  • Nyheter, Pluss

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025