• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Meditasjon – en bivirkningsfri og ufarlig angstbehandling

«En av de mest interessante oppdagelsene ved GABA, er at den spesifikt kan redusere uønskede tanker som gir næring til stress, angst, depresjon og andre psykiske lidelser», skriver Espedal Borchgrevink.

GABA: Nevrotransmitteren GABA ble oppdaget på 1950-tallet, den bidrar til å roe ned hjerneaktiviteten og redusere stress, skriver Espedal Borchgrevink. Foto: Privat.

Maude Borchgrevink

Sist oppdatert: 14.09.23  |  Publisert: 14.09.23

Forfatterinfo

Maude Borchgrevink

Maude Borchgrevink er 23 år gammel og studerer psykologi ved Universitetet i Stavanger. Hun interesserer seg for klinisk praksis, nevrobiologi i psykiatrisk behandling og psykologiens historie.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

For å slappe av og finne balanse, produserer kroppen en nevrotransmitter som kalles GABA (gammaaminosmørsyre eller -butansyre). Den kalles naturens valium fordi den hjelper oss å slappe av og stresse ned.

Den er et av flere biprodukter av hjernens aktivitet og energiproduksjon, GABAs hovedfunksjoner er å bremse og berolige hjerneaktiviteten og det er flere deler av hjernen som bruker GABA for å roe ned.

Dersom vi har perioder der vi føler oss stresset og urolige, kan det være på grunn av et lavt GABA-nivå. Ved å balansere GABA, kan vi føle oss mindre engstelige, redusere stress og samtidig redusere risikoen for psykiske og fysiske sykdommer.

Kontrollerer frykt og angst

Eugene Roberts og J. Awapara oppdaget GABA på 1950-tallet. Siden den gang har det kommet utallige studier og forskningsartikler for å kunne forstå kompleksiteten i angstlidelser, der målet er å lete etter patologiske endringer som kan si noe om riUtgangspunktet for studien er å se etter patologiske endringer for utviklingen av frykt og angst.

Det er flere studier som viser GABAs evne til å redusere stress, og i en studie viser det at fysisk trening med jevne mellomrom øker nivået av GABA i hjernen. En annen studie viser en særlig økning hos yoga-utøvere, og det er her det blir interessant; GABA bygges opp av noe som kalles dekarboksylering av glutamat (glutamic acid decarboxylase, GAD). Det er en prosess som oppstår i GABA-nevroner i blant annet lillehjernen. Dersom GABA-produksjonen reduseres, oppstår det kramper.

Nevrotransmitteren reduserer hjerneaktiviteten i områder som er avgjørende for vår atferd, kognisjon og stressrespons. Forskning viser at GABA kontrollerer frykt og angst når nevronene overstimuleres og at lave nivåer av GABA forbindes med angstlidelser, søvnproblemer, depresjon og schizofreni.

En av de mest interessante oppdagelsene ved GABA, er at den spesifikt kan redusere uønskede tanker som gir næring til stress, angst, depresjon og andre psykiske lidelser.

Hva har yoga med saken å gjøre?

Meditasjon var tidligere en østlig praksis assosiert med religion og spiritualisme og har nå blitt ilagt empiri og aksept for rutinemessig praksis i flere deler av verden. Det forskes på de direkte og indirekte fordelene ved meditasjon, og de fysiologiske og nevropsykologiske effektene ved ulike meditasjonsteknikker. Studier som sammenligner former for psykoterapi med meditasjonsterapi, er en del av det globale forskningsmiljøet.

LES OGSÅ: Dyp meditasjon kan endre tarmfloraen og gi bedre helse (+)

Stress er en faktor som kan disponere pasienter for å utvikle flere sykdommer, inkludert hjerneinfarkt, kreft, infeksjoner og andre nevrologiske lidelser. Meditasjon viser seg å være en god løsning for stressmestring. Forskning gjort ved Maharishi Mahesh Yogi Institute for Management and Technology i USA viser sterke fordeler med meditasjon for stresslidelser.

Angstlidelser påvirker omtrent 40 millioner voksne over 18 år i USA, i løpet av et år. Rundt 25 prosent av den norske befolkning får en angstdiagnose på et gitt tidspunkt i livet.

GABA-nivået i hjernen kan øke med 27 prosent etter en yogaøkt. Yoga øker GABA-nivået og humøret mer enn andre typer treningsøkter.

Positronemisjonstomografi (PET) ble brukt til å undersøke blodgjennomstrømmingen i hjernen hos åtte buddhistiske meditatorer og en kontrollgruppe. Meditatorene hadde en høyere blodgjennomstrømning i prefrontal cortex sammenlignet med kontrollgruppen. Når cortex stimuleres, aktiverer den thalamus, som igjen produserer GABA. Meditatorene hadde en bedre konsentrasjon og var mer årvåkne, to kognitive funksjoner som styres av cortex.

Forskere har også sett at meditasjon har GABA-forsterkende effekter på lik linje med yoga. Mindfulness-meditasjon er en bevisst retning av oppmerksomhet til objekt, person, idé eller stimulans. Meditasjon krever oppmerksomhet, og studier viser at trening i mindfulness bidrar til å redusere angstnivået siden deltakerne er i bedre stand til å kontrollere hvilke tanker de skal rette oppmerksomheten mot.

LES OGSÅ: Spiritualitet i psykisk helse-feltet: – Hvorfor tør man ikke jobbe med det? (+)

En forskningsstudie utført på 26 pasienter, sammenlignet effektiviteten av Mindfulness Based Stress Reduction og Stress Management Education. Resultatene viste at meditasjon koblet amygdala og flere regioner av cortex. En fMRI-studie konkluderte med at det er bedre kobling mellom amygdala og cortex hos de minst engstelige pasientene.

En annen studie målte pasienter som utførte Sahaja Yoga-meditasjon som skal vekke chakraene i kroppen: Meditasjon, pusteteknikker, yoga, mantraer og affirmasjoner. En gruppe pasienter fikk 12 måneders praksis med Kundalini-yoga og viste 55,6 prosent forbedring og en reduksjon på 19,8 prosent til 8,8 prosent som et gjennomsnitt på Yale-Brown OCD-skala. Studien omfattet ulike yogastillinger og pusteteknikker.

Vi vet at hjernen vår ikke inneholder faste ledninger. Nevrale nettverk endres av mentale øvelser, og meditasjon er en naturlig og ufarlig måte å oppmuntre hjernen til å skape nye forbindelser. Ved å kombinere effekten av nevrotransmittere, mental trening og empiri fra psykologiske studier, er det tydelig at meditasjon kan være effektiv behandling mot angst.

Den største fordelen, slik jeg ser det, er at terapien ikke lider av bivirkninger. Angstdempende legemidler virker ved å forsterke de beroligende effektene av GABA ved å binde seg til GABA-reseptoren eller øke reseptorfølsomheten, men kommer likevel ikke uten bivirkninger.

Det er mulig at meditative behandlingsteknikker kan fungere som forebyggende og medisin. Øker GABA-nivået, reduseres angstnivået.

LES MER: 

– Mindfulness har gitt meg ro på et dypere plan (+)

Meditasjon – hva sier vitenskapen?

Ingen negative tanker, takk?

Redaksjonen anbefaler

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Personligheten din avslører om du er i fare for psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025