For å slappe av og finne balanse, produserer kroppen en nevrotransmitter som kalles GABA (gammaaminosmørsyre eller -butansyre). Den kalles naturens valium fordi den hjelper oss å slappe av og stresse ned.
Den er et av flere biprodukter av hjernens aktivitet og energiproduksjon, GABAs hovedfunksjoner er å bremse og berolige hjerneaktiviteten og det er flere deler av hjernen som bruker GABA for å roe ned.
Dersom vi har perioder der vi føler oss stresset og urolige, kan det være på grunn av et lavt GABA-nivå. Ved å balansere GABA, kan vi føle oss mindre engstelige, redusere stress og samtidig redusere risikoen for psykiske og fysiske sykdommer.
Kontrollerer frykt og angst
Eugene Roberts og J. Awapara oppdaget GABA på 1950-tallet. Siden den gang har det kommet utallige studier og forskningsartikler for å kunne forstå kompleksiteten i angstlidelser, der målet er å lete etter patologiske endringer som kan si noe om riUtgangspunktet for studien er å se etter patologiske endringer for utviklingen av frykt og angst.
Det er flere studier som viser GABAs evne til å redusere stress, og i en studie viser det at fysisk trening med jevne mellomrom øker nivået av GABA i hjernen. En annen studie viser en særlig økning hos yoga-utøvere, og det er her det blir interessant; GABA bygges opp av noe som kalles dekarboksylering av glutamat (glutamic acid decarboxylase, GAD). Det er en prosess som oppstår i GABA-nevroner i blant annet lillehjernen. Dersom GABA-produksjonen reduseres, oppstår det kramper.
Nevrotransmitteren reduserer hjerneaktiviteten i områder som er avgjørende for vår atferd, kognisjon og stressrespons. Forskning viser at GABA kontrollerer frykt og angst når nevronene overstimuleres og at lave nivåer av GABA forbindes med angstlidelser, søvnproblemer, depresjon og schizofreni.
En av de mest interessante oppdagelsene ved GABA, er at den spesifikt kan redusere uønskede tanker som gir næring til stress, angst, depresjon og andre psykiske lidelser.
Hva har yoga med saken å gjøre?
Meditasjon var tidligere en østlig praksis assosiert med religion og spiritualisme og har nå blitt ilagt empiri og aksept for rutinemessig praksis i flere deler av verden. Det forskes på de direkte og indirekte fordelene ved meditasjon, og de fysiologiske og nevropsykologiske effektene ved ulike meditasjonsteknikker. Studier som sammenligner former for psykoterapi med meditasjonsterapi, er en del av det globale forskningsmiljøet.
LES OGSÅ: Dyp meditasjon kan endre tarmfloraen og gi bedre helse (+)
Stress er en faktor som kan disponere pasienter for å utvikle flere sykdommer, inkludert hjerneinfarkt, kreft, infeksjoner og andre nevrologiske lidelser. Meditasjon viser seg å være en god løsning for stressmestring. Forskning gjort ved Maharishi Mahesh Yogi Institute for Management and Technology i USA viser sterke fordeler med meditasjon for stresslidelser.
Angstlidelser påvirker omtrent 40 millioner voksne over 18 år i USA, i løpet av et år. Rundt 25 prosent av den norske befolkning får en angstdiagnose på et gitt tidspunkt i livet.
GABA-nivået i hjernen kan øke med 27 prosent etter en yogaøkt. Yoga øker GABA-nivået og humøret mer enn andre typer treningsøkter.
Positronemisjonstomografi (PET) ble brukt til å undersøke blodgjennomstrømmingen i hjernen hos åtte buddhistiske meditatorer og en kontrollgruppe. Meditatorene hadde en høyere blodgjennomstrømning i prefrontal cortex sammenlignet med kontrollgruppen. Når cortex stimuleres, aktiverer den thalamus, som igjen produserer GABA. Meditatorene hadde en bedre konsentrasjon og var mer årvåkne, to kognitive funksjoner som styres av cortex.
Forskere har også sett at meditasjon har GABA-forsterkende effekter på lik linje med yoga. Mindfulness-meditasjon er en bevisst retning av oppmerksomhet til objekt, person, idé eller stimulans. Meditasjon krever oppmerksomhet, og studier viser at trening i mindfulness bidrar til å redusere angstnivået siden deltakerne er i bedre stand til å kontrollere hvilke tanker de skal rette oppmerksomheten mot.
LES OGSÅ: Spiritualitet i psykisk helse-feltet: – Hvorfor tør man ikke jobbe med det? (+)
En forskningsstudie utført på 26 pasienter, sammenlignet effektiviteten av Mindfulness Based Stress Reduction og Stress Management Education. Resultatene viste at meditasjon koblet amygdala og flere regioner av cortex. En fMRI-studie konkluderte med at det er bedre kobling mellom amygdala og cortex hos de minst engstelige pasientene.
En annen studie målte pasienter som utførte Sahaja Yoga-meditasjon som skal vekke chakraene i kroppen: Meditasjon, pusteteknikker, yoga, mantraer og affirmasjoner. En gruppe pasienter fikk 12 måneders praksis med Kundalini-yoga og viste 55,6 prosent forbedring og en reduksjon på 19,8 prosent til 8,8 prosent som et gjennomsnitt på Yale-Brown OCD-skala. Studien omfattet ulike yogastillinger og pusteteknikker.
Vi vet at hjernen vår ikke inneholder faste ledninger. Nevrale nettverk endres av mentale øvelser, og meditasjon er en naturlig og ufarlig måte å oppmuntre hjernen til å skape nye forbindelser. Ved å kombinere effekten av nevrotransmittere, mental trening og empiri fra psykologiske studier, er det tydelig at meditasjon kan være effektiv behandling mot angst.
Den største fordelen, slik jeg ser det, er at terapien ikke lider av bivirkninger. Angstdempende legemidler virker ved å forsterke de beroligende effektene av GABA ved å binde seg til GABA-reseptoren eller øke reseptorfølsomheten, men kommer likevel ikke uten bivirkninger.
Det er mulig at meditative behandlingsteknikker kan fungere som forebyggende og medisin. Øker GABA-nivået, reduseres angstnivået.
LES MER:
– Mindfulness har gitt meg ro på et dypere plan (+)