• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Ideene om den dårlige moren eksisterer fortsatt

Før jeg fikk barn, forestilte jeg meg morsinstinktet som en slags naturlig kraft iboende i kvinner, som slippes løs i det øyeblikket vi føder et barn. Nå tror jeg mest at det er en skadelig og urettferdig illusjon om morskapet, skriver Madeleine Schultz i boka «Verden brenner og vi skriver om våre barn».

MORSROLLEN: Om vi skal følge logikken om at det er naturlig å ofre seg totalt for sine barn, blir det også unaturlig å gjøre alt annet enn det, skriver Madeleine Schultz i dette bokutdraget. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Madeleine Schultz

Sist oppdatert: 08.09.23  |  Publisert: 08.09.23

Verden brenner og vi skriver om våre barn
Madeleine Schultz
Cappelen Damm, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Madeleine Schultz

Madeleine Schultz (f. 1986) debuterte med boka F-ordet – 155 grunner til å være feminist (2015). Siden den gang har hun jobbet som journalist i blant annet Dagbladet og Agenda Magasin, med feminisme og vold mot kvinner som sitt hovedfelt. I 2021 kom hennes andre bok Morslinjer – Voldens sildring gjennom tre generasjoner. For tiden jobber hun som informasjonsrådgiver i Fagforbundet.

Å sette likhetstegn mellom kvinne og natur har blitt brukt mot oss i århundrer. Ideen om en naturens orden ble mot slutten av 1700-tallet i Europa, etter mange år med høy barnedødelighet og lav befolkningsvekst, brukt som et argument for å nettopp holde kvinnene til morsrollen.

Plutselig dukket begrepet «morsinstinkt» opp, og mødre som før hadde sendt sine barn til ammer, gjerne over flere år, fikk det travelt med å konkurrere i hvem som nå best kunne ta vare på og oppdra sine barn.

Moral og natur

Da den franske filosofen og forfatteren Jean-Jacques Rousseau ga ut romanen Émile – eller om opp dragelse i 1762, skrev han: «Den første form for utdanning mennesker får, er avhengig av kvinnenes omsorg; det er også kvinnene som er ansvarlig for vårt levevis (…) Å oppdra menn når de er små og pleie dem når de er blitt voksne, å råde dem og trøste dem (…), dette har vært kvinnenes plikt til alle tider.»

Til tross for at den var omdiskutert, markerte Émile startskuddet for et nytt syn på hva morsrollen innebar. Rousseau satte den nye rollen i sammenheng med moral og natur. Ikke natur som i noe som er fritt og vilt, men natur som i at moralen tilsa at kvinners naturgitte omsorgsevne skulle binde alle kvinner til enhver omsorgsoppgave.

Det hadde ikke noe å si hvor bundet de enkelte kvinner allerede var til annet arbeid. Dermed ble den nye morsrollen ganske kjapt vanskelig å innfri for kvinner i arbeiderklassen spesielt, som ofte var nødt til å arbeide, og som ofte verken hadde tid eller ressurser til stort annet enn lønnsarbeid.

I boka malte Rousseau et skremselsbilde av et Europa som var i ferd med å bli avfolket, fordi mødrene ikke gjorde jobben sin. Mødrene ble sett på som én eneste stor organisme, der alle var like og hadde likt utgangspunkt. Sånn var det selvfølgelig ikke, men ideen om morsrollen var likevel klasseblind.

Kvinnekroppen ble beskrevet som et instrument

Grunnen til at disse ideene oppstod, var blant annet at den moderne demografien ble dannet på midten av 1600-tallet i Europa. I årene som fulgte, begynte land etter land å telle sine befolkninger. I land som Frankrike førte disse tellingene til at man mot slutten av 1700-tallet la merke til at befolkningsveksten var mye lavere enn det myndighetene ønsket seg. Barnedødeligheten var høy, og man oppdaget at flere barn også representerte flere økonomiske ressurser.

Den franske demografen Jean-Baptiste Moheau (1745–1794) uttalte rundt samme tid at «mennesket utgjør grunnlaget for all rikdom (…), et råstoff som er i stand til å bearbeide alle de andre, og som, når det blir blandet med dem, gir dem både egenverdi og får sin verdi fra dem.»

Mødrene ble på den måten et middel på vei til et økonomisk mål, og kvinnekroppen skulle først og fremst være viet til barnefødsler, et verktøy for befolkningsøkning. Målet på god fødselsomsorg ble, hovedsakelig, en lavest mulig barnedødelighet.

Å beskrive kvinnekroppen som et instrument var heller ikke helt ukjent, det kunne man kanskje gjøre fordi den franske filosofen og matematikeren René Descartes rundt hundre år tidligere hadde introdusert verden for sin metafysiske dualisme. Descartes mente at mennesket består av to ting: legeme og sjel. Der sjelen representerte det rasjonelle, var legemet (kroppen) et eksempel på det omvendte.

Det skarpe skillet mellom det tenkende og rasjonelle, mot det kroppslige og irrasjonelle var med på å opprettholde gamle ideer om at kvinner i større grad tilhørte den siste og laverestående kategorien.

En defekt utgave av menn?

Gamle ideer som det at ordet «hysteri» kommer av et gammelt, gresk ord for livmor. I antikken trodde man nemlig at bare det å ha en livmor kunne forårsake symptomene på hysteri.

Eller det at den greske filosofen Aristoteles mente at kvinner bare var en defekt utgave av menn: «og kvinnen er liksom en impotent hann, for det er på grunn av en viss manglende evne at kvinnen er kvinne, og ute av stand til å koke sammen næringsstoffet i den siste fasen til sæd.»

Senere bygget berømte teologer og tenkere fra middelalderen, som Thomas Aquinas, videre på dette synet om at kvinner bare var mangelfulle menn. Mange år senere, da nevrologen og psykiateren Sigmund Freud utviklet psykoanalysens teorier, ble ideen om morsrollen som helt avgjørende for menneskeheten understreket.

Enkelte av Freuds mange disipler videreførte ulike teorier om at det til sjuende og sist var mødrene som bar skylden når barn ble psykisk syke. Mange av dem er blitt grundig kritisert opp gjennom årene, blant annet av feminister som Kate Millett. Men selv om disse ideene har møtt motstand, har de likevel preget kulturen i såpass stor grad at jeg – som mor – kjenner at de fortsatt har et tak på meg.

Før jeg fikk barn, forestilte jeg meg morsinstinktet nettopp som en slags naturlig kraft iboende i kvinner, som slippes løs i det øyeblikket vi føder et barn. Nå tror jeg mest at det er en skadelig og urettferdig illusjon om morskapet, som mange fortsatt oppfatter som en sannhet, enten det er bevisst eller ubevisst.

Jeg kjenner av og til på skyldfølelse

Ved å bygge opp en historie om at morsinstinktet var noe naturgitt som alle kvinner kunne hente fram på helt lik linje, gjorde man ikke bare ulikheten mellom kjønnene dypere, men man visket også vekk alle de ytre, sosiale rammene som kunne gjøre omsorgsoppgaven vanskeligere eller enklere, alt ettersom.

Og om man ser ut i verden i dag, er det fortsatt sånn. Mange steder i verden er tid til å gi omsorg en ufattelig luksus man ikke har mulighet til å unne seg. Men også hjemme i Norge øker ulikhetene i morskapet, forskjellen i formue mellom nordmenn er nå langt større enn i flere andre europeiske land.

Jeg har muligheten, jeg er i foreldrepermisjon, og senere skal barnet i magen min i barnehage. Jeg bor i et velferdssamfunn, og jeg har reist rett inn i middelklassen, jeg eier et rekkehus, vi har råd til å betale boliglånet. Jeg vet at jeg er heldig, men av og til kjenner til og med jeg på skyldfølelse.

For om vi skal følge logikken om at det er naturlig å ofre seg totalt for sine barn, blir det også unaturlig å gjøre alt annet enn det. Ideene om den dårlige moren eksisterer fortsatt. Det er bare å klikke seg inn på et hvilket som helst mammaforum på nett, så finner du dem.

Da jeg ble mor for første gang, oppdaget jeg at disse ideene også lever inni meg, det kjenner jeg på med jevne mellomrom. Jeg forsøker å tviholde på forståelsen av naturen som fri. Det er kanskje derfor jeg ofte strekker meg ut av huset, utover mot plantene på terrassen og skogen som ligger rett forbi den. Mot alt det som lever med, men også på tross av oss.

Redaksjonen anbefaler

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det er ikke grunnlag for å hevde at uforpliktende sex fører til narsissisme

  • Ytringer

Å få innsikt i livshistorier bidrar til økt forståelse i Eidskog kommune

  • Nyheter, Pluss

– Du vil jo få det bedre, men du vil også være syk nok til å få hjelp

  • Nyheter, Pluss

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025