• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Har IQ- og evnetester nytte i arbeidslivet?

«Det er noe klinisk og veldig personlig over IQ, kognitive evner og intelligens», skriver førsteamanuensis Morten Nordmo.

IQ-TEST: Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Morten Nordmo, skriver om intelligens- og evnetesting i arbeidslivet. Foto: Sora Shimazaki, Pexels/Innfelt: Privat.

Morten Nordmo

Sist oppdatert: 08.09.23  |  Publisert: 08.09.23

Forfatterinfo

Morten Nordmo

Morten Nordmo har en doktorgrad i psykologi fra Universitetet i Bergen og er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Dette er en fagartikkel.

Evnetester har betydelig verdi i rekrutteringssammenheng, men mange som kunne dratt nytte av dem bruker dem ikke fordi de ikke liker tanken på å måle intelligensen til fremtidige ansatte.

Det er noe klinisk og veldig personlig over IQ, kognitive evner og intelligens. Av denne grunn oppfatter mange at bruken av evnetester er et minefelt av etiske og praktiske problemer og blir avskrekket fra å bruke dem. Denne holdningen er ofte basert på en sammenblanding av ulike verktøy og begreper.

I denne artikkelen går jeg gjennom forskjellene mellom IQ-tester og evnetester, også kalt general mental ability-tester (GMA-tester) eller arbeidspsykologiske tester. Jeg vil diskutere de ulike testenes funksjon, bruk og nytteverdi.

La oss først gå gjennom hva forskjellene ikke er.

Forskjellen er ikke hva testene måler. Både IQ-tester og evnetester måler intelligens. Noen leverandører presenterer sine evnetester som noe mer spesifikt. Altså at det er ulike tester av ulike evner, som for eksempel ordforråd, resonnering og logisk tenking. Men disse blir som oftest lagt sammen til et tall, i likhet med deltestene i en IQ-test.

Formålet til testen

Både evnetester og IQ-tester er gjenstand for de samme psykometriske prinsippene for måling av intellektuelle evner, og begge er avhengig av validitet og reliabilitet på samme måte. Begge bruker også standardisert skåring for å sammenligne ulike testtakere og for å sammenligne en testtaker med en normgruppe.

Selv om det ofte brukes forskjellige skalaer, er dette ikke en forskjell. IQ-skalaen har et gjennomsnitt på 100 og et standardavvik (et mål på spredning) på 15. Evnetest-skalaer pleier å være kategorier med ni, ti, eller en kontinuerlig skala med 0 som gjennomsnitt og standardavvik på 1. Forskjellene i skalabruk er ikke en forskjell mellom testene, fordi resultater fra én skala kan enkelt overføres til en annen skala, som fahrenheit og celsius. Hvis du vil, kan du skalere skostørrelsen din til en IQ-skala.

Forskjellen mellom IQ-tester og evnetester til bruk i rekruttering handler derimot helt og holdent om formålet til testen. Formålet til en IQ-test er å måle intelligensen til testtakeren, og er utviklet for å brukes av psykologer til å diagnostisere kognitive funksjonshemminger og måle læringsforutsetninger.

Formålet krever meget høy presisjon. Hvis man skal avgjøre hvorvidt en testtaker har rett på spesialundervisning, regnes som strafferettslig tilregnelig eller har utviklet hjernesykdommer, er det ikke godt nok med et grovt omtrentlig mål. Konsekvensene for den enkelte kan være enorme fordi testresultatet ofte brukes som eneste, eller det viktigste, kriteriet for å ta en alvorlig beslutning.

Betydningen av presisjon

Presisjon oppnås med å bruke godt validerte spørsmål og flere deltester som dekker hele spekteret av flytende og krystallisert intelligens. En av de mest brukte, Weschler Intelligence Scale, har femten deltester fordelt på fire kategorier. Hvis en testtaker skårer høyt på en deltest, vil vedkommende mest sannsynligvis skåre høyt på andre også, men dekningsgraden av flere kognitive evner reduserer tilfeldig målefeil og øker reliabiliteten til det overordnede målet.

I tillegg er en IQ-test møysommelig normert på et representativt utvalg. Det vil si at det foreligger et stort arbeid for å sikre at testens gjennomsnittlige resultat er tilnærmet likt gjennomsnittet hvis vi hadde testet alle i Norge. Av disse grunnene foreligger det også strenge regler for hvordan en IQ-test skal utvikles og brukes.

En evnetest måler også intelligens, men formålet er primært å si noe om kandidatens forventede arbeidsprestasjoner, sammenlignet med andre kandidater. Resultatene fra evnetester brukes sammen med flere andre verktøy, som intervju og arbeidsprøver, for å danne seg et bilde av kandidatene som har søkt på jobben. Alle resultatene plusses til slutt sammen inn i en helhetlig variabel som kandidatene blir rangert etter. Dette gir utslag i flere forskjeller mellom IQ-tester og evnetester. Først og fremst, en evnetest trenger ikke å være normert i et representativt utvalg. En evnetest taper ingenting på å ha et gjennomsnitt langt fra normen i populasjonen fordi man ikke skal tolke individuelle skårer, kun sammenligne kandidater med hverandre.

Et eksempel er BOMAT fra Hogrefe, som er normert på tyske akademikere. De fleste skårer under snittet, og det er mindre interessant å tolke individuelle resultater. Den fungerer derimot fint i rekrutteringssammenheng, når man skal sammenligne ulike kandidater. Noen få evnetester har noenlunde representative utvalg og to eller flere deltester som gjør at resultatene skal kunne si noe om hver enkelt testtaker sin intelligens.

Men resultatene er vesentlig mer omtrentlige enn resultatet fra en IQ-test fordi de ikke har samme presisjon, bredde eller standard for normering. Det vil si at resultatet fra en evnetest i rekruttering kun er et grovt mål på kandidatens intelligens.

Hvordan kan det ha seg at resultatene er brukbare på tross av dette, og hva vil egentlig verdien av å bytte ut evnetesten med en full IQ-test være?

Disse spørsmålene kan vi best besvare og demonstrere ved å simulere data fra en tenkt rekrutteringskontekst.

Vi tar utgangpunkt i en rekrutteringsprosess med 100 søkere og ti ledige stillinger. Vi simulerer en sammenheng mellom intelligens og jobbprestasjon med en korrelasjon på 0,35 basert på den mest oppdaterte forskningen (Sackett mfl., 2022). Her er det viktig å nevne at denne tilsynelatende moderate sammenhengen er vesentlig bedre enn de vanligste verktøyene i rekruttering som ustrukturerte intervju, erfaring og interesser. I tillegg er det verdt å nevne at sammenhengen mellom jobbprestasjoner og intelligens øker i jobber med høy kompleksitet, og i jobber hvor kandidatene stiller relativt likt i trening, erfaring og utdanning.

Resultatene vises i Figur 1. De ti kandidatene med best jobbprestasjon er markert med navn. Som det fremgår av figuren, er det en tydelig trend hvor kandidater med høy intelligens tenderer til å ha høyere arbeidsprestasjon. Men, det fremgår også tydelig at det er mange måter å oppnå høy arbeidsprestasjon på.

Å finne kandidatene med best jobbprestasjon

I rekrutteringssammenheng, hvor vi skal si noe om fremtidens jobbprestasjoner, er det en stor mengde tilfeldigheter som gjør at vi aldri vil klare å oppnå objektivt høy treffsikkerhet, uansett verktøy som brukes. Vi simulerer også at intelligensen måles med tre tester. En meget presis IQ-test, en evnetest (GMA) og en selvlaget evnetest (lavpresisjon-GMA). Evnetesten representerer en typisk test brukt i rekrutteringssammenheng og er mindre presis enn en IQ-test. Den selvlagede evnetesten har vesentlig mindre presisjon enn både IQ-testen og evnetesten. Testresultatene og den sanne intelligensen for de ti kandidatene med høyest jobbprestasjoner vises i høyre panel i Figur 1.

FIGUR 1: Simulert sammenheng mellom intelligens og jobbprestasjoner for 100 kandidater og presisjon til tre ulike tester av intelligens for toppkandidatene.

Som det også fremgår, er resultatene fra IQ-testen tett opptil kandidatens sanne intelligens, mens GMA testen varierer mer, og lavpresisjon-GMA testen har store avvik fra den sanne intelligensen. For noen kandidater er den sanne intelligensen og resultatet fra de tre testene noenlunde likt, mens for andre er det store avvik. Forskjellen mellom alle de 100 kandidatens sanne intelligens og testresultat er illustrert i venstre panel i Figur 2.

Forskjellen mellom IQ-testen og kandidatens sanne intelligens kan aksepteres på 1,6 poeng, nesten alle kandidatene er innenfor tre poeng, og den maksimale forskjellen er fem poeng. Det er mindre forskjeller mellom IQ-testen og intelligens enn det er mellom intelligens og GMA (der forskjellen er 3,4 poeng). Lavpresisjonstesten har et meget høy gjennomsnittlig forskjell på 6.1 poeng.

Resultatene viser at både GMA-testen, og lavpresisjon-GMA ikke fungerer godt som verktøy hvis formålet er å estimere kandidatens intelligens. Men dette er ikke formålet med evnetester. Formålet er å si noe om jobbprestasjonen, og siden denne er moderat assosiert med intelligens, er det viktig å ta stilling til om IQ-testen sin høyere presisjon er verdt kostnaden for å finne kandidatene med best jobbprestasjon.

Panelet til høyre i Figur 2 viser den gjennomsnittlige jobbprestasjonen til hele utvalget, samt de ti beste kandidaten rangert etter intelligens, IQ-testen, GMA-testen og lavpresisjon GMA-testen. Konfidensintervallet kan tolkes som at vi er 95 prosent sikker på at den sanne gjennomsnittlige jobbprestasjonen er innenfor intervallet.

FIGUR 2: Forskjellskåren mellom sann intelligens og tre måle av dem og den gjennomsnittlige jobbprestasjonen til hele utvalget og toppkandidatene, rangert etter intelligens/test.

Som det vises i Figur 2, har de ti toppkandidatene rangert med den sanne intelligensen høyest jobbprestasjon, men dette vet man selvsagt ikke i den virkelige verden.

Kandidatene rangert etter IQ-testen har høyest arbeidsprestasjon, sammenlignet med de to evnetestene, men forskjellene er små. IQ-testen resulterer i fem prosent bedre jobbprestasjon, sammenlignet med gjennomsnittet av alle kandidatene.

GMA-testen er fire prosent bedre og lavpresisjon GMA-testen tre prosent bedre. Den store overlappen mellom konfidensintervallene mellom toppkandidatene, rangert etter de tre testene, viser også at kan de er ganske like i jobbprestasjon. Korrelasjonen mellom prestasjoner i jobben og de tre målene på intelligens er også nærmest identiske.

Hvordan kan så store forskjeller i presisjon resultere i så små forskjeller i prediktiv kraft?

Forklaringen ligger i at jobbprestasjon ikke er tett nok knyttet til intelligens til at forskjeller i intelligensmålet skal skape store forskjeller i prediktiv presisjon. I dette avsnittet passer det fint å nevne at kostnaden for å gjennomføre en presis IQ-test er mellom 6000 og 7000 kroner, som må gjennomføres hos en autorisert psykolog og er vesentlig mer strevsomt for kandidatene, sammenlignet med evnetester. Evnetester koster en brøkdel av en IQ-test og kan ofte gjennomføres hjemme. Den økte presisjonen i en IQ-test er for de aller fleste aktører ikke verdt kostnaden. I tillegg har evnetestene en annen fordel.

En paradoksal fordel

Man kan (og bør) si til kandidatene at resultatet fra testen kun er et omtrentlig estimat av deres intelligens og at de ikke tolkes på samme måte som en IQ-test. Nøkkelen for å sikre en god kandidatopplevelse med evnetester ligger i å tydelig få frem at man ikke er så veldig interessert i den enkeltes intelligens, at dette ikke er eneste kriteriet for ansettelse og at resultatene behandles konfidensielt.

Dette er også årsaken til at resultatene fra evnetester ofte oppgis som mer brede kategorier. Det lavere presisjonsnivået er her en paradoksal fordel. Det er ikke nok presisjon til å entydig svare på mange spørsmål som: Er jeg under gjennomsnittet dum? Er jeg smartere enn venninnen min? Evnetester tar bort noen av de etiske og praktiske problemene, men beholder mesteparten av verdien til en IQ-test.

Kandidatene kan med fordel få en tilbakemelding om hvordan de gjorde det på testen, men det bør legges vekt på at resultatet kun er en omtrentlig indikasjon på kandidatens kognitive evnenivå.

Tilbakemeldingen kan også formuleres som brede kategorier, og si noe om hvilke deltester som gikk bra og mindre bra. Hvis kandidatene er mer nysgjerrig på sin egen intelligens, kan de oppsøke en nevropsykolog og ta en full IQ-test.

Kilder

Sackett, P. R., Zhang, C., Berry, C. M. & Lievens, F. (2022). Revisiting meta-analytic estimates of validity in personnel selection: Addressing systematic overcorrection for restriction of range. Journal of Applied Psychology, 107(11), 2040–2068. doi:10.1037/apl0000994

Redaksjonen anbefaler

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025