• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Gi litt mer faen – men det er ikke så enkelt

Det finnes ingen flukt fra den malstrømmen av følelser som følger med å være engasjert i verden og livet, skriver Peder Kjøs i dette utdraget av boken «Du kan få det bedre».

PEDER KJØS: Aller mest skyldes problemene våre forholdet til andre mennesker, skriver Kjøs i sin nye bok «Du kan få det bedre».. Foto:  Jenny Baksaas.

Peder Kjøs

Sist oppdatert: 07.09.23  |  Publisert: 07.09.23

Du kan få det bedre
Peder Kjøs
Kagge, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Peder Kjøs

Peder Kjøs er psykolog, kjent fra NRK-serien Jeg mot meg og NRK Radio-podkastene Hos Peder og God bedring. Han skriver også fast i VG+. Han har skrevet bøkene Vi må snakke sammen (2009) sammen med kona Hanne Weie Oddli, Opp igjen (2012) og Aldri gi opp (2019) sammen med Peter Wallace, og God pappa (2010), Berøring (2018), Angst (2019) og Alene (2020).

Sigmund Freud mente at vår søken etter lykken er forgjeves. Det er umulig å være lykkelig annet enn i korte glimt. «Livet, slik det er gitt oss, er for vanskelig.

Det gir oss så mange smerter, skuffelser og uløselige oppgaver», skriver han. Problemet er at vi drives av indre behov som kan være vanskelige å få dekket i den ytre virkeligheten.

Det er dette Freud kaller realitetsprinsippet: Omverdenen og andre mennesker tilpasser seg ikke våre behov, og konflikten mellom hva vi ønsker oss og hva som er mulig, er uløselig og frustrerer oss hele tiden.

Lidelsen truer fra alle kanter, fra den ytre verden og alle dens begrensninger, fra vår egen kropp, som er svakere og mer sårbar enn vi ønsker, og som dessuten uunngåelig forfaller og til slutt dør.

Blir ikke lykkeligere av å få barn

Aller mest skyldes problemene våre forholdet til andre mennesker, som jo har sine egne ønsker og behov, som stadig kommer i konflikt med våre. Vi prøver å løse dilemmaene ved avledning, ulike erstatninger for det vi egentlig ønsker oss, og gjennom rus, skriver Freud.

Freud er, som vi forstår, nokså dyster på dette punktet, og vi kan ikke unngå å gi ham rett i mye. Likevel er det vel ikke slik de fleste av oss opplever livet, i hvert fall ikke det meste av tiden.

Skyldes vår hverdagslige fornøydhet og tidvise optimisme da bare at vi lykkes med avledning, erstatning og rus, slik han vil mene?

De seinere eksistensialistene er noe mer optimistiske og mener at vi uansett situasjon kan oppleve mening, som er viktigere og mer varig enn lykke.

Lykkeforskningen viser for eksempel ganske entydig at vi ikke blir lykkeligere av å få barn. Foreldre oppgir tvert imot å føle seg mindre lykkelige enn de barnløse.

Men de som har barn, opplever livet som mer meningsfullt. Livet kan oppleves som svært meningsfullt selv om du ikke nødvendigvis er så veldig lykkelig.

Freud kan ha rett i at lykken er kortvarig, forbigående og ofte bygger på et visst element av selvbedrag, men jeg vil gi eksistensialistene rett i at det egentlig ikke er lykke vi søker. Vi søker noe dypere.

Vi søker mening, tilknytning til andre og den rette balansen mellom trygghet og spenning. Freud og eksistensialistene vil antakelig være enige om at vi faktisk kan komme nærmere slike mål, og at en ambisjon om evig lykke kanskje er mer til hinder enn til hjelp i dette arbeidet.

Filosofien svarer

Hva smerte og lykke er, hva de skyldes, og hvordan vi skal leve med dem, er store filosofiske spørsmål som det neppe er mulig å bli enige om noen endelige svar på. Filosofene har grovt sagt gitt to typer svar som gir to ulike typer anbefalinger om hvordan vi bør forholde oss til dem.

Den ene typen svar og anbefalinger går ut på at vi bør ta kontroll over selve følelsene av vellyst og smerte. Buddhismen, stoisismen og kristendommen er gode eksempler på en slik tilnærming.

Alle tre vil si at det er begjæret som er roten til smerten, og at målet vårt bør være å ta kontroll over begjæret.

Vi kan ikke ta kontroll over hele verden og være sikre på å få behovene våre dekket eller å unngå belastninger, men vi kan slukke begjæret i oss selv og på den måten bli lykkelige likevel.

Buddha så og erfarte at livet er smertefullt og vanskelig fordi vi hele tiden vil noe mer enn vi kan få innfridd.

Det er dette begjæret etter noe mer, heller enn mangelen i seg selv, som er kjernen til smerten. Løsningen blir derfor å begjære mindre og være mer fornøyd med livet slik det er.

Heller enn å begjære og streve bør vi søke selvinnsikt, sann forståelse og forsoning med tilværelsen slik den er. Forsoningen og friheten fra begjær kalles nirvana.

Også i stoisismen, som stammer fra antikkens Hellas og Romerriket, tenker man at opphavet til smerte er begjær.

Du har vondt fordi du vil noe og savner noe. Fred får du når du er fornøyd med det du har, og aksepterer at verden er som den er.

Du bør unngå å knytte følelser til noe du ikke har kontroll over, for disse bindingene kan gi deg smerte, hvis det går annerledes enn du håper. Idealet er å ikke la seg påvirke av følelser, siden disse svinger og er upålitelige.

I stedet bør du være fornuftig og ubekymret og møte alt med «stoisk ro».

Blir irritert og oppgitt

Hva kjenner du når du leser dette?

Selv blir jeg irritert og oppgitt over disse filosofiske retningene og de anbefalingene de gir. For meg høres nirvana og stoisk ro mest ut som likegyldighet til den verden vi lever i.

Vi vet også at de samfunnene Buddha og stoikerne levde i, var opprørende urettferdige, med sine enorme sosiale forskjeller og harde sosiale rangordner som gjorde det omtrent umulig å forbedre livet for seg selv og dem man var glad i.

Er det da greit å bare sette seg under et tre og finne ro for seg selv og koble seg ut av en slik samtid? Buddha forlot til og med kona si og sønnen sin, siden også nære forhold til andre betyr å bry seg og dermed kjenne sorg, bekymring og savn.

Helt sånn er ikke buddhismen og stoisismen ment, har jeg skjønt. Målet er ikke å bli helt likegyldig, men å få fred i sinnet ved å slippe taket i alt annet enn nettopp sinnet, siden sinnet – eller sjelen – er det eneste du virkelig kan ha kontroll over.

Som vi skjønner, deler stoikerne og buddhistene tilværelsen i to deler – den åndelige og den materielle.

Denne inndelingen, som vi finner igjen i mange andre filosofiske systemer og religioner, markerer også et skille mellom det vi kan gjøre noe med, og det som er utenfor vår kontroll.

Stoikerne kunne altså godt ha sagt som mange sier, at det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.

Kan ikke la vær å bry oss

Vi kan si det samme enda enklere: Hvis noe plager deg, så ikke bry deg om det, hvis du ikke kan gjøre noe med det. Hold fornuften ren og klar, ikke la følelser forvirre deg. Gi litt mer faen.

Men de fleste av oss klarer jo verken å skille slik eller å la være å engasjere oss. Vi føler alltid noe om det som skjer rundt oss og inni oss. Det er jo nettopp disse følelsene som gir mening og verdi til det som skjer.

Det er følelsene våre som motiverer oss. Det er den følelsesmessige betydningen som gjør noe verdt å kjempe for, å arbeide for, å beskytte eller forandre eller i det hele tatt å bry oss om.

Hvis vi lar noe bety noe for oss, betyr det at vi også kommer til å savne noe, unngå noe, ønske, avsky eller begjære noe, foretrekke, elske og ville noe framfor noe annet.

Å forsøke å skru av alt dette, eller å redusere bort store deler av det vi opplever, slik vi gjør hvis vi velger å bare følge fornuften og overse følelsene, er å fornekte det meste av livet, synes jeg.

Det kan være at vi får fred hvis vi ser bort fra alt som forstyrrer, men en sånn fred er ikke bare fred fra smerte. Det vil også være å gi avkall på ønsker, begjær, glede og håp.

Andre havner på utsiden av oss selv

Det finnes ingen flukt fra den malstrømmen av følelser som følger med å være engasjert i verden og livet.

Skillet mellom kropp og sjel, og mellom det vi kan påvirke, og det vi bare må akseptere, fører med seg en forestilling om at vi hadde hatt det bedre hvis vi bare kunne sett bort fra halvparten av oss selv og ganske mye av verden.

Hvis vi skiller så skarpt mellom et slags indre selv eller en sjel på den ene siden og kroppen og den ytre verden på den andre, kan vi heller ikke unngå at alle andre mennesker havner på utsiden av oss selv.

De havner i den delen av verden som vi ikke kan styre, og som vi derfor ikke bør gjøre vår lykke avhengig av.

Andres behov og nød, all urettferdighet og alle sosiale forhold, til og med relasjonene til våre nærmeste, har bare betydning i den grad de er potensielle kilder til smerte eller nytelse for oss selv.

Kilder

Bloom, P. (2021). What becoming a parent really does to your happiness. The Atlantic, 2. november. https://www. theatlantic.com/family/archive/2021/11/does-having- kids-make-you-happy/620576/?utm_source=twitter&utm_ medium=social&utm_campaign=share

Freud, S. (1913). On the beginning of treatment. Fra The standard edition of the complete psychological works of Sigmund Freud, Volume X11, 1958. Oversatt av James Strachey. The Hogarth Press.

Redaksjonen anbefaler

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Rettspsykiateren lar ofte tankene flyte – men ikke på tur

  • Nyheter, Pluss

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025