Mye av det som øker risikoen for demens, kan knyttes til livsstilen vår. Både røyking, høyt alkoholforbruk, fedme, ensomhet og depresjon er faktorer som har vært knyttet til dårligere hjernehelse i forskning.
Det er også en utbredt oppfatning at det å holde på med sudoku og kryssord, kan holde hjernen frisk lenger. Men ifølge en ny studie, handler ikke årsakene til demens først og fremst om for lite hjernetrim eller en usunn livsstil.
Arvelige faktorer og miljøfaktorer tidlig i livet ser ut til å ha større betydning, skal vi tro forskerne, som oppsummerer 25 år med hjerneforskning i studien.
Synlig allerede fra fødselen av
– Ulikheter som vi kan avlese i hjernen til eldre mennesker og hvor godt den fungerer, skyldes mest variasjon som har vært der fra tidlig i livet. Det dreier seg ikke om endringer i hvordan hjernen forandrer seg med alder, sier professor Kristine Beate Walhovd ved Universitetet i Oslo til Uio.no.
Hun er hovedforfatter av studien, som hun har skrevet sammen med Anders Martin Fjell og Martin Lövdén fra Göteborgs universitet.
Mange av de individuelle forskjellene i hjerne og hjernefunksjon mellom mennesker, er synlige allerede ved fødselen av, sier forskerne. Disse forskjellene er mer stabile og større enn endringer i hjernen som skjer gjennom livet, skriver Uio.no.
Forskerne påpeker at det som skjer når vi er fostre og spedbarn – når hjernen dannes – har stor betyr betydning for hvordan hjernen aldres. Det er da vi er spesielt følsomme for påvirkninger utenifra. Rusmidler, giftstoffer og manglende næring vil her være spesielt skadelig for hjernen.
Begrenset hva vi selv kan gjøre
For eksempel vil foreldres usunne livsstil ha negativ innvirkning på fosterets og spedbarnets hjerneutvikling, – og denne effekten vil være mye større enn hva vi klarer å forsinke av forfallsprosesser når vi blir eldre.
Påvirkningen av høyt alkoholforbruk og stillesitting på voksne og eldres hjernevolum, vil altså være svært liten i forhold til effektene vi finner allerede i fosterutviklingen.
Forskerne mener derfor vi ikke må overdrive betydningen av hva vil selv kan gjøre for å forebygge hjernes forfall.
– Ved å forstå effektene av tidlige faktorer, inklusive genetikk assosiert med hjerneforfall og demens, reduserer vi faren for feilaktig å tillegge alt for stor betydning til nærliggende faktorer senere i livet, sier Walhovd og Fjell til Uio.no.
Betyr ikke at tiltak i eldre år ikke nytter
I artikkelen trekker de frem flere viktige faktorer som påvirker hjernen tidlig i livet, og dermed også hvordan hjernen aldres.
Det handler blant annet om helse ved fødselen, om barnet vokser som det bør og at hjernen ikke utsettes for skadelig påvirkning under utvikling. Alt dette virker i samspill med gener og miljøet rundt oss, sier forskerne.
Forskningen er klar på at det som har mest betydning for hjernehelse gjennom livet, er det som skjer i begynnelsen.
– Det betyr ikke at vi ikke har muligheten til å påvirke noe senere i livet, eller at man ikke har nytte av tiltak i eldre år. Men man må ha et realistisk forhold til hvordan og hvor mye den enkelte har mulighet til selv å påvirke hvor frisk hjernen er i alderdommen, sier Walhovd.
Hun legger til:
– Det er alltid noe man kan forsøke å gjøre selv, og det er positivt at folk er opplyst om mulighetene for dette, men det er en fare dersom man selv føler at man til enhver tid har ansvaret for å gjøre ting riktig for å fungere normalt.
Dette betyr ikke at såkalt hjernetrim ikke virker på hjernen i eldre alder, understreker Walhovd. Hun sier til NRK at også eldre blir bedre i det de trener på, uten at det i seg selv kan holde hjernen ung og frisk.
– Løser du mye kryssord så blir du god på akkurat det, men vi kan ikke si at dette vil hindre at du får demens, sier hun.
Studien er publisert i tidsskriftet Trends in Cognitive Science.