• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

De små traumenes snikende virkning

Det er risikabelt å overse de små traumene, for hvis de ikke blir temmet, kan de føre til mange mentale og fysiske helseproblemer. Det skriver Meg Aroll i boka «Små traumer».

TOMROM: Vi har lært å ignorere de små traumene som gradvis og snikende har lagd et tomrom med understrømmer av konstant melankoli og plagsomme glimt av angst, skriver Meg Aroll i dette bokutdraget. Foto: Jenny Smith Photography

Meg Aroll

Sist oppdatert: 09.09.23  |  Publisert: 09.09.23

Små traumer
Meg Arroll
Bonnier Forlag, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Meg Aroll

Meg Arroll er en britisk psykolog og forfatter, med over 20 års klinisk og vitenskapelig erfaring, og er kjent i Storbritannia som bidragsyter i en rekke aviser, magasiner, radioprogrammer og podkaster. Hun har skrevet sju populærpsykologiske bøker.

Det er ikke noe viktig, ingen svære greier, du klarer ikke å sette fingeren på det, men likevel føler du deg «u» – utenfor, undervurdert, uelsket.

Trett, engstelig og dårlig selvtillit

Du har en bra nok familie, en ok jobb (det er tross alt bare en jobb), en grei vennegjeng. Det er mat på bordet, du har tak over hodet og du fryser ikke, så innenfor behovshierarkiet har du det helt fint. Men likevel, du føler deg ikke helt l-y-k-k-e-l-i-g. Og er ikke nettopp lykken det målet samfunnet setter opp for oss, og som blir påtvunget oss av foreldre, lærere, venner, kollegaer og nær sagt alle andre?

Det har ikke skjedd noe spesielt fælt i livet ditt, men det er nettopp det som er problemet: Vi har lært å ignorere de små traumene som gradvis og snikende har lagd et tomrom med understrømmer av konstant melankoli og plagsomme glimt av angst, alt pakket inn i en film om andres insta-perfekte liv. Det store flertallet av klientene mine har ikke opplevd noe stort traume tidlig i livet, for eksempel seksuelt misbruk eller fysisk vold, og de har verken levd i en krigssone eller mistet en omsorgsperson i barndommen. Men det er alltid noen signaler eller humper i veien som etterlater seg et inntrykk i oss.

Små sår, som vi knapt nok merker på grunn av de gjennomtrengende sosiale normene som lærer oss å «holde oss i ro og fortsette som før», samler seg opp i vår emosjonelle kjerne og blir stadig større, som kredittkortgjeld. Denne opphopningen av psykologisk slam påvirker hvor bra vi har det. Selv om den kanskje (ennå) ikke er altomfattende, føler mange av oss hvordan den gjør oss trettere, engstelige og uten selvtillit.

Høytfungerende angst og dysfunksjonell perfeksjonisme

Det er risikabelt å overse de små traumene, for hvis de ikke blir temmet, kan de føre til mange av vår tids mentale og fysiske helseproblemer. Heldigvis opplever de fleste av oss ikke tilbakevendende store traumer, eller i hvert fall ikke et sett av traumer og overgrep som kan gi opphav til sykdom. Vi kommer til å miste våre kjære, rundt halvparten av oss vil bli skilt, og mange vil få fysiske skader eller sykdommer, og det er kjent at disse store traumene kan føre til diagnostiserbare helseproblemer, som angst og depresjon. Men dette forklarer ikke det jeg ser i praksisen min hver eneste dag.

Her er det snakk om mer subtile erfaringer, som dårlige foreldre-barn-relasjoner, mobbing fra tilsynelatende venner, ydmykelser i klasserommet, manglende stabilitet på grunn av hyppig flytting (med ny skole og jobb), prestasjonskultur og konstante økonomiske problemer som får oss til å lure på om det i hele tatt er noen vits i å prøve.

Men selv om du føler deg som dritt mesteparten av tiden, er ikke livstretthet, høytfungerende angst og dysfunksjonell perfeksjonisme noe fastlegen din vil diagnostisere eller behandle. Disse passer ikke med de pene og pyntelige kriteriene man finner i de medisinske oppslagsverkene, og når legen spør deg om du har hatt noen viktige livshendelser det siste året, kan det godt hende du svarer «nei».

Vi er altså overlatt til oss selv og vår ikke-alvorligenok-, men- likevel- totalt- livsutmattende eksistens – og det er fordi vi ikke innser de små traumenes snikende virkning. Jeg foretrekker å snakke om små traumer, fordi denne ganske universelle erfaringen fortjener å bli omtalt i et helt vanlig og hverdagslig språk.

Det er de små tingene som er viktige i livet, men det er også de små og hverdagslige tingene som kveler vitaliteten og gnisten og sørger for at vi ikke får utnyttet potensialet vårt. Men hvis vi blir oppmerksomme på våre egne små traumer, kan vi dra nytte av dem ved å bygge opp en robust psykologisk immunitet som vil danne en buffer mot den ødeleggende virkningen av store, framtidige traumer.

Små traumer fra barndommen

Mye av forskningen på traumer tar for seg erfaringer tidlig i livet. Dette gir mening, ettersom de nevrale nettverkene blir dannet på denne tiden. Det som skjer med oss da, kan derfor ha svært stor effekt. Ingen kommer egentlig uskadd gjennom barndommen – og det bør vi ikke heller, ettersom disse erfaringene langt på vei gjør oss til dem vi er.

For mange er det slik at hendelser som skjedde for mange år siden, etterlater seg et merke som aldri blir borte. Her er noen få eksempler på små traumer i barndommen som kan være kjent for deg eller dem du er glad i.

Foreldrefella

De båndene vi danner til våre primære omsorgspersoner (ofte mor og far, men det kan også være fosterforeldre, tanter, onkler, eller hvem det enn måtte være som passet på oss da vi var små) skaper det vi kaller en «tilknytningsstil».

Sent på 1950-tallet og opp gjennom 1960- og 1970-tallet observerte berømte psykologer som John Bowlby og Mary Ainsworth at barn så ut til å utvikle ett av fire distinkte atferds- og temperamentmønstre som svar på omgivelsene sine. Disse tilknytningstilene har blitt studert i utallige eksperimenter som viser at hvordan en omsorgsperson reagerer på et spedbarn eller småbarn, er avgjørende for hvor trygge de føler seg i verden.

Trygg tilknytning finner vi i familier hvor barna opplever en konsistent og følsom reaksjon fra de voksne, mens en unnvikende tilknytning dannes hvis foreldrene er fjerne eller reserverte. Dette blir viktig fordi vi tar med oss disse mønstrene inn i våre voksne relasjoner. Dette er noen ganger bra, men andre ganger ikke så bra, ettersom alt annet enn trygg tilknytning (de to andre typene er ambivalent og desorganisert tilknytning) ofte leder oss inn i uheldige situasjoner som får oss til å føle oss verdiløse.

På denne måten blir små traumer videreført til de neste generasjonene. Omsorgspersonene våre kan selv ha flere små traumer som de aldri har hatt mulighet til å utforske. Eller det kan være praktiske grunner til at barn iblant kan føle seg ensomme – for eksempel at foreldrene kommer sent hjem fra jobb og de må klare seg selv i mellomtiden.

Det finnes ingen store traumer her. Mange foreldre og omsorgspersoner trenger å jobbe kveld og natt for å betale regninger og sørge for at familien har tak over hodet, ettersom levekostnadene nå er så høye i mange land. Og på denne måten skaper samfunnet små traumer for mange mennesker. Men før kritikerne begynner å anklage oss for å være overømfintlige persilleblad, vil jeg presisere at dette ikke i seg selv fører til alvorlig psykologisk uro. Men det er relevant, ettersom enkelte av disse mønstrene viser seg i voksne relasjoner – ikke bare romantiske bånd, men i vennskap og samhandling med andre.

Ved å forstå denne programmeringen kan vi begynne å forandre manuskriptet hvis det skaper problemer i livet vårt. Eller det kan hende at du og omsorgspersonene dine har helt forskjellige personligheter. Noen mennesker har foreldre som virker som de er fra en annen planet, helt ulike barna sine, som den ekstroverte pappaen som tar med sønnen sin på alle fotballkampene og speiderturene,når det eneste gutten vil er å skrive historier mens han ligger under dyna med lommelykt. Ingen vil kalle dette dårlig foreldreskap, og mange vil faktisk si at å presse barna ut av komfortsonen deres er til deres eget beste, men forskning forteller oss at dette misforholdet kan forårsake noen små skrammer i tilknytningsfølelsen vår.

I bunn og grunn dreier det seg om å føle seg elsket og akseptert for den vi er – uten forbehold. Det finnes derfor utallige subtile måter de tidlige årene kan forme oss på, og husk: Problemet er ikke at omsorgen var skjødesløs, skadelig eller «dårlig», den passet kanskje bare ikke med personligheten og temperamentet vårt. Men det er derfor det er så viktig å forstå de små traumene – selv uten at noen har gjort noe direkte galt, kan vi bli påvirket av erfaringene, sammenhengene og relasjonene våre.

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025