• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Vi må tenke nytt rundt høysensitive mennesker

«Vi har hittil lært at høysensitive har lett for å bli overstimulert, og at dette fører til uønsket oppførsel. De slutter å virke. Nyere forskning viser hvorfor understimulans er et like stort problem», skriver Sletteland.

NYTT: Trude Sletteland, nestleder i Høysensitiv Norge, skriver i dette innlegget om misoppfatninger og ny forskning om høysensitivitet. Foto: Privat.

Trude Sletteland

Sist oppdatert: 22.08.23  |  Publisert: 22.08.23

Forfatterinfo

Trude Sletteland

Trude Sletteland er høysensitivitets-coach og gründer og leder av Impulssenteret. Hun er også nestleder i Høysensitiv Norge.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens synspunkter.

Da jeg selv ble utbrent for rundt 20 år siden, var det ingen som kunne fortelle meg at jeg hadde et karaktertrekk som gjorde meg spesielt utsatt for utbrenthet. Det var heller ingen som kunne hjelpe meg å forstå at mitt behov for å gjøre noe, å legge hodet på hoggestabben for å endre på det som var galt, også var en del av min personlighet.

Forskningen viser nemlig at blant mennesker som er sensitive i en eller annen grad, er det en god del som er såpass sensitive at de slites ut av dagens samfunn. De kalles på folkemunne for høysensitive. De har noe som i medisinen kalles sensory processing sensitivity. Det er helt normalt, og ikke noe problem dersom man vet hvordan man tilpasser livet til seg selv. At noen er mer sensitive enn andre er faktisk veldig viktig for at vi skal overleve som samfunn.

Nå har nyere forskning satt søkelyset på et trekk som gjør høysensitivitet ganske ulikt det media og lærebøkene har lært oss. Endelig, sier jeg, som kjenner meg igjen i det forskningen kaller «high sensation seeker». En som søker opplevelser, endring, følelsesrush.

Dette trekket gjorde at jeg stakk nesen frem da det kokte som verst på jobben, og som startet mitt eget senter fordi jeg følte at det var akkurat det jeg manglet da jeg var utbrent. Det gjør at jeg skriver kronikker når jeg frustreres over ting som ikke virker i samfunnet. Det skulle man ikke tro at en høysensitiv person kunne gjøre, hvis man tror det man leser.

Den kreative og spenningssøkende

I en artikkel i Psychology Today forklarer psykolog og høysensitivitetsforsker Elaine Aron, PhD, at å ha begge disse trekkene kan skape utfordringer frem til du forstår dem. Dette er noe vi som forstår høysensitivitet har visst lenge, og som er grunnen til at vi ikke gir opp å snakke om det.

Forstår du hvordan du fungerer, vil du ikke gå i fellene som gjør deg syk, men finne løsninger som passer for deg. Dersom hjelpeapparatet hadde forstått det, kunne symptomer som depresjon, angst og utbrenthet blitt betydelig redusert. Dette er nemlig den gruppen som er mest utsatt.

Denne nye forskningen kunne hjulpet meg uendelig mye for 20 år siden. Tenk om jeg kunne forstått dengang hvorfor jeg måtte brenne meg på fingrene, figurativt sett, hver gang jeg opplevde at noen ble utsatt for urett. Jeg hadde sluppet langtidssykemelding, antidepressiva (som ikke virket i det hele tatt), utallige legebesøk og psykologhjelp. Jeg hadde sluppet å belaste systemet. Nyere forskning viser også at høysensitive har større sensitivitet for hjelp, altså at hjelpen virker bedre for dem enn den gjør for andre. Etter å ha jobbet med dette i femten år, kan jeg skrive under på at det stemmer.

Hadde jeg fått hjelp til å forstå dette da jeg var på bunnen, kunne jeg sluppet unna med langt mindre enn de fem årene det tok å få livet på plass igjen. Jeg gjorde det på den måten jeg forsto best, nemlig ved å prøve å endre situasjonen for andre i tilsvarende situasjon, ved å starte et kreativt senter, Impulssenteret, for mennesker som ikke får utløp for disse behovene ellers i livet. Derfor har all forskning som har kommet på dette feltet falt i svært god jord hos meg. Derfor vet jeg at det samme gjelder for veldig mange andre enn meg selv.

Mange risikerer å bli feiloppfattet

Høysensitive mennesker er forsiktige av natur. De utsetter seg ikke så lett for fare. Det tar ofte litt tid før de vet om det er trygt å gi seg ut på ting som andre gjør med største selvfølgelighet. Oppmerksomheten og fokuset på høysensitivitet har i årevis dreid seg om hva høysensitive bør unngå, men dette er altså bare halve sannheten. Hvis 50 prosent av alle høysensitive også er sensation seekers, er det mange som risikerer å bli feiloppfattet.

Den første forsiktigheten bidrar til at de blir oppfattet som forsiktige, og deres behov for å faktisk prøve seg på utfordringene kan bli neglisjert. Allerede som små barn kan de bli opplært til å tro feil om seg selv. Deres reaksjoner kan bli misforstått, og de lærer ikke å forstå egne følelser.

Nå har jeg lært meg hvordan jeg kan håndtere tilsvarende situasjoner. Jeg har lært andre hvordan de kan håndtere deres situasjoner. Ikke fordi jeg vet hvordan andre skal løse sine utfordringer, men fordi jeg forstår både høysensitivitet og high sensation seeking, både hver for seg og i kombinasjon. Når jeg forklarer dette for andre med slike trekk, skjer endringen veldig raskt.

Det er svært bemyndigende å kjenne seg selv og sine styrker og svakheter, som i dette tilfellet er akkurat det samme. Sensitivitet er en superevne som også er veldig sårbar. Derfor mener jeg det er avgjørende at helsevesenet holder seg oppdatert på denne forskningen.

Kan gi langt flere et langt bedre liv

Vi har hittil lært at høysensitive har lett for å bli overstimulert, og at dette fører til uønsket oppførsel. De slutter å virke. Denne nyere forskningen viser hvorfor understimulans er et like stort problem. Hvordan løser høysensitive mennesker sine utfordringer når de ikke blir forstått? Hvis ikke de finner sine egne metoder, blir symptomene fort noe som må behandles i helsevesenet. Egne løsninger kan være svært skadelige eller ytterst samfunnsgagnlige – en skal de få til sistnevnte, må de vite hvordan og hvorfor. De må forstå hvem de er og hvordan de virker, og de må ha redskapene.

Et av de store funnene i den siste forskningen henger godt sammen med andre forskningsresultater. Høysensitive er per definisjon kreative. En av løsningene for et godt liv som høysensitiv high sensation seeker, er å bruke kreativiteten aktivt.

Når vi nå ser at en av de virkelig virksomme løsningene er kreativitet, må vi som samfunn få ny forståelse av hva dette dreier seg om. Kreativitet har vært forsømt i skole og utdanning fordi det ikke fører til lønnet arbeid. Men mangelen på kreativ trening fører folk ut av lønnet arbeid. Kreativitet er å skape noe nytt, selv, innenfra. Den er lett tilgjengelig, gir ansvar og autonomi, glede og mening. Den gjør at vi holder oss vitale og friske. Vi skulle hatt det på blå resept, men vi må lære den fra barnsbein av.

Vi har et helsevesen som er overbelastet. Ved å forstå høysensitivitet, og at noen av oss i tillegg er high sensation seekers som må tenke før vi handler, kan vi faktisk begrense behovet for helsevesenet betydelig. Men aller best er at vi faktisk kan bidra til at mange mennesker får veldig mye bedre liv.

Redaksjonen anbefaler

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025