Betydningen av vennskap i ungdomstiden og i ung voksen-livet, og de intense relasjonene man gjerne har til sine venner i denne delen av livet, kan føre til at det å miste en nær venn i denne perioden kan bli en alvorlig og livsendrende opplevelse som har stor påvirkning på utviklingen og helsen.
Sorgen kan oppleves som sterkere etter noen år
Tapet av en nær venn kan gi både svekket mental og fysisk helse og dårligere sosial funksjon mange år etter dødsfallet, og det kan også svekke den etterlattes opplevelse av sin egen helse. Normal utvikling i denne livsperioden er kjennetegnet av relativt stabile relasjoner og sosiale nettverk, og en av måtene ungdommer definerer seg og sin identitet på, er nettopp gjennom sine relasjoner og forhold til venner. Det å miste en venn og en nær relasjon kan dermed forstyrre identitetsutviklingen.
For unge mennesker trenger ikke tiden som har gått siden dødsfallet, å ha direkte sammenheng med intensiteten i sorgen. For noen unge kan sorgen oppleves som sterkere etter at det har gått noen år siden dødsfallet, når de husker tilbake til hvordan den var.
Dette kan ha flere forklaringer. For det første kan det være at den unge idealiserer sin tidligere venn, slik at når han eller hun tenker tilbake på vennskapet, føles det som at relasjonen var dypere og at påvirkningen av at denne personen var mye sterkere enn den kanskje var. For det andre kan det være slik at når sorgen kommer litt på avstand, innser den unge hvor mye han eller hun faktisk ble påvirket av tapet, og oppfatter da effekten av tapet mer korrekt. For det tredje kan minnet om intensiteten i denne sorgen, som kanskje var det første tapet av en betydningsfull person, oppleves som sterkere når den sammenlignes med sorg som oppleves senere.
Det kan også forklares med at når man blir eldre, får man en mer moden oppfatning og forståelse av hvordan sorgen var, og hvordan man ble påvirket av den, siden man har større evne til å reflektere og være klar over betydningen av det å ha venner og relasjoner i tillegg til å vite mer om sorg og påvirkning av sorg.
Å oppleve at bestevennen dør
For unge er det viktig å ha en bestevenn – en som har en større betydning enn andre venner og kjente. Som nevnt utvikles gjerne de første dypere vennskapene i ungdomstiden, samtidig som vennskapene i denne perioden også blir mer modne. Også andre karakteristikker ved vennskap blir viktige, som gjensidig aksept, lojalitet, tillit, intimitet, støtte og hjelp.
Intensiteten i sorgen man opplever etter tapet av en nær venn, vil naturlig nok påvirkes av graden av tilknytning og kvaliteten på relasjonen man hadde til den man mistet – både ens egen og andres oppfatning av denne tilknytningen. Andres oppfatning av nærhet og kvalitet i vennskap er likevel ofte avhengig av hvor lenge vennskapet har vart. Det kan noen ganger være vanskelig at andre skal vurdere hvor sterk tilknytningen har vært, siden karakteristikker ved vennskap og hva som viktig i et vennskap, kan variere i løpet av livet.
Man kan også ha nære relasjoner til mennesker man nylig har møtt, eller aldri fysisk har møtt (som venner man kjenner gjennom internett eller gaming). Jo mer av livet man delte med denne personen emosjonelt eller fysisk, jo mer påvirket blir man av tapet og jo mer vil man merke at denne personen er borte. Om man har få (nære) venner, vil tapet av en venn påvirke livet etterpå i ekstra stor grad og kan gjøre en ekstra sårbar. Større dybde og emosjonell nærhet i forholdet man hadde til avdøde, vil mest sannsynlig føre til en sterkere sorg og høyere risiko for kompliserte sorgreaksjoner. Det er derfor viktig å se på hvordan den unge selv vurderer nærheten i relasjonen, og dersom han eller hun selv opplever å ha vært nært knyttet til avdøde, kan det forklare den høye graden av sorg og at reaksjonene er sterke.
Å oppleve at bestevennen dør vil ha mye større påvirkning på en ungdom enn å tape en man har ansett som kun en bekjent (selv om tap av alle venner selvsagt vil ha påvirkning). Selv om man har andre venner, vil bestevennen ha en rolle som er særlig vanskelig å erstatte. Det kan være lett å tenke at man aldri vil finne et nytt vennskap igjen som er like nært som det man hadde, og man kan risikere å bli skuffet når man sammenligner med andre relasjoner eller andre vennskap med det tapte. Det er likevel viktig å anerkjenne både det tidligere vennskapet med avdøde og nye vennskap – og at det å gå videre ikke betyr at man «glemmer» den døde vennen sin.
Ensomhet
Når unge mister en bestevenn, mister de en viktig del av livet sitt – en de har tilbragt mye av tiden sin med, har støttet seg til og har tullet og ledd med. Tapet merkes særlig i de dagligdagse situasjonene som man pleide å være sammen i, og i alle de småtingene man gjorde med vennen sin hver dag, for eksempel å være sammen i friminuttene på skolen eller i fritiden eller å gå ut på lørdagskvelden – eller bare det å ha noen å ringe, sende snapper og meldinger til hvis man får en nyhet man har lyst til å fortelle om, eller man opplever noe spennende.
Mange kan savne nettopp det å kunne ringe til vennen eller sende en melding, og man tar kanskje opp telefonen eller starter chatten av gammel vane, før man så husker hva som har skjedd. Det kan kanskje virke som bagateller for andre, men det er gjerne i disse situasjonene at tapet av vennen blir mest synlig, og at man blir oppmerksom på at vennen ikke lenger er der. En opplevelse av ensomhet, sårbarhet og tomhet kan oppstå. Når man ser at andre er sammen og finner på ting, blir kanskje følelsen av ensomhet og tomhet ekstra stor og kan være en konstant påminnelse om tapet. Man kjenner kanskje ekstra på følelsen av å ikke ha noen å gå til, noe man kan savne lenge etter tapet.
Å være i et vennskap med noen er en kompleks relasjon som er basert på respekt, tillit og gjensidig tiltrekning, og det innebærer en viss grad av emosjonell og instrumentell støtte. For unge, er gjerne venner en viktigere kilde til emosjonell støtte enn foreldre, og venner blir stadig mer brukt som en trygg havn og støttepersoner eller for å få bekreftelse. Når man mister sin bestevenn, mister man også sin fortrolige – den man delte sine gleder og hemmeligheter med, og den man gikk til når man hadde det vanskelig, og som man kunne betro seg til om problemer som familien ikke kunne hjelpe med.
Det er gjerne mangelen på denne støtten som man savner først når man har mistet en bestevenn; det å vite at man har noen å gå til om man skulle trenge det, er viktig. Mister man en bestevenn, er man gjerne mer ensom med sorgen sin, spesielt siden det kanskje ville ha vært denne bestevennen man normalt ville ha gått til med sine tanker og problemer og for å få trøst. Mange etterlatte venner går dermed mer alene med sorgen sin og sørger kanskje mer i isolasjon med et mindre støttenettverk til rådighet. Sosial støtte og trygghet spiller samtidig en viktig rolle i hvordan man klarer å bearbeide sorgen, og det å isolere seg sosialt kan medføre at det kan ta lengre tid å komme seg tilbake psykisk og fysisk.
Fremtidssorg
Når man mister noen man er glad i, mister man ikke bare personen, men også planene og fremtidsdrømmene man hadde sammen. Mange unge sørger også over tapet av et fremtidig vennskap med avdøde, og noe av det som kan være særlig vanskelig, er alle de tapte mulighetene og planene som ikke blir noe av. I tillegg kommer sorgen over alle smilene og latteren man ikke vil få oppleve sammen.
Når man er ung, har man et helt liv foran seg med «første ganger» og andre viktige milepæler og hendelser, som å flytte hjemmefra, ta lappen, fylle 18, få sin første jobb, gifte seg, få barn osv. Mange har også hatt felles planer og drømmer, som å reise sammen, studere sammen, flytte sammen, få barn samtidig og bli gamle sammen. Dette er livshendelser som det er fint å kunne dele med en venn, og mange kan kjenne på en «fremtidssorg» – en sorg over tapet av en felles fremtid med vennen, og at man aldri vil komme til å oppleve disse tingene sammen.
Man kan også oppleve sorg på vegne av sin venn, som aldri vil få oppleve dette. Det er derfor vanlig at sorgen føles sterkere ved spesielle dager, som skoleavslutninger, bryllup, bursdager o.l., siden man kanskje så for seg at avdøde skulle være en del av opplevelsen. Noen unge trenger en påminnelse om at det er greit å bli lei seg, selv om dette i utgangspunktet skal være fine dager.
Mange er også bekymret for at de skal glemme den de har mistet. Det kan derfor være greit å oppmuntre de unge til å snakke om fine minner og historier sånn at de kan opprettholde det gode båndet de hadde til den avdøde. Å minnes kan også ta utgangspunkt i fødselsdager eller andre minnedager, eller det kan være aktiviteter som å gå på graven. Mange bærer også med seg et minne om avdøde, for eksempel et smykke eller en figur eller lignende. I tillegg kan det være fint å prøve å holde minnet om vennen ved like gjennom å jobbe for å videreføre vennens ønsker og verdier. Mange finner derfor trøst i å engasjere seg i aktiviteter som avdøde likte og engasjerte seg i, for eksempel ved å melde seg inn i en miljøorganisasjon fordi vennen var opptatt av det. Dette kan gi en god følelse av at vennen «lever videre».
Artikkelen er et lett tilpasset utdrag fra Iren Johnsens bok Når venner dør (Gyldendal, 2023). Originalteksten inneholder også flere kilder og referanser.