Kan kunstig intelligens redde psykologisk forskning?

Dette er et fagessay.

Kunstig intelligens (KI) truer med å snu verden opp ned. Samtidig – før vi henter frem dommedagsprofetiene, la oss rette oppmerksomheten mot hvordan teknologien kan revolusjonere selve psykologifaget. Slik som kalkulatoren i sin tid gjorde hoderegning mye raskere og mer nøyaktig, så vil det komme en tid hvor KI gjør forskning – selve grunnsteinen i psykologien – raskere og bedre.

Spørsmålet vi bør stille oss er: «Hvordan kan KI brukes til å gjøre psykologifaget bedre?».

Hensikten til denne artikkelen er å utforske dette spørsmålet, og inspirere alle som er interessert i psykologi til å tenke på mulighetene som ligger foran oss.

Hvor er nyskapningene innenfor psykologi?

Siden jeg startet å studere psykologi i 2013, har jeg hatt en følelse av at metodene for å drive psykologisk forskning ikke har endret seg særlig mye. Vi bruker klassiske verktøy som spørreskjemaer, intervjuer og kvantitative analyser, samt metoder fra nærliggende fag som medisin og sosiologi. Men hvor er nyskapningen?

Personlig har det vært vanskelig å forestille seg hva psykologien kan gjøre for å ta det neste steget, og forstå mennesker enda bedre enn vi gjør i dag. Vi kan alltids utdanne bedre forskere med høyere «inter-rater reliabilitet», men dette gir ikke faget nye områder å utforske eller et bedre kart å navigere med.

Det var frem til november 2022. Da ble ChatGPT lansert. Men, en maskin som kan svare deg i tekst er faktisk ikke noe nytt – heller ikke innenfor psykologien. En av de tidligste chatbottene, ELIZA, ble utviklet i 1966 og formet til å svare som en psykoterapeut (faktisk skulle den følge Carl Rogers humanistiske terapi!). Dessverre var den en ganske dårlig psykolog, i og med at den ikke klarte å forstå konteksten til ordene i samtalen, og heller ikke klarte å lære fra disse samtalene. Det spennende nå er at dette er evner som ChatGPT i aller høyeste grad viser.

Før KI viste seg frem, var det mest spennende fremskrittet innenfor psykologi hvordan en kan kombinere stordata og algoritmer med psykologiske teorier. Et godt eksempel er fra 2015 hvor forskere kunne predikere personligheten din bedre enn venner, familie, eller til og med partneren din (Youyou, Kosinski, & Stillwell, 2015).

Den egenutviklede algoritmen var basert på kun én ting: Facebook-likes. Maskinens personlighetsvurdering var like god som en kollegas vurdering etter bare å ha fått kjennskap til 10 «likes» på Facebook. Etter 70 likes kunne den matche en venns vurdering, etter 150 likes kunne den matche en forelders vurdering, og etter 300 likes kunne modellen til og med matche en partners vurdering. Den kunne altså forutse personligheten din like godt som mennesker du bor sammen med.

Ved å integrere KI i dette kan vi forvente enda større fremskritt. La oss utforske hva som er mulig å få til i dag, og innen kort tid, innenfor fagets grunnstein: Psykologiens forskningsmetoder.

Hva du kan gjøre med KI i dag

Se for deg at du er en forsker på et universitet. Du forsker på hvordan personlighet kan predikere miljøvennlig atferd. Tidkrevende databaser som PsychInfo og PubMed er nå overflødige. Du spør rett og slett ChatGPT om relevante artikler. Du beskriver egen utdanning, kjennskap til feltet, og eget ambisjonsnivå for å få relevante artikler spesialtilpasset deg.

Føler du deg overveldet over alle artiklene? Be om et sammendrag som fokuserer på hvordan artikkelen er relevant for akkurat ditt prosjekt. Undrende over neste skritt? ChatGPT kan skissere en fireårig prosjektplan, foreslå intervensjoner, rekrutteringsmetoder, analysestrategier og til og med hvilken journal du bør publisere funnene i.

Naturligvis vil du også benytte KI-baserte verktøy i gjennomføringen av forskningen. Det finnes nå flere og flere verktøy utover ChatGPT. Når du intervjuer noen om deres miljøatferd, tar Sonix opp hele samtalen, transkriberer den til tekst, samt oppsummerer de viktigste poengene fra intervjuet. Trenger du en kort video for et eksperiment? Fortell Phenaki hva du ser for deg, for eksempel «en mann i byen som kaster søppel på gaten», og den genererer en overbevisende video. Den bruker du for å studere hvordan ulike personligheter reagerer på slik oppførsel.

Eller kanskje du bare trenger et bilde, men er verken en god fotograf eller illustratør. Her kan både Midjourney, Dalle-2, Adobe Firefly eller Stable Diffusion hjelpe deg. Beskriv innholdet, som «en mann som sykler gjennom et atomkraverk, tegnet i Edvard Munchs stil». Mulighetene er uendelige. Det er viktig å merke seg at verken filmen eller bildene er «ekte». De er ikke hentet fra internett, men er skapt der og da av KI.

Saken fortsetter under bildet.

Hva med kvaliteten på forskningen?

Samtidig som KI-verktøy i den nærmeste fremtiden vil effektivisere og forbedre forskningen i samspill med forskerne, er det verdt å merke seg hvor imponerende godt store språkmodeller som ChatGPT allerede gjør det.

Forskere fra New York og Princeton Universitet ville nemlig teste hvor god KI er på å analysere store mengder tekst (Rathje, Mirea, Sucholutsky, Marjieh, Robertson, & Van Bavel, 2023). Metoden de brukte er såkalt automatisert tekstanalyse hvor store mengder data analyseres for å vurdere hva befolkningen mener om ulike spørsmål. For eksempel om Oslofolk opplever at ordføreren der gjør en god jobb eller ei. Dataen er ofte overskrifter i aviser eller meldinger på Twitter. Deretter analyserer den om overskriftene eller tweets-ene inneholder positive eller negative følelser mot kandidaten, og hvor stor andel som er positive eller negative.

Slik kan en indirekte fange «stemningen» i befolkningen rundt ulike spørsmål. I et datasett bestående av over 35 000 tweets og overskrifter, ble ChatGPT satt til å vurdere hvilke tweets og overskrifter som inneholdt psykologiske variabler som følelser, sympati for eller imot, og grad av krenkende innhold. Dette datasettet var allerede gjennomgått av forskere, noe som ble regnet som en «fasit». Det viste seg at ChatGPT har høy grad av korrelasjon med menneskelige vurderinger (r=0.66-0.75). Derfor kan det i dag være et nyttig verktøy for forskere når tidspress og menneskelig arbeidskapasitet begrenser forskningen.

Å sette maskiner til repetitiv analyse av tekst er likevel ikke nytt i psykologien. Det har i flere år eksistert avanserte algoritmer som er blitt trent opp og justert til å prestere godt på tekstanalyse (for eksempel BERT). ChatGPT ble også målt opp mot disse. Det viste seg at den presterte «nesten like bra, eller bedre» enn eksisterende datamodeller for å analysere tekst (Rathje et al., 2023). Forskjellen var at den gjorde det uten noen form for øving eller menneskelige justeringer på forhånd. Den viser en unik evne til å løse oppgaver på en fleksibel måte. Fra deg som forsker kreves det heller ingen ferdigheter innen koding. Du kan for eksempel bare spørre «er denne tweeten negativ eller positiv».

Kan psykologien bli mindre WEIRD?

Kanskje den viktigste utviklingen fra ovennevnte studie er likevel denne: Det har minimalt å si hvilket språk overskriften eller tweeten er på. ChatGPT analyserte ikke tekst bare på engelsk, men også på åtte afrikanske språk i denne studien. Tenk hvilken fordel det kan gi psykologisk forskning at en kan analysere kryss-kulturell data i én og samme modell. Etter mange år med kritikk av at psykologien er for mye basert på populasjoner som er WEIRD (Western, Educated, Industrialized, Rich, and Democratic) kan dette være et viktig steg i riktig retning for å gjøre psykologien mer mangfoldig, inkluderende og ikke minst valid. Hvis KI kan hjelpe oss med bare denne ene konkrete utfordringen, vil den ha flyttet psykologifaget i riktig retning.

Hva kan vi gjøre med KI innen få år

• Bedre psykologiske teorier

Selv om det alltid er utfordrende å forutsi fremtiden, er det lite som tyder på at den teknologiske fremgangen vil sakke ned. Trolig har vi snart avanserte KI-modeller som kan hjelpe forskere forstå mer mangfoldige og komplekse datagrunnlag enn noensinne før. Der vi mennesker har en naturlig begrensning i å forenkle vår komplekse verden gjennom relativt enkle teorier og modeller, vil KI ikke være begrenset på samme måte.

Den neste generasjon av psykologiske teorier vil bygges på en KI uten de samme begrensningene, men som har kapasiteten til å simultant analysere et mangfold av datakilder (for eksempel video, statistikk, sms, bilder, ansiktsuttrykk fra andre, og til og med reaksjonene dine på sosiale medier) som er koblet sammen for å skape omfattende og presise psykologiske teorier. Da kan du virkelig håpe på å forstå personlighetens rolle i miljøatferd.

• En 24 timers forskningsassistent på øret

Som forsker er det trolig heller ikke lenge til du kan ha en personlig assistent på øret som kan hjelpe deg med beslutninger og vurderinger døgnet rundt. Filmen «Her» fra 2013 er verdt å se på nytt for å føle hvordan en slik verden kan bli. Produktiviteten skyter i været med en KI som forstår muntlige forespørsler, og som samtidig har evnen til å utføre disse – om det er å lage en PowerPoint-presentasjon, skrive artikkel, analysere data i Excel, eller å illustrere en hel bok.

Befinner du deg noensinne på konferanser hvor andre forskere snakker om en artikkel du aldri har hørt om? Ikke stress, bare spør assistenten på øret om å oppsummere artikkelens relevans for deg mens du tar litt frisk luft. En slik «personlig KI» vil på noen områder kunne kjenne deg bedre enn du kjenner deg selv. Ved å analysere biometriske data som søvn, øyebevegelser og hjerterytme kan den ta rollen som en KI-drevet biopsykososial observatør, som oppdager mønstre og sammenhenger mellom psykologiske tilstander, sosiale interaksjoner, og biologien din. På den måten kan den foreslå et personlig tilpasset opplegg på konferansen for deg, slik at du kombinerer nettverksbygging, faglig utvikling og hvile på en mest mulig optimal måte.

Saken fortsetter under bildet.

Underveis kan den arrangere sosiale treff med venner når du kommer hjem, samtidig som det er plass til å gjøre ferdig forskningsartikkelen til tiden. Assistenten vil med tiden ikke bare svare på e-postene dine, men også snakke direkte med andre personers KI-assistenter. På den måten kan du ende opp med å booke et møte med en relevant samarbeidspartner – uten at hverken du eller samarbeidspartneren har vært involvert i prosessen. Fordi den kjenner deg kan den booke interessante møter, finne felles interesser, og generere utkast til prosjekter med andre.

Hvordan bør psykologien møte KI-revolusjonen?

KI reiser flere spørsmål enn svar, inkludert mange etiske dilemmaer. Denne teksten prøver ikke å overbevise deg om at utviklingen hverken er positiv eller negativ. Men faktum er at unnfangelsen av KI vil endre den verden vi lever i. Derfor trenger psykologien å utforske nye forskningsspørsmål knyttet til dette (kanskje ironisk nok i synergi med KI-forbedrede forskningsmetoder). Her presenteres kort to sentrale spørsmål:

• Hvordan vil det bli å være et menneske i en tid med KI?

Vi har alltid hatt generell intelligens og kreativ tenkning som skiller oss fra maskiner. Det er på vei til å endre seg. Akkurat som under den industrielle revolusjon, er vi i fare for å bli utkonkurrert av maskiner som gjør arbeidsoppgavene raskere, billigere eller bare bedre. Da behovet for manuelt arbeid minsket, skiftet arbeidsstokken til jobber i kunnskapsøkonomien. Det er ikke like åpenbart hvor de nye jobbene skal komme fra. Det finnes ingen naturlov som sier at mennesker skal være bedre på visse oppgaver, sammenlignet med maskiner. Derfor trenger psykologien å studere hvordan mennesker reagerer på, og kan håndtere, denne potensielle omveltningen i samfunnet.

• Hvordan kan vi skape tillit til hverandre i en verden av KI?

Jo flere jobber som blir (delvis) overført til KI, desto mer av samfunnet vil inneholde KI-generert innhold. For eksempel har NRK allerede startet å inkorporere KI for å oppsummere nyhetssaker på nett. Eksperter estimerer at i 2025 vil 90 prosent av alt innhold på nett være skapt (delvis) av KI (Schick, 2022). Det er en utfordring for samfunnet vårt. Hvordan skape tillit mellom mennesker, når alt fra bilder, avisartikler, videoer og sosiale medier-kontoer opprettes og styres uten at et eneste levende menneske er involvert?

Abraham Lincoln er sitert på at «det beste med fremtiden, er at den kommer en dag ad gangen». Det er et poeng som kan være beroligende å tenke på i disse urolige tider. Men heller ikke psykologien kan stikke hodet i sanden for utfordringene KI vil gi. For selv om KI føles nytt og spennende nå, er dette bare begynnelsen. Verden kommer til å bli rarere enn vi noensinne hadde forestilt oss. La oss ta vare på mulighetene det gir.

Litteraturliste

Rathje, S., Mirea, D. M., Sucholutsky, I., Marjieh, R., Robertson, C., & Van Bavel, J. J. (2023). GPT is an effective tool for multilingual psychological text analysis.

Schick, N. (2022). 90% of online content could be ʻgenerated by AI by 2025,ʼ expert says. Yahoo! Finance.

Youyou, W., Kosinski, M., & Stillwell, D. (2015). Computer-based personality judgments are more accurate than those made by humans. Proceedings of the National Academy of Sciences, 112(4), 1036-1040.