I was wondering if after all these years you’d like to meet
To go over everything
They say that time’s supposed to heal ya
But I ain’t done much healing
Da Adeles superhit «Hello» kom ut i 2015, førte det til at haugevis av ekser tok kontakt med de gamle flammene sine (ifølge nettmagasinet The List). Det var så mange som kjente igjen følelsen av ikke å ha fått snakket ferdig om forholdet og hvorfor det ble slutt. Er det ikke utrolig hvor godt en sang kan romme så treffende beskrivelser av følelser, og hva det kan sette i gang inni oss – til og med i relasjonene våre?
Det kan være vanskelig å uttrykke følelser
Jeg kjenner flere par som sender hverandre sangtekster som en del av kommunikasjonen dem imellom. På den måten får de satt ord på noe de synes er vanskelig å si rett ut. Ja, så er det formidlet gjennom et annet menneske, men det er jo like fullt et følelsesuttrykk.
Selv har jeg benyttet meg av det meste innen ferdigproduserte budskap for å kommunisere i kjærlighetsøyemed. Vi snakker dikt (både selvskrevne og adapterte), musikk og sangtekster, filmer, kjente sitater og litteratur. Disse er blitt formidlet via brev, fax, e-post, sms, som bursdagsgave, telefonsvarerbeskjed, og til og med overbrakt via venner.
Kanskje noen synes det er feigt å kommunisere på den måten, men jeg tror at for mange er det såpass komplisert å både skulle kjenne ordentlig etter hva man føler og uttrykke det til en partner på en forståelig måte, samtidig som man er engstelig for hvordan det blir mottatt.
Men i en kjærlighetsrelasjon holder det selvfølgelig ikke å kommunisere bare gjennom andre. På barneskolen kunne du sende bestevennen din for å spørre personen du var forelsket i om kjangs, men som ung og eldre voksen må du stå i det skumle og uvisse selv, og da er det greit å ha flere kommunikasjonsmuligheter enn en treffende sangtekst, selv om det ikke skal kimses av.
Hvilken tilknytningsstil har du?
Vi vet at mange par sliter med å forstå hverandre, men vet vi noe om hvem som passer best sammen når det kommer til kommunikasjon?
– Det er vanskelig å si hvilke personer som fungerer best sammen, for det avhenger av så mye. Det vi vet er at tilknytningsstilen vår, det vil si hvordan vi forholder oss til andre, basert på tidlige erfaringer med omsorgspersoner, kan påvirke kommunikasjonen i nære relasjoner som voksne.
Den vanligste pardynamikken er at én er litt pågående og den andre litt unnvikende. På gruppenivå er kvinnene de mest pågående, men i mange forhold er det også omvendt, og blant samkjønnede par finner vi den samme dynamikken. Dessuten handler kommunikasjon om kultur, forventninger og hvor trente vi er i å snakke, men alt i alt viser parforskningen at det generelt er lettere å være sammen hvis man er litt like. Tilknytningsstilen vår påvirker altså hvordan vi kommuniserer. De fire stilene kalles pågående, unnvikende, trygg og engstelig.
Bakgrunnen for disse merkelappene finner du ofte i oppveksten, det handler om hvordan samspillet med omsorgspersonene dine har preget forholdet til deg selv og til andre mennesker. Stilene overlapper hverandre og er ikke hugget i stein, men her er en grov oversikt, slik at du kan tenke litt over hva som er din tilknytningsstil:
- Har du en pågående stil, lider du ofte av lav selvfølelse og trenger partnerens aksept for å føle deg verdifull. Det kan føre til at du blir overopptatt av partneren, for eksempel ekstremt omsorgsfull, lite selvstendig og ikke i stand til å sette egne eller respektere partnerens grenser.
- Har du en unnvikende stil, kan det være vanskelig å vise følelser og ta imot andres følelser og behov. Du stoler ikke ordentlig på andre enn deg selv.
- Har du en engstelig og usikker stil, er du stadig i beredskap fordi du sliter med å stole på både deg selv og partneren. Frykten for å bli avvist fører ofte til at du trekker deg unna.
- Har du en trygg stil, har du skutt gullfuglen – da er du i forholdsvis god balanse. Du har et positivt syn på deg selv og andre, og kan både gi og ta imot omsorg på en passe sensitiv måte.
Når to mennesker finner hverandre, kobles to av disse stilene sammen på godt og vondt. Det sier seg selv at den vanligste matchen, som er den pågående og den unnvikende stilen, kan være utfordrende. Da er vi igjen inne på viktigheten av å være i kontakt med følelsene våre, slik at vi både kan kjenne igjen hva som skjer inni oss og klare å kommunisere det til partneren.
Dette er en kunst de fleste av oss ikke mestrer når vi kaster oss ut i forelskelsen, men den gode nyheten er at det fint er mulig å jobbe med den – vi lærer og kan justere oss så lenge vi lever. Vi kan til og med skifte tilknytningsstil, selv om det krever mer arbeid enn å gå fra skinny til baggy jeans.
Vi trenger å høre til
Hvorfor er det så psykisk viktig å snakke om ting? Kan vi ikke bare godta hverandre som vi er, og ha det fint på veien?
– Ja, ville det ikke vært deilig om det var slik? Nei, dessverre, eller heldigvis vil jeg heller si, er vi mennesker så sammensatte at kjærlighetsforhold sjelden fungerer helt av seg selv. Selv det som virker helt magisk i starten, endrer seg gjerne etter hvert som forelskelsen roer seg.
Det er ikke alltid så lett å vise eller si hva vi trenger eller savner, så det å kjenne hverandre på den usagte måten er nok litt vanskelig. Når det er sagt, er ikke kommunikasjon bare verbalt, det er viktig å huske på. Når vi krangler med kjæresten, ligger som oftest disse spørsmålene i bunn: Kommer du hvis jeg trenger deg? Er du her for meg? Ser du meg og vet du hvem jeg er? Begjærer du meg? Det handler igjen om at vi trenger å høre til. Vi trenger nærhet, trygghet og anerkjennelse.
Alle mennesker kommer med egen bagasje og spesielle behov. Noen er veldig åpne, andre mer private, noen trenger mye alenetid, mens andre får energi av å være sosiale. Uansett bakgrunn, personlighet og kjønn er kommunikasjonen viktig for at forholdet skal fungere. Veldig viktig. Som regel er dårlig kommunikasjon grunnmuren i parproblemene, selv om problemet oppleves praktisk, som for eksempel en ujevn fordeling av husarbeidet.
I parterapirommet er utgangspunktet gjerne en vanskelig hendelse som nylig har skjedd mellom paret. Sammen utforsker vi situasjonen og hva som skjedde, hvilke følelser som var aktiverte og kom til overflaten, og hvilke tanker og antakelser som ble gjort. Jeg går strukturert inn og hjelper dem med å prosessere disse følelsene og gjenkjenne de ulike lagene. Målet er at vi sammen skal finne ut hvordan de kan be om det de trenger på en måte som partneren kan forstå.
Kan du gi et eksempel?
– Eva er ensom i forholdet og mistenker at Adam er lei av henne, og at hun kanskje ikke er bra nok for ham. Hun klarer ikke å fortelle det til ham fordi det vil oppleves kleint eller ydmykende. Hun vil ikke virke hysterisk eller klengete, derfor prøver hun å gjøre inntrykk på Adam ved å gjøre seg litt utilgjengelig og dermed attraktiv. Hun går ut med venninner, pynter seg, og passer på å fortelle at hun blir lagt merke til.
Adam føler at han blir tatt for gitt i forholdet. Han opplever at han gjør alt han kan for at Eva skal være fornøyd. Han rydder, har prosjekter i hagen, sorterer i boden, trener og lager middag. Men det eneste han får i retur er en sur kjæreste som bare vil være sammen med andre enn ham.
Den gjentagende krangelen utspiller seg mellom dem: Eva hakker på Adam, lurer på hvorfor han er så sur og ønsker at de skal prate mer sammen. Adam trekker seg tilbake, sier han ikke vil krangle og at han ikke er sur. Jo mer Adam trekker seg tilbake, desto mer desperat og sint blir Eva. Jo mer sint Eva blir, desto mer stille blir Adam.
Under overflaten kan det se slik ut: Jo sintere stemme Eva har, desto mer redd er hun for at Adam skal gå fra henne: «Liker du meg? Begjærer du meg? Er jeg trygg hos deg?» Jo mer Adam trekker seg bort, desto mer kjenner han seg tatt for gitt: «Anerkjenner du meg? Liker du meg? Kommer du hvis jeg trenger deg?»
– Hvorfor er det så vanskelig å kommunisere med kjæresten?
– Grunnen til at vi ofte kløner det mer til i kjærlighetslivet enn i andre relasjoner, er fordi kjæresten er viktigere for oss. Vi er glade i partneren på en annen måte. Før i tiden levde menneskene i mindre samfunn med familie og venner rundt seg, mens i dag er parforholdene mer isolerte og dermed står også mer på spill.
Når partneren får mange viktige funksjoner i livene våre, blir personen enda mer betydningsfull, og da ligger alt til rette for flere konflikter. Når vi blir redde for å miste, kjemper vi som ville dyr for å beholde, og fordi vi er forskjellige, blir det ofte krangler og uenigheter som kan slite på det emosjonelle båndet.