• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Det er en myte at ingen skal blande seg inn i en relasjon mellom to personer

Vi har rett og plikt til å involvere oss når vi opplever mennesker som ikke er gode med hverandre, skriver de to familie­terapeutene Jacob Cilius Vinsten Christiansen og Lennart Lorås i boken «Se ut!».

RELASJONER: Mange mener at relasjoner er en privatsak. Men en relasjon mellom to mennesker har som oftest store ringvirkninger for mange andre, skriver Jacob Cilius Vinsten Christiansen og Lennart Lorås i dette bokutdraget. Foto:  Leah Kelley, Pexels.

Jacob Cilius Vinsten Christiansen & Lennart Lorås

Sist oppdatert: 30.07.23  |  Publisert: 30.07.23

Se ut! Refleksjoner om relasjoner
Jacob Cilius Vinsten Christiansen & Lennart Lorås
Fagbokforlaget, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Jacob Cilius Vinsten Christiansen

Jacob Cilius Vinsten Christiansen er en dansk familieterapeut, forfatter og foredragsholder.

Lennart Lorås

Lennart Lorås er familieterapeut og professor ved Høgskulen på Vestlandet, professor II ved VID Vitenskapelige Høgskole i Oslo og gjesteprofessor ved Tavistock Clinic i Storbritannia. Hans spesialfelt er systemisk familieterapi.

I mange situasjoner mener mange av oss at våre relasjoner til andre er en privatsak. En privatsak som kun angår oss selv og den andre i relasjonen. Det er for så vidt rett, all den tid det er kun to mennesker som har direkte innflytelse på hverandre.

Og det er kun de som har direkte adgang til å vite hva som blir gjort og sagt innenfor de veggene (eller den digitale verdenen), som avgrenser det rommet relasjonen utfolder seg i.

Likevel har deres relasjon som oftest store konsekvenser for mange andre. Pårørende til begge parter, for eksempel barn, familier og venner, kan i ulik grad oppleve konsekvensene av den enkelte relasjonen.

Vi skal se nærmere på hva vår relasjon betyr for andre mennesker, og hva andre mennesker betyr for vår relasjon. Vi vil argumentere for hvorfor vårt gjensidige forhold ikke utelukkende er en privatsak som andre skal holde seg utenfor. Tvert imot. Myten som mange steder lever i beste velgående: at hva som foregår mellom to mennesker, utelukkende er deres sak, er nettopp det, bare en myte.

Hva vår relasjon betyr for andre mennesker

Vår relasjon er ikke en øy, og vår gjensidige relasjon har innflytelse på andre menneskers liv. Om det er våre barn, våre foreldre, annen nær familie eller våre venner, så betyr også den relasjonen vi er i, noe for dem. Vi påvirker alle hverandre, og vi blir påvirket av hverandre.

En av oss to forfattere har en kone som på mange måter har påvirket ham politisk. For eksempel har han alltid vært politisk bevisst, men aldri uttalt det til andre enn noen få mennesker. Hans kone er et meget politisk menneske, med mange reflekterte holdninger. Og, i kraft av dette er hans politiske bevissthet i høy grad blitt aktivert. Noen ganger er den så aktivert at han er nær ved å melde seg inn i den handlende politiske verdenen.

Hans kone er for eksempel erklært feminist. Han har alltid vært opptatt av likestilling, men ikke satt seg dypere inn i feministiske teorier og feministisk tankegods. Et engasjement han på mange måter i kraft av sin relasjon til kona må innta dersom han ønsker å være sammen med henne. Den nyervervede bevisstheten om de feministiske tilnærmingene og hans vekkede politiske glød er noe både hans familie og venner har vært vitne til. På godt og vondt.

Forfatterens (Jacob) fire sønner og datter kan ikke unngå å bli preget av hans og konens oppmerksomhet på feminisme, sexisme og kjønnsdiskurser. Hvis de ser et bilde av en meget tynn ung jente på frokostblandingen, blir for eksempel kroppsidealer for kvinner og menn diskutert.

Det snakkes om hva det betyr når noen sier: «Ta det som en mann.» Det snakkes om hvordan unge mennesker nærmer seg hverandre når de skal være kjærester. Det snakkes om hvordan man respekterer andres grenser. Alt sammen, tema som det ikke er sikkert hans sønner og hans datter i samme grad ville blitt presentert for hvis det ikke var nettopp den kvinnen han var blitt gift med. Hvem han har valgt som livsledsager, har fått og vil få kolossal betydning for barna hans.

Inntil videre i dette eksempelet har konsekvensene vært isolert til den nærmeste familien. Men det faktum at nettopp disse to fant sammen, har også fått konsekvenser for vennene deres. Vennene har opplevd at hans relasjon til denne kvinnen har ført til bedre mat, flere politiske diskusjoner og flere barn.

Alt dette er på mange måter litt trivielt og banalt. Selvfølgelig har det betydning for vennene hans at han har skapt en nær relasjon til nettopp denne kvinnen. Men det interessante er blant annet at dette gjelder for alle relasjonene hans. Hvem han er venner med, har også betydning for barna hans og hva de gir ham av både medvind og motstand.

Det får også, kanskje i små doser, men ikke desto mindre også betydning for barna hans sin måte å danne relasjoner til egne venner på. På godt og vondt er vi bundet sammen. Myten om at «vårt» forhold ikke angår andre enn oss selv, er derfor bare en myte.

I ovenstående eksempel har vi tatt utgangspunkt i vennskapsrelasjoner og parforholdsrelasjoner. Vi kunne også tatt utgangspunkt i samarbeidsrelasjoner, kollegiale relasjoner, relasjoner mellom butikkmedarbeideren og kunden i en butikk, relasjonen mellom søsken og så videre.

Felles for alle disse konstellasjonene er at den enkelte relasjon har betydning for andre. Når partneren din kommer hjem fra en tur på butikken og har opplevd seg dårlig behandlet av den ansatte, får det en betydning inn i deres relasjon. Kanskje må du trøste partneren din, kanskje skal du forsøke å roe vedkommende, eller kanskje skal du støtte ham eller henne i å klage. Hvis partneren din er blitt krenket på jobb, får dette også betydning for deres måte å være sammen på.

Selv om dere skulle velge å «stenge av» for eventuelle konsekvenser og prøve å gå raskt fremover og glemme saken, så er beslutningen også et uttrykk for en reaksjon i deres relasjon. Vi kan ikke «unnslippe» den forbindelsen vi har til hverandre.

Hva andre mennesker betyr for vår relasjon

Hvis vi snur ovenstående avsnitt litt på hodet, finner vi et annet viktig poeng også. Nettopp at andre også har betydning for vår relasjon.

At vi to forfattere, Lennart og Jacob, har en relasjon, er åpenlyst. Relasjonen består naturligvis av en felles interesse for menneskers relasjoner til hverandre, og de kontekstene som er med på å bestemme hvordan livene våre arter seg.

Utover dette har det vært noen rent fysiske årsaker til at relasjonen vår har oppstått. Vi har krysset hverandres vei på et bestemt tidspunkt i verdenshistorien, på et geografisk sted hvor vi begge inntok en eller annen form for posisjon som gjorde at vi møtte hverandre.

Alt dette kan høres tilfeldig ut, og kanskje er det også det. Men ikke desto mindre er det et hendelsesforløp som har ført til at dette fysiske møtet overhodet kunne finne sted.

Jacobs forutgående hendelsesforløp inkluderer blant annet en relasjon til en sjef, som krevde at Jacob tok en masterutdannelse for å kunne beholde jobben sin. Dette kravet, og en rekke samtaler med partner og venner om valg av masterutdannelse med mer, gjorde at Jacob endte i Oslo på masterutdannelse i familieterapi og systemisk praksis.

Man kunne startet denne fortellingen tidligere i Jacobs liv. Kanskje med den gangen han var ansatt på en kostskole1 og for første gang møtte det systemiske perspektivet.

Eller da han gikk en tur med sin venn Carsten og snakket om hvordan nettopp dette perspektivet var særlig hjelpsomt i å forstå deres egne liv. Eller kanskje enda helt tilbake til da Jacob var tre–fire år gammel, og hvor hans foreldre kranglet konstant og endte med å bli skilt i en smertefull og uforsonlig skilsmisse. Hvor lille Jacob kanskje undret seg over hvordan mennesker som hadde bestemt seg for å ta ansvar for ham, ikke klarte å snakke sammen om det.

Lennart arbeidet mange år tilbake på en familieenhet knyttet til psykisk helsevern. I forbindelse med samlivsbrudd var det i en periode krevende å skulle håndtere jobb samtidig som livet opplevdes overveldende. Sykmelding var en mulig løsning. Imidlertid syntes vanskene å bare vokse seg større når de ble «dyrket» alene i den midlertidig leide leiligheten.

Lennarts leder den gang tok ham til side for en alvorsprat og sa: «Jeg bryr meg ikke om når du kommer. Jeg bryr meg ikke om når du drar hjem. Jeg bryr meg heller ikke om hva du gjør på jobb. Men jeg vil se deg her hver eneste dag.»

Ord som fikk Lennart til å føle seg verdifull i en periode hvor han følte seg verdiløs. Ord som ga ham troen på at han kunne reise seg når han lå nede. Ord som ga ham en relasjonell erfaring han har tenkt på ukentlig siden. En erfaring som menneskene som står ham nær, stadig påvirkes av.

Poenget er at det er en lang rekke relasjonelle forbindelser som har hatt innflytelse på at nettopp Lennart og Jacob møter hverandre, og at en relasjon oppstår. De andre forbindelsene som Lennart og Jacob er en del av nå i dag, har også betydning for deres felles relasjon.

Jacob har små barn, hvilket kan sette grenser for hvor mye han kan reise. Lennart kan være involvert i mange forskjellige prosjekter med andre forfattere, hvilket gjør at han i stor grad må prioritere tiden sin.

Lennart og Jacobs relasjon har også betydning for Jacob og hans kones forhold. Når Lennart gang på gang oppfordrer Jacob til å få skrevet ferdig et bokkapittel, har det betydelig påvirkning på hvordan Jacobs kvelder med sin kone blir.

Når Jacob overskrider deadline, har det betydning på Lennarts relasjon til sin kone, ettersom han blir nødt til å arbeide på et tidspunkt da han trodde og kanskje hadde lovet sin kone at han hadde fri.

Forbindelsene er komplekse og på mange nivåer på samme tid. Hva som foregår i relasjonene mellom politikere i opposisjon og politikere i regjeringen i Danmark, har betydning for familiepolitikken i landet, som igjen har betydning for Jacob og hans kones liv og muligheter. Hvis det besluttes at bestemte ytelser reduseres eller økes, vil det bety større eller mindre press på den enkelte familie, noe som vil være med på å påvirke de enkelte relasjonene i familien.

Og hva så?

Ovenstående er kanskje på mange måter banalt og elementært. At vi har innflytelse på hverandre i komplekse mønstre og på mange ulike nivåer. Det krever at vi erkjenner at verden henger sammen på en måte hvor vår relasjon har betydning for andre mennesker og andre mennesker har betydning på vår relasjon. At vi på denne måten er relasjonelt knyttet til hverandre, betyr også at vi har ansvar for hverandres relasjoner.

På et helt grunnleggende nivå betyr det for eksempel at hvis din gode venn ikke behandler sin partner godt og anstendig, så er det ikke kun deres sak, det er også din.

Vi har rett og plikt til å snakke med vår venn om det. Vi har rett og plikt til å involvere oss når vi opplever mennesker som ikke er gode med hverandre.

Det vil ikke gi mening å si til våre venner at de ikke skal blande seg hvis de er bekymret for vår relasjon til vår partner eller våre barn. De er allerede blandet inn i det. Når vi knytter oss til hverandre, blander vi oss.

  1. «Kostskole» i dansk kontekst er en skole der barns som har vokst opp i familier med rus, fysiske og psykiske problemer og/eller omsorgssvikt, plasseres av de danske myndighetene for å gjennomføre en grunnleggende utdannelse. [↩]

Redaksjonen anbefaler

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Autistisk utbrenthet er ikke som annen utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Hvordan står det til med barn og unge i 2025?

  • Nyheter, Pluss

Da Emilie ble syk, ble mamma Lisbeth redningen: – Aldri vært så redd i hele mitt liv

  • Nyheter, Pluss

Et nytt blikk på partneren din kan gjøre deg mer fornøyd med forholdet

  • Nyheter, Pluss

Tror det er mange pårørende bak sykefraværstallet. De fleste av dem er kvinner

  • Nyheter, Pluss

Robin (17) fant fellesskapet på nett – nå har han vunnet Ibelinprisen

  • Nyheter, Pluss

Bak den usynlige ventesorgen lever et menneske i konstant beredskap

  • Nyheter, Pluss

Søvnen din henger sammen med risikoen for Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Slik kjenner du igjen narsissistisk ordsalat

  • Nyheter, Pluss

Hjernen foretrekker enkle for­klaringer, selv når komplekse svar gir bedre løs­ninger

  • Nyheter, Pluss

Mener psykologer har sviktet i møte med kunstig intelligens

  • Nyheter, Pluss

Antidepressivt legemiddel fungerer raskere enn tidligere antatt

  • Nyheter, Pluss

Hva om smerten du kjenner på, ikke betyr at noe er galt, men at hjernen prøver å beskytte deg?

  • Nyheter, Pluss

Dette er parterapeutens kjøreregler for en skikkelig god krangel

  • Nyheter, Pluss

– Psykologforeningen har sviktet oss med bachelor- og mastergrad i arbeids- og organisasjons­psykologi

  • Nyheter, Pluss

Mental Helse Ungdom mottar Ærespris

  • Nyheter, Pluss

Her blir du bedt om å beskrive noen nær deg – ved bruk av former

  • Nyheter, Pluss

Sliter du med å høre hva andre sier i bråkete rom? Det kan si noe om IQ-en din

  • Nyheter, Pluss

Kritisk til ny smerteterapi: – Risikerer å miste kontakt med kroppen

  • Nyheter, Pluss

Psykedelisk stoff kan lindre angstlidelse

  • Nyheter, Pluss

I behandlingen av ADHD finnes det et øyeblikk som sjelden blir snakket om

  • Ytringer

Halvparten av unge uføre har en nevroutviklings­forstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Dans kan lindre depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

«Something is growing» i psykologenes land

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025